Anciol Skrevet 30. mars 2012 #1 Skrevet 30. mars 2012 Gutten min på 4 1/2 kom gråtende hjem, og sa at han ikke var invitert til nabokameraten sin bursdag, mens alle de andre i nabolaget er invitert. Han er skikkelig ulykkelig og gråter. Får så vondt i hjertet mitt av dette. Blir satt tilbake til min egen barndom hvor jeg ikke ble invitert! Burde jeg ta en prat med moren hans som er naboen vår og en god venninne!
Umuriel Skrevet 30. mars 2012 #2 Skrevet 30. mars 2012 Jeg hadde nok gjort det ja. Jeg liker ikke urettferdig behandling av barn. 9
Gjest Bandit Skrevet 30. mars 2012 #3 Skrevet 30. mars 2012 Snakk med moren. Det kan hende det har vært resultatet av en krangel mellom gutta eller noe sånt. 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2012 #4 Skrevet 30. mars 2012 Hvis moren er en god venninde av deg ville jeg vel kansje forhørt meg om det kunne være en missforståelse. Hvis ikke, er det bare å lære barnet at slik er livet noen ganger... 7
sauen87 Skrevet 30. mars 2012 #5 Skrevet 30. mars 2012 Ville snakket med moren først, det kan jo være en misforståelse eller noe det andre barnet har sagt i en krangel... Hvis det virkelig er sånn at han ikke får komme ville jeg funnet på noe kjekt med ham den dagen, slik at dagen blir fin for ham også. Badeland, kino eller noe.
Gjest finpåvin Skrevet 30. mars 2012 #6 Skrevet 30. mars 2012 Det må jo være en misforståelse? Finnes det foreldre som aksepterer at en ikke er invitert?? 1
AnonymBruker Skrevet 30. mars 2012 #7 Skrevet 30. mars 2012 De må vel ha en god grunn til å ikke be han. Er han sånn som er kranglete og vill så kan jeg godt forstå at de ikke vil ha bursdagen ødelagt. 2
Anciol Skrevet 30. mars 2012 Forfatter #8 Skrevet 30. mars 2012 Nei tvert imot han er en en rolig og litt stille gutt som tenker før han snakker:) tar meg en tur ned til moren hans og tar en prat etter mine små har sovnet.
TøydukkeAnna Skrevet 30. mars 2012 #9 Skrevet 30. mars 2012 Ta en prat med mor/foreldre. Hvis alle andre ungene i nabolaget er invitert så er det utrolig dårlig gjort. Jeg fikk ikke lov til å gjøre sånn. Husker et år jeg skulle feire bursdagen min (gikk i 2. eller 4. klasse) og ville invitere alle jentene i klassen, utenom en. Da fikk jeg klar beskjed av mamma om at det var enten alle eller ingen. 4
Gjest strykebrett Skrevet 30. mars 2012 #10 Skrevet 30. mars 2012 Nei tvert imot han er en en rolig og litt stille gutt som tenker før han snakker:) tar meg en tur ned til moren hans og tar en prat etter mine små har sovnet. Gjør det, det kan jo godt hende at det var bare en glipp eller noe. Håper det
Gjest Kvikklunsj Skrevet 30. mars 2012 #11 Skrevet 30. mars 2012 Stakkars gutten din. Håper det var en misforståelse! Som noen over her sier, så er det en del av livet, men 4-5 åringer trenger ikke lære det ennå synrs jeg..
Gjest Sobril Skrevet 30. mars 2012 #12 Skrevet 30. mars 2012 Ungen min kom hjem og sa det samme. Det viste seg at invitasjonen hadde gjemt seg i ranselen.
Gjest april Skrevet 30. mars 2012 #13 Skrevet 30. mars 2012 Snakk med moren, det høres merkelig ut. Jeg var den eneste i klassen (på et lite sted) som ikke ble invitert i bursdag på barneskolen. Det var moren som hadde skrevet invitasjonene til de andre. Jeg kan den dag i dag ikke forstå at sånt går an. I dag er jeg i 30-årene, men husker dette som det var i går. Sånt setter spor. 6
Gjest Gjest Skrevet 30. mars 2012 #15 Skrevet 30. mars 2012 Sånn er livet. Det kan de lære seg. Før de lærer at det bare er å sutre til mamma så løper hun nabolaget ned og gjør seg til tema bak gardinene, i rettferdig harme for avkommet sitt... 2
Gjest Eurodice Skrevet 30. mars 2012 #16 Skrevet 30. mars 2012 (endret) Sånn er livet. Det kan de lære seg. Før de lærer at det bare er å sutre til mamma så løper hun nabolaget ned og gjør seg til tema bak gardinene, i rettferdig harme for avkommet sitt... Jeg synes du er forferdelig hard og ufølsom, det må ligge noe bak. Denne gutten er 4 1/2 år! Er det rart i at han gråter og er lei seg når alle andre og ikke han har fått innbydelse, og er det rart i at mammahjertet får vondt av ham? Endret 30. mars 2012 av Arabella 16
Loppe Skrevet 30. mars 2012 #18 Skrevet 30. mars 2012 Sånn er livet. Det kan de lære seg. Før de lærer at det bare er å sutre til mamma så løper hun nabolaget ned og gjør seg til tema bak gardinene, i rettferdig harme for avkommet sitt... Hvor kjip er du egentlig? Du virker som en skikkelig stusslig person. 12
Gjest Gjest Skrevet 30. mars 2012 #19 Skrevet 30. mars 2012 Politisk korrekt tyrraniet sier at den som ikke er enig i slike saker bør steines..! Hva om mora til den andre ikke har tenkt å be ham? Hva om hun svarer beklager men jeg har ikke plass/råd til flere, og vi har valgt ut fra de barnet mitt omgåes/liker mest. En annen gang. "Smil og døra i trynet"? Jeg hadde ikke endret mine planer fordi en eller annen unge surka seg til at mora skulle stå på døra her og sørge for at ungen ble bedt. Å akseptere at man ikke alltid får være med er en del av livet. Når venner gifter seg går man ikke på døra og tigger til seg invitasjon med "jeg tror invitasjonen min har blitt borte i posten..!" Unger er ikke skjøre små vesner som ikke tåler en normal grei forklaring at denne gangen passa det ikke. 4
Kosemose Skrevet 30. mars 2012 #20 Skrevet 30. mars 2012 Politisk korrekt tyrraniet sier at den som ikke er enig i slike saker bør steines..! Hva om mora til den andre ikke har tenkt å be ham? Hva om hun svarer beklager men jeg har ikke plass/råd til flere, og vi har valgt ut fra de barnet mitt omgåes/liker mest. En annen gang. "Smil og døra i trynet"? Er du helt uten empati? Tenker du virkelig at det er ok at alle blir bedt bortsett fra den ene, fordi de som inviterer ikke har plass eller råd? Jeg tror ikke jeg orker å prøve å forklare deg hva jeg tenker og mener om holdningen din, du trekker jo uansett "PK-kortet" så da er det vel bare å konstatere at vi er grunnleggende forskjellige og at sånne som deg er empatiløse egoister i mine øyne. Jeg hadde ikke endret mine planer fordi en eller annen unge surka seg til at mora skulle stå på døra her og sørge for at ungen ble bedt. Å akseptere at man ikke alltid får være med er en del av livet. Når venner gifter seg går man ikke på døra og tigger til seg invitasjon med "jeg tror invitasjonen min har blitt borte i posten..!" Unger er ikke skjøre små vesner som ikke tåler en normal grei forklaring at denne gangen passa det ikke. Det handler ikke om å surke seg med på noe som helst, det handler om å ikke starte mobbing og utrfysing av et enkeltbarn fra barnegruppa i en alder av fire år. 14
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå