Samvær med far

[AnonymBruker]

Er det greit at far prioriterer jobb framfor ungen(snart 3år) i den grad han gjør?

Har avtale om vanlig samvær(annenhver helg osv) 4-8,99 netter i måneden.

Men har regnet ut hvilket samvær han faktisk har og det er 1,5 netter i måneden.

Hele tiden får jeg beskjed om at "jeg kan ikke ha ungen alikevel for jeg skal på jobb" eller "jeg er syk/sliten så kan ikke ha han før neste gang"

Har ved flere anledninger gått både en og to måned uten at gutten har sett sin far.

Har vært i kontakt med helsesøster og noe som kalles støtteteam, hvor vi hadde et møte med barnefar og meg, helsesøster og en til.

Dette reagerte barnefar dårlig på, ble hissig og kjeftet mye hver gang vi snakket.

Presterte også å skjelle ut helsesøster fordi han mente at hun ikke kunne jobben sin.

Lot hele saken ligge, for da fulgte han faktisk opp de dagene han skulle, og jeg orket ikke all kjeftingen. Men dette varte bare en måned og så startet han og jobbe igjen.

Må sies at han har reisejobb, men styrer det mye selv. Kan velge om han vil ta turer osv, og til en viss grad om han skal reise ut fredag eller søndag.

Og i Alle tilfeller avlyser han samvær. Gjerne dagen før.

Og nekter å ha gutten noe mer når han faktisk er hjemme.

Har no vært i kontakt med støtteteamet igjen, for det må da være noe jeg kan gjøre?

Eller må jeg og gutten finne oss i dette ustabile samværet?

Skjønner bare ikke at fedre kan gjøre sånn, uten at det får følger.

Om det hadde vært jeg som nektet samvær hadde han hatt all lov og rett på sin side til å kreve det.

Men når Jeg krever at faren skal følge opp samvær med barnet, nei da er det ikke noe å gjøre...

[makkapakka]

du får snu på flisa og si barnefar ikke får ha ungen mer enn 1 helg i mnd. se hvordan han reagerer. Hvis det er greitt er ikke den store interessen for samvær der, kun når det passer han, da har barnet det bedre hos deg.

Jeg er avogtil plaget med en barnefar som ikke "har tid" fordi han må jobbe, men han skal i gjengjeld ha ungen alle helligdager og morsomme dager som passer faren.

Jeg bruker det mot han, sier at ungen vil faktisk ikke besøke faren, fordi samvær ikke er i rutine og barnet blir usikker og vil heller være hos mor.

[Gjest Gjest]

Er det greit at far prioriterer jobb framfor ungen(snart 3år) i den grad han gjør?

Har avtale om vanlig samvær(annenhver helg osv) 4-8,99 netter i måneden.

Men har regnet ut hvilket samvær han faktisk har og det er 1,5 netter i måneden.

Hele tiden får jeg beskjed om at "jeg kan ikke ha ungen alikevel for jeg skal på jobb" eller "jeg er syk/sliten så kan ikke ha han før neste gang"

Har ved flere anledninger gått både en og to måned uten at gutten har sett sin far.

Har vært i kontakt med helsesøster og noe som kalles støtteteam, hvor vi hadde et møte med barnefar og meg, helsesøster og en til.

Dette reagerte barnefar dårlig på, ble hissig og kjeftet mye hver gang vi snakket.

Presterte også å skjelle ut helsesøster fordi han mente at hun ikke kunne jobben sin.

Lot hele saken ligge, for da fulgte han faktisk opp de dagene han skulle, og jeg orket ikke all kjeftingen. Men dette varte bare en måned og så startet han og jobbe igjen.

Må sies at han har reisejobb, men styrer det mye selv. Kan velge om han vil ta turer osv, og til en viss grad om han skal reise ut fredag eller søndag.

Og i Alle tilfeller avlyser han samvær. Gjerne dagen før.

Og nekter å ha gutten noe mer når han faktisk er hjemme.

Har no vært i kontakt med støtteteamet igjen, for det må da være noe jeg kan gjøre?

Eller må jeg og gutten finne oss i dette ustabile samværet?

Skjønner bare ikke at fedre kan gjøre sånn, uten at det får følger.

Om det hadde vært jeg som nektet samvær hadde han hatt all lov og rett på sin side til å kreve det.

Men når Jeg krever at faren skal følge opp samvær med barnet, nei da er det ikke noe å gjøre...

Hei.

Hjemmelsgrunnlag er barneloven.

Det er ikke grunnlag for å tvinge noen å ha samvær. Dette er også uøsnkelig fagligsett foor barna da det ikke er noe å være hos noen som ikke følger avtalen.

Det du kan gjøre er å kreve barnebidrag for det fakiske samværet som finner sted. Ta det gjennom NAV.

Du kan også kreve mindre samvær for far juridiske gjennom rettsak etter først mekling.

Dine inngrep her får konsekvenser for far.

Btaler han ikke pålagt bidrag får du hjelp til innkreving gjennom NAV:

[Gjest]

Du får begynne med å ringe far utenom samværstider og si at han må ha barnet fordi du skal jobbe og se hvordan han reagerer på at du ikke holder deg til avtale :gjeiper:

Nei seriøst,kanskje dere skulle fått til en ny samværsavtale der samværene er litt sjeldnere så far kanskje klarer å følge opp avtalen?

[AnonymBruker]

Har bidrag gjennom NAV.

For når jeg tar opp dette med samvær blir han hissig og "holder igjen" bidraget. Forstår visst ikke at det ikke nytter da NAV bare krever det inn.

Har ikke orket å justere bidraget til faktisk samvær, da jeg hele tiden håper han skal ta seg sammen og faktisk begynne og prioritere barnet.

Til omverden og familien hans er han en flott pappa som forguder barnet sitt og virkelig skulle ønske han kunne hatt det mer, men stakkaren må jo jobbe.

Men når det kommer til saken har han aldri hatt barnet alene (samboeren er alltid tilstede og tar stor del når barnet er der noe som er litt betryggende faktisk.)

Og han er veldig rask med å avlyse.

Synes det bare er så feigt og litt urettferdig.

Vi var to om å få et barn, og burde være to om å oppdra det også.

Hvorfor er det sånn at ved et brudd kan den ene foreldren som ikke har omsorgen "melde seg ut" når det passer den?

Ofte brukte argumenter "Jeg må jobbe."

"Jeg har ikke TID til ha barnet"

"Jeg er sliten"

"Jeg er syk"

"Jeg skal på ferie!"

"Jeg betaler deg jo for å ha barnet" !!

Jeg har også mye å gjøre, jeg blir også syk, og jeg forsørger barnet jeg og.

Men jeg kan ikke ringe og si at "no må nesten du ha barnet for jeg er syk/opptatt"

Og nå begynner barnet å bli så stort at det forstår mer og spør hvor far er.

[Gjest]

Høres ut som dere hadde hatt godt av en samtale på familievernkontoret siden dere ikke klarer å løse dette selv? Det er veldig vanskelig både for deg og etterhvert også barnet med en far som kommer å går som han selv ønsker

[AnonymBruker]

Har hatt samtale på familieværnkontoret for et år siden.

Da ble vi enige om vanlig samvær og en/to ettermiddager i uken.

Å så lo hun damen litt hånlig og sa "ja, så kan vi jo skrive ned a far kan huske å gi beskjed når han drar på og kommer fra jobb".

For før det fikk jeg ikke beskjed når han dro/kom hjem.

Så hadde vi som sagt et møte med dette støtteteamet, sånn lavterskelstilbud de har her i kommunen, vet ikke om noen andre har hørt om det.

Det ble vi enig i at far skulle følge opp samvær selv, så jeg slapp å måtte ringe hele tiden og spørre om han hadde tenkt å ha barnet.

Og at vi kunne ha en mer flytende avtale så far kunne ha barnet mer når han faktisk va hjemme, og ikke nødvendigvis akkurat oddetallshelge osv.

Resultatet var bortimot null samvær.

Ikke hadde han barnet de helgene han skulle, og ihvertfall ikke noe utenom.

Så da ga jeg beskjed etter en stund at vi fikk gå tilbake til tidligere avtale.

Som f.eks har han hatt barnet en helg siden julen, 2 enkeltovernattinger og 2 ettermiddager.

Han har vært hjemme innimellom jobbukene, men siden det på magisk vis aldri treffer på samværshelgene tar han ikke kontakt og ber om å ha barnet noe.

[AnonymBruker]

Er det virkelig ikke noe jeg kan gjøre?

Hvordan er det mulig for ene foreldren å bare melde seg ut om det ikke er behøvelig å være forelder der og da?

[Gjest]

Det går jo ikke an å ha det slik,jeg hadde tatt en telefon til familievernkontoret og hørt hva de mente,og evt bestillt en ny time hos dem for å få en ordning på dette.Far må skjønne at barnet(og du også) trenger noe fast å forhold dere til og at har også et ansvar med å følge opp barnet sitt.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at det i en sånn situasjon er bedre at far f.eks har en helg samvær i måneden og heller håpe han holder seg til det, enn at barnet skal bli skuffet gang på gang fordi han ikke skal til pappa likevel. Hvordan noen kan få seg til å gjøre sånt mot barnet sitt er helt uforståelig. Skjønner man ikke hvor mye man sårer og ødelegger?

Nei, det burde ikke vært "lov" å oppføre seg på den måten når man har barn, men sånn er det nå engang og da må du forholde deg til det og være den beste mammaen du kan være for din sønn. Det vil han og du tjene på. Når barnefar en dag innser hva han har gjort, så er det vel antagelig forsent og da kan han bare stå der med angeren sin og innse at han har gått glipp av det beste vi har her i livet.

[AnonymBruker]

Er det virkelig ikke noe jeg kan gjøre?

Hvordan er det mulig for ene foreldren å bare melde seg ut om det ikke er behøvelig å være forelder der og da?

Det er dessverre ingen ting man kan få gjort.

Eksen min stakk av fra alt og alle etter at bruddet var et faktum, og de tre barna hans har knapt sett ham de to siste årene.

Jeg tror jeg har prøvd alle veier som finnes, men det koker alltid ned til det at han faktisk ikke har noen plikt til å se dem. Bare den j... rettigheten til å få dem servert når det måtte passe ham.

Forstå det den som kan.

[Gjest Gjest]

Er det virkelig ikke noe jeg kan gjøre?

Hvordan er det mulig for ene foreldren å bare melde seg ut om det ikke er behøvelig å være forelder der og da?

Har skevet litt tidligere i tråden at dette kan du gjøre slik jeg kjenner til dette.

Sitat:

Hei.

Hjemmelsgrunnlag er barneloven.

Det er ikke grunnlag for å tvinge noen å ha samvær. Dette er også uønskelig faglig sett for barna da det ikke er noe å være hos noen som ikke følger avtalen.

Det du kan gjøre er å kreve barnebidrag for det fakiske samværet som finner sted. Ta det gjennom NAV.

Du kan også kreve mindre samvær for far juridiske gjennom rettsak etter først mekling.

Dine inngrep her får konsekvenser for far.

Betaler han ikke pålagt bidrag får du hjelp til innkreving gjennom NAV.

Videre kan du si at du ikke ønsker ha bosted barnet. Da trer barnevernet inn i bildet og tar seg av barnet etter en del møter ovs. Først vil nok den andre forelder vurdes som bsotedsforelder om far her i ditt tilfelle ønsker.

Men tenker du neppe har lyst å dra inn barnetvernet?

Derfor om du tenker at far skal ha bosted barnet får du spørre han selv først. Fortelle at du tenker gå videre med dette enten rettens vei angånde mindre samvær for han, eller at du ikke klarer være bostedsforelder slik det er nå.

Du har muligheter ser du, men det er tunge valg for deg.

Hilsen en mann.

[Gjest Gjest]

Det er dessverre ingen ting man kan få gjort.

Eksen min stakk av fra alt og alle etter at bruddet var et faktum, og de tre barna hans har knapt sett ham de to siste årene.

Jeg tror jeg har prøvd alle veier som finnes, men det koker alltid ned til det at han faktisk ikke har noen plikt til å se dem. Bare den j... rettigheten til å få dem servert når det måtte passe ham.

Forstå det den som kan.

Det er ikke helt riktig du kan få et rettslig vedtak på at når far ikke har oppfylt samvær og barna ikke vil til far trenger de ikke dra. Men klar det krever litt av deg først med mekling å så rettsprosessen.

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre for deg selv og barnet ditt, er bare innse at slik er far.. ikke gidd å bruk energi på å få ting anderledes. Det bare tapper deg for energi som du trenger til å ta vare på deg selv og barnet.

Ingen kan dessverre tvinges til samvær..

[Gjest gjest]

Tror du bare må innse at slik er det. Desverre lite å få gjort noe med.

Hadde innkalt far til mekling og lagt frem forslag til ny avtale. Enten 1 helg i mnd eller samvær når far kunne. Har selv hatt det slik i alle år fordi jeg "tar" det barnet kan få rett og slett. Irriterende men utrolig hva en klarer venne seg til. Jeg har heller ikke bedt om ny utregning av bidrag da jeg tenker at jeg heller har barnet selv enn at faren skal ha samvær fordi han ellers må betale. Syns ikke det høres ut som et samvær som er til det beste for barnet.

Her krevde jeg først 1 gang i mnd og når det heller ikke ble fulgt opp og det bestandig måtte byttes o.l førte jeg dagbok. På FVK fikk jeg deretter medhold i at en kontrakt bare var tull og faren fikk beskjed om at han skulle være evig takknemlig for at jeg var såpass fleksibel at han bare kunne rope ut når han faktisk kunne ha samvær.

Her funker dette bra, og fører faktisk til mindre irritasjon enn tidligere. Ikke minst funker det bra for barnet som aldri opplever bli lovt noe som ikke holdes.

[Gjest Gjest]

Som du ser er det ulike privilegier..

Som foreldre med hovedomsorgen er du 100 % ansvarlig for at barnet til en hver tid har tilsyn. Du motar alt av trygd og i tillegg bidra . Og får ha det hjemmet som barnet definerer som hjemme

Som samværsforeldre har du ditt eget barn bare på besøk. Du kan melde fra at det ikke passer å ha barnet, og den andre plikter å ta seg av barnet.

Liker du ikke oppgaven din, burde du ikke tatt den. Evnt spørre om du kan bytte... Så lenge du vil ha hovedomsorgen kan du ikke klage.. Da er det din plikt 100 % av tiden, uavh av samværsprosent..

[Gjest]

Som du ser er det ulike privilegier..

Som foreldre med hovedomsorgen er du 100 % ansvarlig for at barnet til en hver tid har tilsyn. Du motar alt av trygd og i tillegg bidra . Og får ha det hjemmet som barnet definerer som hjemme

Som samværsforeldre har du ditt eget barn bare på besøk. Du kan melde fra at det ikke passer å ha barnet, og den andre plikter å ta seg av barnet.

Liker du ikke oppgaven din, burde du ikke tatt den. Evnt spørre om du kan bytte... Så lenge du vil ha hovedomsorgen kan du ikke klage.. Da er det din plikt 100 % av tiden, uavh av samværsprosent..

Nei,ærlig talt! Hva med å oppføre seg som et voksent menneske og holde avtaler og prioritere barnet sitt uavhengig av om man er bosteds eller samværforedler? Du må gjerne tro at det er mor som blir straffet om far oppfører seg slik,men til syvende og sist så er det barnet det går utover!

[AnonymBruker]

Her var løsningen å kontakte NAV og be de endre samværsfradraget. Da blei det fart i far! Dessverre har det nå gått for mange år hvor far ikke har engasjert seg i barna sine, at barna ikke orker å dra så ofte lengre. NÅ sier han at han ønsker samvær annahver helg osv som avtalt, men skjønner ikke at han er minst 5 år for seint ute!! Tidligere har han ikke engang etterlyst barna når de ikke har orket å dra...

Så min erfaring er dessverre sånn at det ikke blei fart i far før det blei snakk om kroner og ører. Trist, men sant...