Mine småsøsken og min alkoholiserte mor...

[~Frk Amalie~]

Nå vet jeg ikke min arme råd lenger! Kanskje det er noen her som kan hjelpe meg? Dette blir vanskelig for meg å skrive, kompliserte greier, men jeg får prøve. Lurte litt på om jeg skulle skrive anonymt, men jeg velger å vise hvem jeg er. Mulig jeg vil angre...

Vår familie har en laaaaang historie med barnevern, alkoholmisbruk, pillemisbruk, psykopater og andre psykiske problemer. Jeg har ikke tid og ork til å gå inn på alt, men forklarer dagens situasjon.

Min mor og mine tre søsken (5,10 og 13 år) bor 100 mil unna meg, så jeg ser dem bare til jul og sommer. Mamma er alkoholiker og manisk depressiv, og bodde inntil for 5 mnd siden sammen med faren til søsknene mine. Han har psykopatiske tendenser, og er vel mye av grunnen til at min mor er slik hun er.

For ca 5 mnd siden dro min stefar til utlandet for å ta ryggbehandling. Han kom aldri tilbake! Den eneste kontakten mine søsken har med han er noen ytterst sjeldne e-mail der han skriver at han vil at de skal bo hos han, og at det er mamma som er vanskelig. Mamma vil selvfølgelig ikke sende barna til en far som hun ikke er sikker på hvor er, har fått ny dame, og som ikke støtter dem økonomisk i det hele tatt (han er millionær). Han lover barna gull og grønne skoger, frister dem, mens mamma ikke vil. Dette setter henne i et ekstra dårlig lys hos barna.

Hun har det selvfølgelig vanskelig nå, og da tyr hun lett til flaska... Da jeg va hjemme i jula sa hun at hun hadde skjønt at hun var alkoholiker, og at hun for barnas skyld skulle være edru i jula. Jeg brukte min juleferie på å vaske huset hennes, holde humøret oppe og mekle mellom henne og hennes mor. Det endte med at vi for første gang på mange år feiret alkoholfri jul hos mormor! :D

Jeg dro tilbake til hverdagen med god samvittighet og et håp om at hun skulle klare å ta seg av barna, komme seg på beina igjen og leve sitt liv. Men den gang ei....

På nyttårsaften fikk jeg telefon fra mine småsøsken om at hun var på fylla igjen... Og slike telefoner får jeg enda nesten hver dag. De sier at hun er full når de kommer hjem fra skolen, holder det ikke i orden i huset, drar på fester og kommer hjem med "ekle ukjente menn" osv...

Dette er helt forferdelig å vite, jeg føler meg så maktesløs! Jeg vet at mamma er glad i barna, at hun er inne i en vanskelig tid, og at det kan hende at hun kommer ut av det etter en stund. Derfor kvier jeg meg for å ringe barnevernet. I tillegg vet jeg at sjansen for at hun kan ta sitt liv er stor om barna skulle bli tatt fra henne.

Jeg prater med barna hver dag og prøver så godt jeg kan å trøste dem, gi dem råd (jeg har selv bodd med henne...). Jeg har også en viss kontakt med henne, men hun sier ingenting til meg om at hun drikker. Jeg kan heller ikke si til henne at jeg vet det, da vil barna bli straffet for å ha sladret, og jeg mister tilliten hos dem. Hva skal jeg gjøre??

[Tusenfryd]

Først vil jeg bare si stakkars deg, dette må være utrolig tungt å leve med og jeg har all forståelse for at du føler deg maktesløs.

Jeg kan ikke si annet enn at du må ringe noen der hjemme som kan ta hånd om familien, og først og fremst barna. Kan ikke barna bo hos mormor en periode? Og kan ikke barnevernet, som tydeligvis kjenner dere, stille opp med litt avlastning? For ikke snakke om at din mor burde være på avrusning! Og det må hun selvsagt ville selv men det bør være mulig å få hjelp til å få henne et sted?

Jeg vet ikke annet - men har inntrykk av at du kjenner de fleste instanser godt selv. Bruk dem nå - for det de er verd. Noe må du i hvert fall gjøre!

[Tilde]

Enig med Tusenfryd, prøv det.

Forstår godt at det ikke er lett,men samtidig så vil det nok være bedre for barna,og moren din i det lange løp, om du gjør dette.

Klem til deg!

[~Frk Amalie~]

Tusen takk for råd. Mamma har ingen gode venner igjen, henger bare sammen med "alkisene i bygda" nå... Den eneste familie som er på samme sted er mormor, og hun driver butikk og har nok med sitt. Barna pleier å være hos henne av og til, men hun har ikke ork til noe mer enn det... Har litt kontakt med henne, og hun er også klar over situasjonen. Må nevnes at hun har et meget anstrengt forhold til min mor..

Jeg begynner å vurdere sterkt å ta kontakt, anonymt, med barnevernet på mandag. Gruer meg sånn at jeg får ikke sove her... Huff, kjedelig greie dette her

[Gjest Lille_my ikke pålogget]

Huff, så vondt å høre

Håper dere greier å få en ordning på dette. Å jeg håper for barnas del at du tar kontakt med barnevernet. De har ikke godt av å bo slik de bor nå.

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Kan ikke du få søskene dine til deg en liten periode da.Å få din mor på en avrusningsklinikk. Enten frivillig eller ufrivillig.Hun må jo snart inse at hun kan miste barna sine, om ikke barnevernet gjør noe med det, så kan barna når de blir større, skyve henne bort, og i verste fall hate henne for den barndommen hun har gitt de. Om ikke mormoren kan stille opp, har dere ikke andre slektninger da? Tanter og onkler? Om de ikke bor i nærheten av barna, så kan de kanskje få de til seg? Uansett du er nødt å gjøre noe for dine søskens skyld, de har rett på ett bedre liv enn dette!

Ønsker deg og dine lykke til, og håper å høre fra deg igjen om hvordan det gikk.

Mange

[Gjest Anonymous]

Din mor vil antagelig ikke slutte å drikke sånn uten videre.Disse barna kommer til å ha det slik i mange år ser det ut for meg.

Du kan spare barna for store påkjenninger ved ar du kontakter bv.

Det er fryktelig at barn skal gå opp i noe slik.

Det er din mor det gjelder og jeg skjønner du tenker på henne, men her er barna viktigst NÅ.

Din mor vil sikkert få tilbud om hjelp til drikkingen sin om bv blir koblet inn.

Har hørt flere ganger barn fortelle i voksen alder: Alle viste det, men ingen gjorde noe.Barn som har lidd seg igjennom barndommen med en alkoholisert forelder.

At evt.mormor eller andre fam.mdl skulle ha tatt ansvaret til mor ble edru,er bare å utsette et problem.Så sant de ikke gjør noe mere.

Trusler til din mor om barnevernet hjelper ikke.

Du er faktisk pliktig til å gjøre noe md sit.så lenge du vet om det. Her er det snakk om barn som lider.

Mulig du synes jeg er krass nå, men har altfor god erfaring med slike problemer.

[punkyB]

Jeg ville absolutt ta kontakt med barnevernet. Barna har garantert IKKE godt av å bo sammen med moren din som tydeligvis ikke er istand til å ta seg av dem. Barna vil med større og større sannsynlighet få problemer selv jo lenger det fortsetter slik.

Moren din må mest sannsynlig få behandling på et senter for avhengigheten.

Faren din har jo vist en ganske feig oppførsel - hjelper ikke med all verdens penger. SKal han fortsatt bo i utlandet ? For jeg vet ikke om det er noen løsning for barna å flytte dit. Men det er jo avhengig av hva de selv vil .

Ingen god situasjon dette - og jeg håper det ordner seg på et vis !!

[Gjest Poirot]

Objektiv sett bør man så absolutt kontakte barnevernet, eller ihvertfall skolen for å sikre at det er noen voksne barna stoler på som kan holde litt oppsikt.

Dine søsken kan ikke være "gisler" fordi moren din da vil få det verre. Hun risikerer å ødelegge 3 liv til om de blir. Gi søskenene dine telefonnummeret til Barnas kontakttelefon.

[Gjest Ny her inne .]

Jeg lurer på hvorfor har ikke barnevernet gjort noe før da ??

Barnevernet er der for å hjelpe så ikke nøl . Gi beskjed så fort du kan .

Du har jo levd med dette og vet vel da hva det innebærer .

Det må da være det eneste rette i den situasjonen din mor og søsken er i .

Lykke til . Håper vi får høre hvordan det går videre.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes du skal ta deg en tur til barnevernet jeg,de er ikke ute etter å ta ungene,miste dem gjør hun ikke,de er ute etter å bygge opp familier i en vanskelig livssituasjon.

Ikke vær redd i alle fall.

Men en ting bør du tenke på og det er at om hun fortsetter i flere år etter at barnevernet har vært inne med tiltak og de ser at det ikke hjelper,så kanskje barna har det best ved å bo hos andre.

Og være redd for hva som skjer med moren din skjønner jeg,men disse 3 søsknene dine bør komme først.

De er helt og holdent avhengige av en person som gir blaffen i dem.

Stakkars unger.

Å gjemme seg bak og si at situasjonen er vanskelig er heller ikke rett eller lett.

Men du er vel den eneste som kan gjøre en forbedring i 4 menneskers liv,så da er det vel ikke noe å vente på.

Du synes jeg er hard,men det er jeg ikke,jeg vokste opp med en alkoholisert far som knuste huset,drakk seg dritings 4 ganger i uke,banka kjerring og unger og fløy etter mamma med tjenestevåpenet for å skyte. Barneveret var inne i bildet i over 20 år,men gjorde de noe? NEI!

Politiet var inne i bildet,men de satt ham i arrest og kom like fort hjem igjen.

Ingen sa noen ting og hjemme hos oss var det mange barn,ja dobbelt så mange som hos din mor. Alle er tildels ødelagte i dag av piller,alkohol,nerver,psykiske sykdommer og en er død av narkotika.

Så jeg synes du skal be om hjelp til familien din og tåle det som kanskje kommer av sure miner fra moren din. Du vet deres beste,det gjør ikke hun.

Stålsett deg og ta det riktige steget.

Hadde noen sagt ifra når vi var barn så hadde kanskje alle levd,alle hadde hatt barna hjemme hos seg,ingen hadde drekki,tatt piller ,sitti i fengsel,slåss og dødd.

[Gjest Anonymous]

Du kunne ha vert min vennine. Av deres 6 barn gikk det bra med en.

[Gjest sexysadie]

Vel, jeg forstår godt hvorfor Amalie ikke kontakter barnevernet i Trondheim hvis det er der barna sokner til.

De er kjent for sin inhabilitet.

Hadde jeg vært henne hadde jeg bare hentet barna og tatt dem med hjem til meg.

[Gjest Anonymous]

Vel, jeg forstår godt hvorfor Amalie ikke kontakter barnevernet i Trondheim hvis det er der barna sokner til.

De er kjent for sin inhabilitet.

Hadde jeg vært henne hadde jeg bare hentet barna og tatt dem med hjem til meg.

Kan du ikke være litt fornuftig,du vet at det ikke hadde gått ann.

Kom med et mer ordentlig svar.

At det går ann.

Det er ikke sånn systemet og samfunnet fungerer og det vet vel du også innerst inne.

Og plutselig ta seg av 3 unger er ikke noe man tar lett på da vet du.

[~Frk Amalie~]

Huff, så vondt å høre

Håper dere greier å få en ordning på dette. Å jeg håper for barnas del at du tar kontakt med barnevernet. De har ikke godt av å bo slik de bor nå.

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Kan ikke du få søskene dine til deg en liten periode da.Å få din mor på en avrusningsklinikk. Enten frivillig eller ufrivillig.Hun må jo snart inse at hun kan miste barna sine, om ikke barnevernet gjør noe med det, så kan barna når de blir større, skyve henne bort, og i verste fall hate henne for den barndommen hun har gitt de. Om ikke mormoren kan stille opp, har dere ikke andre slektninger da? Tanter og onkler? Om de ikke bor i nærheten av barna, så kan de kanskje få de til seg? Uansett du er nødt å gjøre noe for dine søskens skyld, de har rett på ett bedre liv enn dette!

Ønsker deg og dine lykke til, og håper å høre fra deg igjen om hvordan det gikk.

Mange

Jeg er 23 år, student i Trondheim. Barna bor i nordnorge, og jeg har en leilighet på bare 50 kvadrat.... Tenkte på at jeg kunne dra nordover og ha dem hjemme i en periode, men det går ikke siden jeg studerer. Ingen i familien er på talefot med min mor siden ting er som de er. Og heller ingen som har kapasitet til å ha barna.

[Gjest sexysadie]

Kan du ikke være litt fornuftig,du vet at det ikke hadde gått ann.

Kom med et mer ordentlig svar.

At det går ann.

Det er ikke sånn systemet og samfunnet fungerer og det vet vel du også innerst inne.

Og plutselig ta seg av 3 unger er ikke noe man tar lett på da vet du.

Fullstendig klar over at det her "ikke går an".

men noen ganger må man glemme systemet og samfunnets spilleregler.

En slik handling hadde fått systemet og samfunnet til å reagere og lurt på hva foregår her.

Og kanskje gått inn for å gjøre noe konstruktivt.

Forstår du hva jeg vil hen nå?

[~Frk Amalie~]

Faren din har jo vist en ganske feig oppførsel - hjelper ikke med all verdens penger. SKal han fortsatt bo i utlandet ? For jeg vet ikke om det er noen løsning for barna å flytte dit. Men det er jo avhengig av hva de selv vil .

Vi vet ingenting om hvor lenge han blir. Ryktene går om at han har funnet ny dame der (ville være typisk han)... Jeg er redd barna kan bli sendt til han (lettvindt løsning), det ville de heller ikke ha godt av.

[~Frk Amalie~]

Jeg lurer på hvorfor har ikke barnevernet gjort noe før da ??

Barnevernet er der for å hjelpe så ikke nøl . Gi beskjed så fort du kan .

Du har jo levd med dette og vet vel da hva det innebærer .

Det må da være det eneste rette i den situasjonen din mor og søsken er i .

Lykke til . Håper vi får høre hvordan det går videre.

Barnevernet har vært inne i bildet før, barna var i fosterhjem i 2 år for noen år siden. Mamma og typen klarte å lure barnevernet til å tro at alt var blitt bedre, men så snart de kom hjem igjen var det på samme viset. De har ikke fulgt opp i det hele tatt, barnevernet i den lille bygda er helt håpløse!!! Da jeg var liten og bodde hjemme var de også inne i bildet; manglende oppfølging der også.

Jeg har faktisk inntrykk av at de er redd min stefar! Han er en liten Hitler hvis dere skjønner....

[Gjest Anonymous]

Fullstendig klar over at det her "ikke går an".

men noen ganger må man glemme systemet og samfunnets spilleregler.

En slik handling hadde fått systemet og samfunnet til å reagere og lurt på hva foregår her.

Og kanskje gått inn for å gjøre noe konstruktivt.

Forstår du hva jeg vil hen nå?

Ja jeg forstår hvor du vil hen,men det er fortsatt ikke sånn det virker.

De konsekvensene du forventer hadde aldri blitt innfridd.

Ei jeg kjenner tok med seg ungen fra en plass en gang fordi forholdene hjemme var helt fryktelige.

Ungen ble sendt hjem og denne personen ble siktet for kidnappping.

Man er nødt for å gå den rette veien og det er barnevernet.

Er man i tvil om man blir hørt,så kontakter man en advokat først.

Og utgiftene blir med stor sikkerhet dekt av det offentlige.

Ja samfunnets spilleregler og systemet er vanskelig,men vi lever i et system,et samfunn og ingen kommer unna uten å følge reglene.

Å glemme realitetene og dra dyna over hue hjelper ikke denne personen som skriver inn her og er fortvilet.

Har du noe mer produktivt å komme med så hadde det vært fint.

Det er når folk gjemmer seg vekk og ikke vil se hvordan systemet virker at slike som hennes familie og min familie gikk på donken.

Ja det er en hard verden vi lever i,det vet jo vi som har lært på den harde måte nettopp med den problemstillingen som blir beskrevet av denne fortvilte storesøsteren.

Så om folk kunne slutte å drømme og heller få opp øynene, så hadde det vært veldig bra for de som i dag er taperne og lever under uverdige forhold.

Nettopp fordi man er redd for å se så blir mange liv ødelagt,fordi man ikke skal blande seg inn eller man nekter å se og dermed ta ansvar.

[Gjest Anonymous]

HVA GJØR DU I MORGEN????

DET ER DET JEG LURER PÅ.

[Gjest Abelone]

Dette er en alvorlig sak. Du bør kontakte barneverntjenesten og fortelle alt slik du ser det. Så får de ta ansvaret derfra. Du sliter deg ut med å sitte med dette ansvaret uten å kunne gjøre noe for å forbedre situasjonen til dine søsken. Du gjør det for å hjelpe dem! Vil du ikke føle deg som et svik om du ikke gjør noe?