Hvor mye holde ut for å jobbe seg oppover?

[AnonymBruker]

Jeg har de siste nesten 10 årene jobbet i samme bedrift.

Nå har jeg endelig fått mulighet til å vise meg som en leder og virkelig vise hva jeg kan, noe som jeg anser som en stor mulighet for å jobbe meg oppover. MEN det er et stort men. Vi jobber 2 skift, og det er kun jeg som har fått det ansvaret, det andre skiftet skal "samarbeide" da lederen over der igjen mener at de skal det.

Med "samarbeide" mener jeg trekløveret kommer til å kjøre over alle andre for å få det som de vil, synes dette er ufattelig trist da jeg har en god venn som jobber på skiftet dems som jeg vet kommer til å få det tøft.

Vår forrige leder har laget ett helvete for alle som kommer etter. Han var for snill rett og slett, normale mennesker utnytter ikke ett menneskes snillhet, men det er ett trekløver på det motsatte skiftet av meg som har grovt utnyttet seg av at han er så snill, noe som igjen har gått veldig utover oss andre. De har herja og gjort akkurat som de har villet, alltid fått viljen, og mer styrt han enn han har styrt som har gjort at resten har blitt urettferdig behandlet. Som igjen har ført til at arbeidsmiljøet og motivasjon er ganske lik null.

Det at jeg fikk dette ansvaret falt trekløveret VELDIG tungt om hjertet, da jeg er på jobb for å gjøre jobben og ikke for å skravle mest mulig og gjøre minst mulig og de vet at det er sånn det kommer til å være på jobb så lenge jeg har ansvaret, de har rett og slett nesten boikotta meg. Enda de har fått beskjed om at de skal forholde seg til det jeg sier. Heldigvis så har jeg hatt en fin kommunikasjon med ledelsen og de er klar over situasjonen og jeg føler at jeg har støtten dems. Egentlig så skjønner ikke helt hvorfor jeg fikk dette ansvaret da de visste at det kom til å gjøre trekløveret forbanna, og føre til misnøye blant de.

Jeg hadde en veldig positiv innstilling til denne utfordringen, og tenkte at det kom til å gå bra. Men dessverre så har det ikke gått noe særlig bra og jeg sitter å revurderer hele greia og lurer på om jeg bare skal gå når kontrakten min utløper og ikke se meg tilbake.

Dette trekløveret er hva skal jeg si...ganske barnslig og på nivå med noe mellom barne og ungdom skole elever nivå sosialt sett.

Det har rett og slett vært en jævla krigføring på jobb. Jeg føler at alt jeg må si eller ber de om å gjøre blir rene krigføringa, da de undergraver meg så sinnssykt. Jeg er en dame med bein i nesa og lar meg egentlig ikke pille på nesa, men nå begynner jeg å bli rimelig sliten. Føler at hodet mitt har vært på jobb 24/7 siden jeg fikk dette ansvaret, og har vært så sliten.

Og nå siden jeg har en ganske feig ledelse som ikke tør å sette trekløveret på plass har det endt med at jeg kun skal være på den avdelingen jeg har ansvaret for på mitt skift kun halvparten av tiden. Jeg har sagt at jeg ikke vil ha noe ansvar for den andre avdelinga hvis jeg kun skal være der 50% av tiden siden jeg da ikke har mulighet til å ha kontroll, som f.eks hva vi trenger av rekvisita osv. Men min nærmeste leder tar meg ikke seriøst og er tydeligvis ikke så flink til å informere videre til sin nærmeste leder som er personalansvarlig, så det ble da annonsert for alle på møte istad at jeg nå har ansvaret. Dette satte meg i en veldig vanskelig situasjon da jeg egentlig er i tvil om hele greia siden jeg føler at ledelsen vingler sånn. Jeg tror at han sjefen med personal ansvar og direktøren virkelig vil gi meg mest mulig ansvar og virkelig har troa på meg, men tror at min nærmeste leder saboterer meg litt og er redd for å gi slipp på noen som helst makt, kanskje ikke bevisst, men definitivt.

Så hvor mye skal man gidde? Jeg føler at jeg er kronisk irritert og forbanna på jobb, og det er jævla slitsomt. Men jeg vet ikke om jeg burde tørre å gå fra denne sjansen. Føler endelig at etter nærmere 10 år i samme bedrift at de virkelig anser meg som en skikkelig ressurs for bedriften.

Nå vet jeg at fra etter påske vil ting bli litt bedre da den ene i trekløveret skal over på en annen avdeling.

Dette ble sikkert veldig rotete, men jeg måtte bare få lufte ut litt tanker for helt objektive folk, som forhåpentligvis har gode råd og gir meg ett tupp i stumpen i enten den ene eller den andre retningen

[AnonymBruker]

edit: Skiftet mitt fungerer faktisk veldig bra, og hadde strengt talt ikke trengt en som har ansvaret da vi er voksne mennesker som skjønner at vi er nødt til å samarbeide for at ting skal bli gjort.

Følte nesten at jeg bare måtte få med at vi kommer godt overens og at jeg har fått mye støtte fra de, så det er trekløveret samt litt feig ledelse som er problemet.