Gifte seg

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har tenkt på å gifte oss i lang tid, men vi synes det er litt vanskelig. Vi ønsker nemlig ikke særlig oppmerksomhet rundt det.

Er det frekt å gifte seg uten at noen som helst er med verken under vielsen eller på middag/fest etterpå? Hvordan ville dere ha gjort det?

Vi tenker på å dra til tinghuset og gifte oss, for så å dra på tur sammen rett etterpå. Mer enn det vet vi egentlig ikke. Vi burde vel kanskje samle nærmeste familie og venner til en middag når vi kommer hjem? Vi er begge mennesker som ikke liker å stikke oss ut og være midtpunkt.

[Gjest Tekola]

Det er så absolutt mulig å gjøre det! Er et par andre tråder rundt om på forumet her om det også

Noen vies i Sjømannskirken et sted i verden, får tatt noen fine bilder der og spiser middag med familien hjemme. Andre gifter seg på tinghuset og spiser en bedre middag. Andre igjen gifter seg i stillhet og lar det være med det. Det er helt opp til dere

[AnonymBruker]

Synes ikke akkurat det er frekt å gifte seg i all stillhet. Men jeg hadde jo blitt skuffet om en av mine beste venner eller søsken giftet seg uten å si ifra om den lykkelige begivenheten.

Mannen min og jeg giftet oss i utlandet, det var kun oss to som reiste :-) Men vi holdt det ikke hemmelig på noen måte da.

[Amens]

Siden bryllupet handler om brudeparet og skal være deres dag, så synes jeg dere kan gjør det akkurat slik dere selv vil.

Noen kommer nok til å klage, men noen kommer til klage unasett hvordan dere gjør det;)

[AnonymBruker]

deres dag og dere kan gjøre det som dere ønsker!

[AnonymBruker]

*TS*

Takk for fine svar

Tenker ikke å holde det hemmelig, men ønsker ikke å si det til noen før etter vi faktisk er gift.

Ser bare for meg at bestemor blir skuffa over at jeg ikke har kirkebryllup og middag.. Synes nesten jeg må ha middag bare for hennes skyld.

Er det vanlig å få gaver når man gifter seg uten gjester? Det ser jeg for meg må være det aller verste, å få gaver når man ikke en gang har delt hendelsen med andre. Vi har jo alt vi trenger fra før også..

[Gjest Tekola]

Vi har fått noen små gaver fra foreldres naboer og slikt, så en liten oppmerksomhet er nok ikke uvanlig.

[AnonymBruker]

Mamma og pappa gifta seg kun dem (og meg og lillebror da). De gjorde det en vanlig hverdag på tinghuset og så dro de ut å spiste etterpå. De sa i fra til foreldrene sine, tror det kan være lurt, for å unngå sure miner.

Når/hvis jeg skal gifte meg en gang vil jeg ha en enkel seremoni på tinghuset med kun nærmeste familie (foreldre, søsken og eventuelle besteforeldre) og så spise middag på restaurant eller no.

[AnonymBruker]

Vi drar til Barcelona alene, vi

Utover mødrene våre som har bedt på sine knær om å få vite det på forhånd, er det ikke absolutt ingen som vet når vi skal dra.

Har ikke planlagt noe som helst annet, kanskje en vennefest sånn i etterkant om det passer seg eigang.

[Athene]

Tenker ikke å holde det hemmelig, men ønsker ikke å si det til noen før etter vi faktisk er gift.

Bare en liten kommentar til dette. Det er to personer som må vite det -de som signerer forlovererklæringene som sendes inn sammen med prøvingspapirene, uten disse får dere ikke giftet dere. Men det er jo mulig å huke inn to venner som ikke sladrer videre.

[AnonymBruker]

Vi drar til Barcelona alene, vi Utover mødrene våre som har bedt på sine knær om å få vite det på forhånd, er det ikke absolutt ingen som vet når vi skal dra.Har ikke planlagt noe som helst annet, kanskje en vennefest sånn i etterkant om det passer seg eigang.

Det høres jo kjempefint ut

Bare en liten kommentar til dette. Det er to personer som må vite det -de som signerer forlovererklæringene som sendes inn sammen med prøvingspapirene, uten disse får dere ikke giftet dere. Men det er jo mulig å huke inn to venner som ikke sladrer videre.

Ja, vi har en liten gruppe venner vi kan velge fra som passer til formålet. Men begynner egentlig å tenke at vi også burde si det til familie først, for det kan jo hende noen blir sure om vi sier det først etterpå. I tillegg så blir det rart å komme hjem med ring på fingeren og si "ja forresten, jeg har gifta meg". Ikke lett dette..

[Brimi]

Bare en liten kommentar til dette. Det er to personer som må vite det -de som signerer forlovererklæringene som sendes inn sammen med prøvingspapirene, uten disse får dere ikke giftet dere. Men det er jo mulig å huke inn to venner som ikke sladrer videre.

Ifølge loven må man bare kjenne personene. Så man kan bruke to som du kjenner, men ingen andre i venne/familiekretsen. Ellers kan man huke tak i to fremmede og si at man kjenner dem ( hvis jeg husker riktig sa rettslære læreren dette)

[AnonymBruker]

Vi giftet oss ganske beskjedent, dvs det ble et kompromiss så nær familie (foreldre og søsken) fikk være tilstede og ble påspandert middag av oss. En perfekt dag, veldig uformelt og det gikk rolig for seg. Og det var faktisk koselig å dele dagen med de nærmeste (vi hadde først lyst til å bare være oss to + vitner).

Angående gaver så må jeg si at det skremte meg litt, vi fikk gaver fra fjern og nær. Mye mer enn jeg hadde forventet, det kom bryllupsgaver i 4-5 mnd etter bryllupet... Vi har jo så klart takket og vist at vi satte pris på det da, men tror faktisk vi ikke hadde fått så mye mer ved et stort bryllup.

[Coronas]

Bare en liten kommentar til dette. Det er to personer som må vite det -de som signerer forlovererklæringene som sendes inn sammen med prøvingspapirene, uten disse får dere ikke giftet dere. Men det er jo mulig å huke inn to venner som ikke sladrer videre.

He he dette gjorde vi. Fikk to venner som holdt tyst. Dro til tinghuset, giftet oss i vanlige klær. Dro til Thailand med brudekjole og dress. Fikk ordnet en seremoni på en øde strand med champagne og kake. Dro etterpå ut på en fin restaurant (i brude habitten, thaiene hoiet og hilste smilende) spiste flott mat og dro hjem til hotellet etterpå. Ingen visste om dette foruten våre to vitner. Selv sønnen min som ble med til Thailand for "gi bort" meg, visst ikke noe før vi var i Bangkok og fortalte det til han. Fikk sydd en dress til han der nede.

Familien til min mann ble litt sure og såret, men min familie tenkte dette er akkurat meg :gjeiper: Gaver trengte ikke vi, har det meste

Det er deres dag, deres liv og deres valg!!

Endret 21. april 2012 av Coronas

[AnonymBruker]

Gjør det slik som DERE vil ha det, ellers kommer dere til å angre på at dere feiret det på andres premisser..

[Karmosin]

Det finnes ikke frekt og det anbefales varmt.

Vi sa fra på forhånd til familie og noen venner, og det var nok ikke så lurt. Vi måtte nemlig gå med på "en liten middag" med familien etter bryllupsreisen, og det var nettopp sånt vi ville unngå. Så ble det plutselig mye mas med at venner av foreldrene våre ville gi gaver. Vi sa veldig klart fra at vi ikke ville ha noen gaver, vi hadde bodd sammen lenge og hadde alt vi trengte, men vi måtte gi oss. Det var ingen som syntes vi var frekke som stakk av, men de ville så gjerne glede oss og det ble ganske slitsomt. Tanken var jo god, men vi måtte dille med takkekort og sånt som nettopp var den gifte-seg-greia vi ikke ville ha noe av. Vi ville bare være oss to og signere papirer og være på ferie.

[UneMi]

Hvis det er det dere vil, så hvorfor ikke

Mamman min og stefaren min var i nordnorge å besøker familien og venner av stefaren min. En dag ringer mamma å spør så fint. Vet du hvor jeg er? Ja, du er vel i Honningsvåg eller Alta... Ja, jeg er langt inni fjellet, sier hun. Jeg har giftet meg!!

Jeg ble rimelig sjokka kan man si, men mamma og stefaren min hadde altså reist til nordkapp med et vennepar, for å gifte seg. Det var planlagt lenge, men ingen visste det.

De hadde begge vært gift før, så de ønsket ikke noe stort bryllup, som er fult forståelig. De fikk det bryllupet de ønsket seg. Hele dagen var perfekt. Jeg giftet meg et halv år etter mamma, på sommeren, og et par måneder etter det igjen, samlet mamma og stefaren min venner og familie på reker og vin i hagen. De satte opp "telt" i hagen, pyntet med lys, tepper og alt annet, og feiret.

Et helt annet bryllup enn hva vi hadde, men akkurat sånn de ønsket det. Ble mye urelevant info her, hehe, men poenget var: Er det det dere vil, så hvofor ikke. Hvis dere finner ut at dere vil invitere noen på sommergrilling, ut å spise eller noe helt anet, gjør dere det. Gjør det dere ønsker:D

Broren til mannen giftet seg også helt plutselig, uten noen fest. Mora hans ble litt lei seg, siden hun ikke fikk oppleve sin første sønns bryllup. Det var det som var deres ønske, så de har full rett til det.

Søskenbarnet mitt og kona gifet seg også plutselig. De ville være gift før barnet kom, så de gjorde nettopp det. De skulle senere samle sammen familie for feiring, men pga saker og ting ble det ikke noe av. Familien våres ordnet derfor til et overraskelses-bryllup. Rettere sagt, feiring. De fikset og ordnet med koldtbord, inviterte det nygifta paret, og de fikset hele lokalet uten at de visste noe.

Det er fult mulig! GO FOR IT. Gift dere, reis på ferie. Tenk så deilig. Dere kan si ja, så kan dere dra på bryllupsreise. Alt uten stress og mas fra andre om det ene og det andre. Det koster heller ingenting å gifte seg i tinghuset, så det kan dere jo igrunnen gjøre akkurat når det passer dere, så lenge vigselspapirene er i orden :D Lykke til med valget. Nå skal jeg runde av, før jeg trår laaaangt over streken