Ble ikke spurt om å være fadder...

[Gjest Litt_trist]

Jeg har en bror som er noen år yngre enn meg. Vi har ikke flere søsken. Jeg har alltid oppfatter det slik at vi har et godt forhold, det samme har jeg til min svigerinne. Flott jente som jeg liker godt og jeg tror hun liker meg.

For noen år siden fikk de sitt første barn. Jeg håpet innerst inne at jeg (og min daværende mann) ble spurt om å være fadder, men det ble vi ikke. Det ble derimot et av hennes søsken med ektefelle + et vennepar. Egentlig var jeg ikke så veldig overrasket, min bror og min mann var veldig forskjellig og gikk ikke så veldig godt overens (uten at de på noen måte var uvenner).

Nå har de fått nr 2. Jeg er blitt skilt (plutselig og brutalt) og vært gjennom en tung tid. Det vet min bror og både han og hans samboer har hjulpet meg og støttet med det siste året. Jeg tenkte at de kanskje nå ville be meg være fadder, men nei. Igjen ble et søsken av min svigerinne + et vennepar spurt. Og denne gangen ble jeg faktsik lei meg.

Men uansett, jeg har to nydelige tanteunger som jeg har et godt forholdt til. Så kommer selve spørsmålet: Jeg er fadder til to av min xmanns søskens barn. Fra de var døpthar jeg spart et lite beløp på hver av dem hver eneste måned som jeg har tenkt at de skal få i konfirmasjonsgave. Det har jeg tenkt å gjennomføre til tross for skilsmissen.

Dersom jeg hadde vært fadder på en av min brors barn så hadde jeg gjort det samme for begge ungene hans. Men blir det helt feil å gjøre det når man ikke er fadder? Et lite beløp som kr. 10,- pr måned vil vokse til flere tusen til barnet blir konfirmant. Vil det bli oppfattet som rart og stormannsfære dersom en "vanlig" tante gir en slik gave?

[AnonymBruker]

Jeg har en bror som er noen år yngre enn meg. Vi har ikke flere søsken. Jeg har alltid oppfatter det slik at vi har et godt forhold, det samme har jeg til min svigerinne. Flott jente som jeg liker godt og jeg tror hun liker meg.

For noen år siden fikk de sitt første barn. Jeg håpet innerst inne at jeg (og min daværende mann) ble spurt om å være fadder, men det ble vi ikke. Det ble derimot et av hennes søsken med ektefelle + et vennepar. Egentlig var jeg ikke så veldig overrasket, min bror og min mann var veldig forskjellig og gikk ikke så veldig godt overens (uten at de på noen måte var uvenner).

Nå har de fått nr 2. Jeg er blitt skilt (plutselig og brutalt) og vært gjennom en tung tid. Det vet min bror og både han og hans samboer har hjulpet meg og støttet med det siste året. Jeg tenkte at de kanskje nå ville be meg være fadder, men nei. Igjen ble et søsken av min svigerinne + et vennepar spurt. Og denne gangen ble jeg faktsik lei meg.

Men uansett, jeg har to nydelige tanteunger som jeg har et godt forholdt til. Så kommer selve spørsmålet: Jeg er fadder til to av min xmanns søskens barn. Fra de var døpthar jeg spart et lite beløp på hver av dem hver eneste måned som jeg har tenkt at de skal få i konfirmasjonsgave. Det har jeg tenkt å gjennomføre til tross for skilsmissen.

Dersom jeg hadde vært fadder på en av min brors barn så hadde jeg gjort det samme for begge ungene hans. Men blir det helt feil å gjøre det når man ikke er fadder? Et lite beløp som kr. 10,- pr måned vil vokse til flere tusen til barnet blir konfirmant. Vil det bli oppfattet som rart og stormannsfære dersom en "vanlig" tante gir en slik gave?

Nei, 10kr pr måned vil ikke vokse til flere tusen til konf alder.. Faktisk:

10x12= 120kr i ÅRET.

120krx15år: 1800kr eller noe sånt?

[Gjest Litt_trist]

Nei, 10kr pr måned vil ikke vokse til flere tusen til konf alder.. Faktisk:

10x12= 120kr i ÅRET.

120krx15år: 1800kr eller noe sånt?

Har du hørt om noe som heter renter...? Med litt rente blir det over 2000,- som i mine øyne er flere tusen kroner.

[AnonymBruker]

Nesj, drit i det, konfirmasjon er bare tull uansett. Gi det du gir dine andre tantebarn og sett stas på barna til foreldrene som spurte deg om å være fadder. Hvis du gjør dette til fadderbarna dine er det plutselig ikke like spesielt lenger, da du gir det samme til alle andre. Med renter blir den summen der muligens 2000 kr eller noe, ikke mye med andre ord.

[AnonymBruker]

Nesj, drit i det, konfirmasjon er bare tull uansett. Gi det du gir dine andre tantebarn og sett stas på barna til foreldrene som spurte deg om å være fadder. Hvis du gjør dette til fadderbarna dine er det plutselig ikke like spesielt lenger, da du gir det samme til alle andre. Med renter blir den summen der muligens 2000 kr eller noe, ikke mye med andre ord.

Mente konfirmasjonsgaver

[AnonymBruker]

Det er dine tanteunger, ville ikke sett på det som noe rart om du har lyst å gjøre noe sånt.

Jeg har 6 tantebarn fordelt på to søsken. Jeg er fadder til to av ungene til hun ene søsteren min og samboeren min er fadder til en av hennes barn. Min andre søster derimot er av den oppfatningen siden jeg ikke ville ha barn liker jeg ikke barn, punktum! Så der er jeg ikke fadder til noen, hun andre søsteren min er derimot. Hun om det.

Jeg gir ikke noe ekstra til de jeg er fadder til enn til de jeg ikke er fadder til. Jeg behandler alle likt og er glad i de alle.

Som AB #2 skrev så vokser nok ikke 10kr i mnd til helt store beløpet til de blir konfimert, med mindre du har en helt sinnsykt god rente i banken din.

[AnonymBruker]

Har du hørt om noe som heter renter...? Med litt rente blir det over 2000,- som i mine øyne er flere tusen kroner.

Ja, med beste rente på 3.50% blir det vel akkurat 2050kr eller noe? BIG DEAL.

[AnonymBruker]

Nesj, drit i det, konfirmasjon er bare tull uansett. Gi det du gir dine andre tantebarn og sett stas på barna til foreldrene som spurte deg om å være fadder. Hvis du gjør dette til fadderbarna dine er det plutselig ikke like spesielt lenger, da du gir det samme til alle andre. Med renter blir den summen der muligens 2000 kr eller noe, ikke mye med andre ord.

Blir virkelig 2000,- i konfirmasjonsgave fra enten fadder eller tante/onkel betraktet som Ikke mye"? Hva i all verden gir dere?

[AnonymBruker]

Blir virkelig 2000,- i konfirmasjonsgave fra enten fadder eller tante/onkel betraktet som Ikke mye"? Hva i all verden gir dere?

Det er ikke snakk om hvor mye man gir, men at ts beskriver 2000kr som flere tusen, og vi påpeker at det er ikke mye.

et par tusen = 2000kr og rundt der

flere tusen = ja, flere tusen, 3-4000 og opp

[AnonymBruker]

Jeg synes forøvrig ikke at det rart de ikke spør en som er skilt om hun vil være fadder.

For når man er fadder så vil vel det si at man skal ta vare på ungene om foreldre av en eller annen grunn dør og ikke kan det selv?

Da foretrekker de vel kanskje et etablert par som har bedre forutsetninger for å gi barna et stabilt miljø. Nå tenker jeg på økonomi f.eks.

[AnonymBruker]

Ja, med beste rente på 3.50% blir det vel akkurat 2050kr eller noe? BIG DEAL.

Det er kanskje ikke så mye som ts fikk det til å høres ut som i hovedinnlegget, men det er da likevel en stor nok sum! Jeg synes det er flott jeg, ts. Og så synes jeg du skal si til din bror i en munter tone at du håper du får være fadder til nestemann.

[AnonymBruker]

Jeg synes forøvrig ikke at det rart de ikke spør en som er skilt om hun vil være fadder.

For når man er fadder så vil vel det si at man skal ta vare på ungene om foreldre av en eller annen grunn dør og ikke kan det selv?

Da foretrekker de vel kanskje et etablert par som har bedre forutsetninger for å gi barna et stabilt miljø. Nå tenker jeg på økonomi f.eks.

Å være fadder gir ingen juridiske rettigheter eller plikter overfor barnet.

[AnonymBruker]

Jeg synes forøvrig ikke at det rart de ikke spør en som er skilt om hun vil være fadder.

For når man er fadder så vil vel det si at man skal ta vare på ungene om foreldre av en eller annen grunn dør og ikke kan det selv?

Da foretrekker de vel kanskje et etablert par som har bedre forutsetninger for å gi barna et stabilt miljø. Nå tenker jeg på økonomi f.eks.

Å være fadder i dag er vel bare symbolsk?

[AnonymBruker]

det er bare din svigerinnes familie som blir spurt om å være fadder for din brors barn? ja er typisk det....

[AnonymBruker]

Å være fadder har ingenting med å skulle ta over omsorgen om foreldrene dør å gjøre. Som fadder lover man å hjelpe til med at barnet vokser opp i kristen tro. Dåp er påtvingte greier som få egentlig "står for". Selvom jeg selv absolutt har en tro (jeg tror ikke på særlig mye av bibelen (tror mye er oppdiktet), men jeg tror på høyere makter, kort fortalt), så kunne jeg ALDRI ha stått i kirka foran gud og lovet å oppdra barnet mitt i kristen tro. Da hadde jeg løyet! Som de fleste andre nordmenn har jeg som sagt en tro, men jeg lever ikke "etter" bibelen.

Det jeg tar sterk avstand fra er at døpte barn ifølge kristendommen er "mer verdt" enn andre. Det er det verste jeg har hørt! Hvis det finnes en gud så er han akkurat like glad i alle, uavhengig av religion, hudfarge, kjønn, kroppsfasong OSV!

Beklager avsporingen, hehe

[Gjest Gjest]

Det er en gammel og seiglivet myte om at man som fadder skal ta vare på barnet om foreldrene dør. Sånn har det ikke vært på mange, mange år i Norge.

Jeg opplever forresten at det blir litt vanskelig å planlegge hva man skal gi i konfirmasjonsgave om 10-15 år. Jeg kunne i utgangspunktet tenkt meg å gi mine to tantebarn 2000 hver til konfirmasjonen. Men så fikk jeg samboer, og han har sine onkelbarn som skal konfirmeres. Disse er på samme alder som mine tantebarn, så konfirmasjonene kommer tett. Nå har vi blitt enige om et fast beløp (1000 kr) som gis til alle nieser og nevøer, både av økonomiske hensyn og tanker om rettferdighet. For gavene er jo fra meg og samboer sammen, og da vil det bli veldig feil om vi gir mer til mine tantebarn enn til hans onkelbarn.

Så mitt råd er: Spar penger, det er kjekt å ha for din egen del også. Og vent med å planlegge hva du skal gi i konfirmasjonsgaver til dagen nærmer seg litt. Kanskje velger barnet å ikke konfirmeres i det hele tatt.

[AnonymBruker]

ja men ingen norske barn velger å ikke konfirmere seg (kirkelig eller borgerlig). fordi de ser på sine venner som konfirmerer seg og alle de tusen de håver inn, dette vil da selvfølgelig ingen fjortis gå glipp av.

[Sign]

Jeg synes forøvrig ikke at det rart de ikke spør en som er skilt om hun vil være fadder.

For når man er fadder så vil vel det si at man skal ta vare på ungene om foreldre av en eller annen grunn dør og ikke kan det selv?

Da foretrekker de vel kanskje et etablert par som har bedre forutsetninger for å gi barna et stabilt miljø. Nå tenker jeg på økonomi f.eks.

Jeg er selv enslig og ser ingen grunn til at jeg evt ikke skulle kunne være fadder? Å være fadder har ingenting med økonomi å gjøre, man "overtar" slettes ikke barna dersom noe skjer med foreldrene.

Hvilken garanti har foreldre som skal velge faddere om at de vil være sammen for evig og alltid?

[AnonymBruker]

Må du lage så mye styr ut av at du sparer litt til tantebarnet da? Dersom du gir konf gave til 2000kr vil jo dette bare være hyggelig (og ikke uvanlig mye heller vil jeg tro). De trenger jo ikke å vite at du har spart 10kr i måneden helt siden de ble født? Syns det virker litt unødvendig tungvindt jeg da, kan du ikke bare ta 2000 fra sparekontoen den dagen du skal kjøpe gave (om 15ÅR?)

[AnonymBruker]

Vi valgte heller ingen fra min familie som faddere til våre barn. Men det er kun pga at min manns familie er veldig opptatt av dåpen, de er religiøse (i motsetning til min familie). Nå er jeg gravid med barn nr to, og vet faktisk ikke om jeg kan spørre noen i min familie denne gangen heller, tror ingen av dem står i statskirka.

Håper virkelig ikke de tar seg nær av det. For meg er dåpen uansett bare en formalitet, og mitt barn har mye tettere kontakt med min søster og hennes mann, enn med noen av fadrene.