eksen skal ha barn

[AnonymBruker]

Han skal ha barn, jeg tok abort for mange år siden fordi vi begge var i startfasen av utdannelsene våre. Nå er det flere år siden det ble slutt, men da jeg fikk vite at han skal ha barn fikk jeg faktisk litt sjokk. Så ble jeg lei meg. Tenker ikke mye på ham, men etter jeg fikk vite det har jeg tenkt mye på ham. Jeg har ingen barn foreløpig og er i tillegg singel.

Huff Jeg har ikke så mye å diskutere, bare en stor klump i magen. Vårt barn ville vært 8 år nå. Jeg VET at det ikke nytter å tenke sånn, men jeg gjør det innimellom. Jeg slet med valget da og selv nå, selv om det var til alles beste. Vi hadde heller ikke et stabilt forhold, men vi var jo veldig glade i hverandre.

[Gjest "gjest"]

Men du er jo fri til å finne ett nytt menneske å få barn med.

[AnonymBruker]

evig eies kun det tapte!

[TheHairyToothfairy]

Er faktisk i samme båt. Min ex fra fem år tilbake er langt over halvveis i sitt svangerskap. Jeg har ikke savnet henne, jeg har kommet godt og langt videre. Allikevel gjør det rart å høre at hun er kommet dit hun er, og det er ingen god følelse. Det er rart med det, verden går videre enten man liker det eller ei. Det er ingenting man kan gjøre med det, det er bare slik det er.

Vårt barn skulle vært 4 år denne sommeren.

Jeg visste denne dagen kom, derfor kunne jeg aldri forbli venn med henne.

[AnonymBruker]

Æsj, kommer altså til å ha det sånn her om noen år.. det har jeg ikke tenkt på... Håper det blir lenge til.

[AnonymBruker]

Jeg er nesten i samme situasjon, dvs eksen har ikke kommet så langt at han skal ha barn, men jeg vil tro den dagen kommer. Det var mitt valg å ta abort, og jeg har for det meste tenkt jeg ikke vil ha barn, men det er sårt på et eller annet plan uansett. Vi hadde et turbulent forhold, rett før jeg fant ut at jeg var gravid var det også vold involvert (jeg slo først... han reagerte med å slenge meg veggimellom. Jeg var både redd for min egen manglende kontroll og for ham)...

Tenker at det egentlig er min egen situasjon jeg vil bli frustrert og usikker over hvis dette skjer meg, og at det er viktig å jobbe med å akseptere og stå for de valgene en har tatt uansett hvordan framtiden blir. Og legge opp til å leve et best mulig liv. Jeg prøver i hvert fall å gjøre noe med de sidene av meg som fikk utløp i det forrige forholdet, og unner også eksen et godt liv.