Har du opplevd sjefen fra helvete?

[AnonymBruker]

Det har jeg.

Dreier seg om en person som ble satt i "sjefsjobben" uten å være kvalifisert til det.

Har ikke sosiale antenner,omgår arb.miljøloven og alle andre lover.

Lyver,snakker stygt om ansatte. Lyver til sjefer over seg.

[AnonymBruker]

Ikke sjefen fra helvete, nei- det har jeg sluppet hittil.

Derimot har jeg vunnet loddtrekningen om Norges mest demotiverende sjef. Mest opptatt av å frasi seg arbeidsoppgaver, komme sent, gå tidlig og ta seg mest mulig avspaseringsdager, hjemmekontor og lange ferier. Du kan tro det inspirerer!!

[AnonymBruker]

Det har jeg.

Dreier seg om en person som ble satt i "sjefsjobben" uten å være kvalifisert til det.

Har ikke sosiale antenner,omgår arb.miljøloven og alle andre lover.

Lyver,snakker stygt om ansatte. Lyver til sjefer over seg.

ja det må ha vært samme sjefen som jeg hadde, i tillegg gikk hun rundt med disse følelsene sine hele dagen og syns synd på seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sjefen fra helvete... Gruet meg til hver dag på jobb, gråt hjemme og gråt på jobben. Dette var en kiosk. H*n som eigde der og var sjef var helt gal. Skjelte meg ut foran kunder og klikket i vinkel for små ting. Gikk rundt med verdens største klump i magen. Dette var et realtivt lite sted, så utrolig ydmykende å bli hylt og skreket til foran kunder.. Følte meg så jævli mislykka.

Ente med sykemelding og at jeg bestemte meg for at jeg skulle ta en sikkelig bra utdanning for ingen skulle få herse slik med meg igjen.

[Gjest strykebrett]

Ikke sjefen fra helvete, nei- det har jeg sluppet hittil.

Derimot har jeg vunnet loddtrekningen om Norges mest demotiverende sjef. Mest opptatt av å frasi seg arbeidsoppgaver, komme sent, gå tidlig og ta seg mest mulig avspaseringsdager, hjemmekontor og lange ferier. Du kan tro det inspirerer!!

Den sjefen har jeg også hatt! Holdningen hans smittet over til hele bedriften.

Det er en grunn til at jeg ikke jobber der lengre.

[AnonymBruker]

Haha, jeg har hatt sjefen fra helvete og den demotiverende i en og samme sjef. Stas!

[AnonymBruker]

Sjefen fra helvete spiller ansatte opp mot hverandre.

Sjefen fra helvete gir uklare beskjeder, for så å kunne komme tilbake og kritisere den ansatte for ikke å gjøre arbeidsoppgavene sine.

Sjefen fra helvete gjør stor forskjell på sine ansatte. Gir enkelte ansatte goder langt ut over det h*n har fullmakt til og strammer tilsvarende inn overfor andre ansatte.

Sjefen fra helvete skylder på de ansatte for at de mistrives på jobb.

Sjefen fra helvete er nå heldigvis fratatt sin sjefsstilling

[Aldrisur]

Sjefen fra helvete spiller ansatte opp mot hverandre.

Sjefen fra helvete gir uklare beskjeder, for så å kunne komme tilbake og kritisere den ansatte for ikke å gjøre arbeidsoppgavene sine.

Sjefen fra helvete gjør stor forskjell på sine ansatte. Gir enkelte ansatte goder langt ut over det h*n har fullmakt til og strammer tilsvarende inn overfor andre ansatte.

Sjefen fra helvete skylder på de ansatte for at de mistrives på jobb.

Sjefen fra helvete er nå heldigvis fratatt sin sjefsstilling

Han der jobbet jeg for en gang i tiden, med det resultat å bli syk og gå rett i dørken. Har hatt annen jobb i mange år nå, (takk og pris!) men kan fremdeles ha mareritt om den drittsekken om natta.

(Dessverre en privat bedrift, så han jobber der enda.)

[pinar]

Jeg har hvertfall hatt et par sjefer som har konkurert om tittelen.

[otilie]

jobba på en veldig fin og dyr selskapsrestaurant. heldigvis bare som ekstrahjelp en liten periode... faen for en snobbete sjef. han dukket jo selvfølgelig opp på jobb i dress, og sjekka at vi gjorde det vi skulle.

Husker vi hadde hatt full fart med servering en stund, og vi hadde en liten pause fordi gjestene holdt tale... jeg var GANSKE sliten, så sto bare og hang litt på kjøkkenet og slappet av... glodde litt i gulvet og var bare sliten og lei egentlig...

så kommer sjefen bort til meg og bare "nå må du smile!! tenk at du står på en teaterscene! tror du skuespillerne går rundt og ser sure ut mens de opptrer eller? "

jeg sto inne på KJØKKENET!! Står man og gliser bak sceneteppet kanskje?

Jeg smilte jo ute blandt gjestene, men det sjekka han ikke...

han gikk også rundt og ba oss rette på slipset, nå er skjorta di skitten, putt skjorta ned i skjørtet osv ov på en skikkelig "faen å ubrukelig du er" måte.....

hun ene som jobba der fortalte meg at han hadde fått mange servitører til å begynne å grine før... heldigvis opplevde ikke jeg det.. ikke faen at jeg skal jobbe der igjen

I tillegg var noen av hovmesterne der så jævli grinete og masete også.... de trudde jeg kunne alt og visste alt om stedet første dag på jobb... ble sure om jeg gjorde noe feil eller stilte "dumme" spørsmål... blæh

PLUSS at sønnen til en av de sjefene der, jobba der som servitør. og fy faen... for en snobbete drittunge. Etter vi hadde servert pleide vi å bare måspise litt fra serveringsfatene, av det som var igjen... mens vi hadde pause. Drittungen kom inn etter siste servering, og jeg nappa til meg et rypebryst fra fatet han bærte på...

Han klikka helt, og sa med snobbete bergensdialekt: "Du tar IKKE fra fatet mitt!!!!!!" og så skikkelig stygt på meg....

men gjorde noen andre det samme, så var det greit. For jeg var jo ny, og var bare ekstrahjelp for en liten periode så jeg var jo bare dritt....

Og en gang sto det noen glass som trengte å vaskes.. men jeg lagde kaffe, så jeg ba han fyren om å ta de glassene i oppvasken, siden han bare sto og hang... "nei." sa han....

blææææææ

Endret 28. mars 2012 av otilie

[Vegglampe]

Jeg har!

- Jeg var veldig psykisk syk, havnet ofte på akutt psyk på tvang midt på natta, sjefen krevde at jeg skulle ringe før kl var halv 8 HVER dag å si at jeg ikke kom på jobb.

- Jeg fikk beskjed om at hvis bedriften gikk konkus så var det min feil.. Jøss jeg var lærling og hadde ikke en gang jobbet et år. I tillegg betalte nav sykepengene mine..

- Han satt å snakka dritt om meg under et møte, til slutt ble mannen fra fellesforbundet så irritert at han satte sjefen min på plass.

- Sjefen mi sa rett ut at jeg bare var en belastning for firmaet.

- Sjefen min mente at det var null problem å ringe fra sykehuset, fordi ha hadde selv vært på sykehuset og han kunne ringe bedriften å si ifra at han var borte.. Jøss det er enkelt når man ligger på skjerma rom eller i belter på psykiatrisk..

- Jeg ble sparket fra bedriften, fordi jeg var sykemeldt! Tvunget til å skrive under på papirene..

- Sjefe ringte hjem til mine foreldre ( sto som pårørende) og fortalte at jeg var sparket fra bedriften og i tillegg ringte de legen min for å fortelle det. Info jeg var 19 år....

Han var lykkelig den dagen jeg frøys lærligkontrakten min, jeg skal ikke tilbake til den bedriften.. Kollegane mine var/ er verdens mest fantastiske mennesker. De holdt meg oppe når sjefen hersa med meg.

[AnonymBruker]

Glemmer aldri en sjef jeg hadde.(mellomleder)

Han sendte meg ut i langvarig sykemelding pga stress.

Det var mye å gjøre på den jobben. Han elsket å finne på ekstra ting da det var som mest travelt.

Når vi sto til halsen i stress,så kunne han finne på at vi skulle slappe av med en kaffekopp.

Når arb.tiden var slutt og vi ikke var ferdig,så ventet han vi skulle jobbe til vi var ferdig. Uten ekstrabet,pga vi hadde hatt ekstrapause med kaffe.

Samme hvor mye ekstajobb vi gjorde,vi sprang for livet for å bli ferdig,kuttet ned på matpauser osv,så fikk vi ikke gå 15 min før tiden ved arb.tid slutt. Han selv kunne gå en time før,for så å komme tilbake 5 min før arb.tiden slutt. Bare for å se om vi gjorde på noe.

Kom det kunder i matpausen,så måtte vi ta de. Han kunne aldri lette på reven.

Etter lang tid med han,så sluttet folk,ba om overflytting eller ble sykemeldt.

Stress på arb.plassen koster samfunnet mye penger. I perioder så kunne vi trengt flere på jobb, da det var umenneskelig press. Han sa nei til det,pga vi var så raske mente han. Sparte jo firmaet for masse ekstra utgifter......

Vet ikke hvor mange som var sykemeldt under hans ledelse. Både med fysiske og psykiske plager

Sånn er det på mange arb.plasser.

[AnonymBruker]

Hadde en sjef på rundt 45 da jeg var 16. Han prøvde å sjekke meg opp og var særdeles ekkel mot meg og de andre unge jentene.

[AnonymBruker]

Da jeg var 16 fikk jeg min første jobb, og ante ikke hva jeg burde og ikke burde finne meg i. Heldige meg fikk en flott sjef på vei inn i jobbens verden:

- Beskyldte meg for tyverier foran de andre ansatte, og ca 100 kunder. Plaget meg om disse tyveriene i rundt 3 uker. Jeg kastet opp hver morgen før jobb, jeg gruet meg så veldig, og jeg hadde selvsagt ikke stjålet noe. Det var forøvrig snakk om utstyr for rundt 500kr uansett.

Merkelig det, plutselig kom det til rette..

- Holdt igjen lønn pga hun mente at jeg ikke hadde jobbet det jeg skulle. Nei, hun hadde rett, jeg hadde jobbet langt MER enn jeg skulle, og likevel fikk jeg for lite betalt. Megge.

- Nektet å tro på at jeg var syk, ble "overtalt" til å jobbe, kollapset på jobb og ble lagt inn med lungebetennelse. "sååå syk er du ikke, kom igjen!". Jo, så syk var jeg. Igjen, Megge.

- Ansatte folk til å jobbe svart, og unlot å betale dem. Eller vent, det var ikke svart, hun lovet at de skulle få kontrakt, og lønn, og alt, men så "glemte" hun det.

Joda.................

[AnonymBruker]

Hadde en sjef da jeg var 18år som utnytta meg grovt da jeg var på arbeids tiltak hos henne igjennom nav. Det vil si at jeg ble lønnet av nav for å jobbe for henne og hun fikk 1800kr i måneden eller noe sånt for å ha meg der.

Meningen var at jeg skulle få opplæring og arbeidserfaring ved å jobbe der. Isteden så ble jeg brukt som gratis butikkhjelp ved at hun plasserte meg i butikken sin alene hver dag. Jeg gjorde alle arbeidsoppgaver alene og åpnet og stengte butikken hver dag.

Fikk kjeft av kunder fordi jeg ikke kunne så mye om produktene vi solgte. Ikke så rart når ingen ga meg opplæring og ingen var der til å spørre. Jeg ble litt lei til slutt og klagde til nav. Da ble sjefen sur og påstod at jeg løy til nav.

Butikken hennes gikk konkurs en stund etter jeg sluttet å jobbe der.

[Lovealii]

Min forrige sommerjobb.. Aahhh.. Blir bare lei meg ved tanken. Gruet meg til jobb hver eneste dag. Sjefen gjorde ingenting selv, tok laaaange pauser, kom alltid sent og gikk tidlig, kunne finne på å le av oss om vi ikke gjorde noe riktig eller spurte et "dumt" spørsmål. Om noen var syke, kunne han finne på å skrive sykdommen i hermegås tegn når han sendte mail for å opplyse, f,eks. Marting kommer ikke jobb fordi han har "influensa". Det fikk oss dumme. Han er gift og har barn, men neiida, han var utro med en ansatt, som også er gift og har barn. Vi så dem ta lange pauser sammen, kom alltid sammen og gikk alltid sammen. Vi fikk ikke lov til å spøke eller noe, mens hu gikk og brølte ut når hun ville. .. Glad jeg ikke jobber der lenger... Frister å ringe kona hans å avsløre han.. :gjeiper: