Hvordan få noen til å åpne seg emosjonell

[AnonymBruker]

Jeg sliter med noe de siste dagene. Jeg har truffet ei nydelig jente på Sukker og vi har snakket i halvannen måned nå. Hun bor i Oslo, mens jeg bor i Bergen. Vi har veldig mye tilfelles og vi er tiltrukket til hverandre. So far, so good. Men nå traff vi hverandre for første gangen forrige helg siden jeg skulle til Oslo uansett. Jeg har planer til å flytte dit i slutten av året og ville bli litt bedre kjent med byen. Jeg er utlending, og har aldri vært der før.

Det gikk veldig bra, og vi har kysset en del og sant og jeg følte hun likte meg også. Tingen er at hun har fortalt meg at hun har vært veldig lukket på det emosjonelle det siste året fordi hun har blitt såret mange ganger. Hun sier hun liker meg på alle måter, og at hun håpet at jeg kunne få henne til å føle noe igjen. Dessverre måtte hun innrømme at hun ikke føler så mye enda, men at hun gjerne vil fortsette å prøve.

Jeg har blitt betatt av henne, og pga vi har så mye tilfelles, det er fyrsisk tiltrekning og fordi vi kan snakke om alt vil jeg ikke gi opp. Vi har jo bare møtt hverandre en gang da, men det er jo noe der som gjør at jeg vil kjempe for å la det fungere. Hun sa også at hun er redd for å åpne seg fordi hun er redd jeg synes at alt går for sakte fram og vil gi opp. Så det er liksom sånn ond sirkel at hun:

ikke føler noe > er redd for å prøve å bry seg om noen > redd for å bli avvist fordi hun gir for lite > ingen følelser, slik at hun ikke KAN bli såret

Uansett om det blir noe mellom oss eller ei vil jeg gjerne hjelpe henne å komme ut av sirkelen. Helst har jeg at hun begynner å føle noe for meg ja, men med henne kjenner jeg at jeg bryr meg mer om at hun har det bra enn om at vi blir sammen liksom. Jeg vet at dette has written FRIENDZONE all over, men men.

Hvordan kan jeg klare å få henne til å åpne seg?? Vi snakker om følelser samt at vi tuller og snakker om alt annet mulig. Jeg tror det er best at vi treffer hverandre regelmessig slik at vi får oppleve ting med hverandre, men pga avstanden er det ikke så lett. Hva annet kan jeg gjøre? De siste to dager har vi ikke snakket så mye som før helgen, men samtalen (på sms og facebook) er fortsatt veldig åpen. Jeg er litt redd at hun kommer til å glemme meg siden hun ikke føler så mye enda. Jeg tenkte kanskje å ringe henne i kveld, men er ikke det for frampå?

[Nessy]

Neida, ring i vei. Virker jo som om dere har hatt mye kontakt så ville sagt det bare var naturlig.

[Gjest .-L-.]

Jeg pleier som regel å være den som åpner meg først. Jeg gjør det litt og litt, slenger ikke ut alt med engang . Så pleier som regel den andre personen å åpne seg for meg også.

[Strikkemamma]

Det beste du kan gjøre er vel å vise at du er til å stole på, og at du er TÅLMODIG.

[AnonymBruker]

Vær åpen selv, men ikke ta så mye plass at det ikke er rom for henne. Jeg kan være en lukket person, men åpner meg over tid hvis det er plass til meg (hvis ikke synes jeg det er litt for behagelig å bare forbli lukka, har i hvert fall hatt det problemet). Angående følelser så er den litt vrien, men jeg tror det er en fordel å være ærlig og konsekvent.

[AnonymBruker]

Takk for tipsene så langt. Høres ut som om jeg er godt på vei da, fordi jeg er veldig åpen g ærlig om hva jeg føler.

Hun har bare sagt at det har vært lettere å forbli lukket, så nå håper jeg bare at hun gidder å gjøre en innsats med meg. Det er jo også noe hun må ville selv. Hvis ikke, kan jeg prøve så godt jeg kan, men da hjelper det lite. Jeg vil jo heller ikke bli såret selv... Men hittil tror jeg det er verdt risikoen. Prøver nå å finne en balanse mellom selvrespekt/vise interesse. Huff, så irriterende at det klaffer så veldig på alle måter, men at erfaringene fra før har gjort så mye vondt.

[AnonymBruker]

Du tenker for mye, go get her mens du har sjangsen!

[Nessy]

Ønsker ikke å regne på paraden din men ville holdt meg unna avstandsforhold om ikke en av dere har mulighet/ønsker å flytte om ikke alt for lenge. Snakker desverre av erfaring

[AnonymBruker]

Som sagt, jeg skal flytte til Oslo før nyttår. Og jeg tenker sånn at hvis hun vil gi det en sjanse, så har vi jo sommer rett om hjørnen der vi kan bruke litt tid sammen. Og jeg klarer å ta meg en tur dit minst én helg i måneden. Og kanskje hun kan gjøre det samme. Men det er noe som jeg ikke vil tenke for mye på akkurat nå. Først vil jeg vite om hun tør å ta sjansen.

[Gjest Bandit]

Her hadde alarmen gått av for min del. Hun har opprettet en profil på sukker, men gir et klart inntrykk av at hun ikke er klar for å date enda. Så vær forsiktig.

Det du kan gjøre er å være der for henne, vise at du mener det seriøst, men du må være klar over at du da legger alt i hennes hender, mens du kommer til å bli mer og mer frustrert. Og som du selv sier, er det veldig lett å havne i vennesonen i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

Jeg sliter med noe de siste dagene. Jeg har truffet ei nydelig jente på Sukker og vi har snakket i halvannen måned nå. Hun bor i Oslo, mens jeg bor i Bergen. Vi har veldig mye tilfelles og vi er tiltrukket til hverandre. So far, so good. Men nå traff vi hverandre for første gangen forrige helg siden jeg skulle til Oslo uansett. Jeg har planer til å flytte dit i slutten av året og ville bli litt bedre kjent med byen. Jeg er utlending, og har aldri vært der før.

Det gikk veldig bra, og vi har kysset en del og sant og jeg følte hun likte meg også. Tingen er at hun har fortalt meg at hun har vært veldig lukket på det emosjonelle det siste året fordi hun har blitt såret mange ganger. Hun sier hun liker meg på alle måter, og at hun håpet at jeg kunne få henne til å føle noe igjen. Dessverre måtte hun innrømme at hun ikke føler så mye enda, men at hun gjerne vil fortsette å prøve.

Jeg har blitt betatt av henne, og pga vi har så mye tilfelles, det er fyrsisk tiltrekning og fordi vi kan snakke om alt vil jeg ikke gi opp. Vi har jo bare møtt hverandre en gang da, men det er jo noe der som gjør at jeg vil kjempe for å la det fungere. Hun sa også at hun er redd for å åpne seg fordi hun er redd jeg synes at alt går for sakte fram og vil gi opp. Så det er liksom sånn ond sirkel at hun:

ikke føler noe > er redd for å prøve å bry seg om noen > redd for å bli avvist fordi hun gir for lite > ingen følelser, slik at hun ikke KAN bli såret

Uansett om det blir noe mellom oss eller ei vil jeg gjerne hjelpe henne å komme ut av sirkelen. Helst har jeg at hun begynner å føle noe for meg ja, men med henne kjenner jeg at jeg bryr meg mer om at hun har det bra enn om at vi blir sammen liksom. Jeg vet at dette has written FRIENDZONE all over, men men.

Hvordan kan jeg klare å få henne til å åpne seg?? Vi snakker om følelser samt at vi tuller og snakker om alt annet mulig. Jeg tror det er best at vi treffer hverandre regelmessig slik at vi får oppleve ting med hverandre, men pga avstanden er det ikke så lett. Hva annet kan jeg gjøre? De siste to dager har vi ikke snakket så mye som før helgen, men samtalen (på sms og facebook) er fortsatt veldig åpen. Jeg er litt redd at hun kommer til å glemme meg siden hun ikke føler så mye enda. Jeg tenkte kanskje å ringe henne i kveld, men er ikke det for frampå?

Hva mener du mer konkret med "åpne seg emosjonellt". Dere snakker om følelser,tanker etc, men hva mer er det du ønsker mtp at hun skal åpne seg?

[Gjest Maruwan]

Jeg sliter med noe de siste dagene. Jeg har truffet ei nydelig jente på Sukker og vi har snakket i halvannen måned nå. Hun bor i Oslo, mens jeg bor i Bergen. Vi har veldig mye tilfelles og vi er tiltrukket til hverandre. So far, so good. Men nå traff vi hverandre for første gangen forrige helg siden jeg skulle til Oslo uansett. Jeg har planer til å flytte dit i slutten av året og ville bli litt bedre kjent med byen. Jeg er utlending, og har aldri vært der før.

Det gikk veldig bra, og vi har kysset en del og sant og jeg følte hun likte meg også. Tingen er at hun har fortalt meg at hun har vært veldig lukket på det emosjonelle det siste året fordi hun har blitt såret mange ganger. Hun sier hun liker meg på alle måter, og at hun håpet at jeg kunne få henne til å føle noe igjen. Dessverre måtte hun innrømme at hun ikke føler så mye enda, men at hun gjerne vil fortsette å prøve.

Jeg har blitt betatt av henne, og pga vi har så mye tilfelles, det er fyrsisk tiltrekning og fordi vi kan snakke om alt vil jeg ikke gi opp. Vi har jo bare møtt hverandre en gang da, men det er jo noe der som gjør at jeg vil kjempe for å la det fungere. Hun sa også at hun er redd for å åpne seg fordi hun er redd jeg synes at alt går for sakte fram og vil gi opp. Så det er liksom sånn ond sirkel at hun:

ikke føler noe > er redd for å prøve å bry seg om noen > redd for å bli avvist fordi hun gir for lite > ingen følelser, slik at hun ikke KAN bli såret

Uansett om det blir noe mellom oss eller ei vil jeg gjerne hjelpe henne å komme ut av sirkelen. Helst har jeg at hun begynner å føle noe for meg ja, men med henne kjenner jeg at jeg bryr meg mer om at hun har det bra enn om at vi blir sammen liksom. Jeg vet at dette has written FRIENDZONE all over, men men.

Hvordan kan jeg klare å få henne til å åpne seg?? Vi snakker om følelser samt at vi tuller og snakker om alt annet mulig. Jeg tror det er best at vi treffer hverandre regelmessig slik at vi får oppleve ting med hverandre, men pga avstanden er det ikke så lett. Hva annet kan jeg gjøre? De siste to dager har vi ikke snakket så mye som før helgen, men samtalen (på sms og facebook) er fortsatt veldig åpen. Jeg er litt redd at hun kommer til å glemme meg siden hun ikke føler så mye enda. Jeg tenkte kanskje å ringe henne i kveld, men er ikke det for frampå?

For meg fremstår du som en sånn veldig varm og god fyr, en som virkelig bryr seg og som sikkert utvikler temmelig sterke følelser for de du bryr deg om. Riktig?

Vel, uansett: Vær forsiktig med det der. Du må være litt kald også, holde litt avstand. Hvis ikke kommer du til å fremstå som en hun kan holde på gress veldig lenge, en som hun liksom ikke trenger å utvikle noen følelser for enda. En snill og god tøffel.

F.eks. aner jeg ugler i mosen når du sier at du er betatt av henne, mens hun tydeligvis holder mer tilbake, sier rett ut at hun "ikke føler noe enda". Da er du allerede i et skeivt maktforhold rent emosjonelt hvor du er taperen.

Så var jeg deg ville jeg holde litt avstand, være forsiktig med å snakke om følelser og den type ting. La henne finne ut av de tingene her, og samtidig ikke være så emsjonelt lett på på tråden.

Og dersom du føler veldig sterkt for henne, så kvel disse følelsene litt. Tenk på det som at dere treffes, det er hyggelig og that's it. Husk at du kan aldri vinne noen over ved å fortelle dem hvor godt du liker dem, snarere tvert imot: En person som er usikker på hva han/hun føler kan lett skremmes bort av dine følelser.

Jeg sier ikke at du skal være en kald fisk, eller en drittsekk, men bare litt mer....nonchalant?

[AnonymBruker]

@ AB #11: Vi snakke jo om det, men det kommer ikke lett fra hennes side. Og i tillegg til å snakke om det synes jeg det er viktig å vise følelser til hverandre også. At hun sier: Vi burde ha truffet hverandre for 1-2 år siden, da hadde alt gått mye lettere fordi jeg turde å gi mer av meg selv. Det jeg håper (for hennes del) er at hun klarer å gi av seg selv igjen.

@Maruwan: Enig i alt det du sier, og jeg har kommet til den konklusjon også. Derimot er det jo vanskelig å late som om jeg er nonchalant, men ja, jeg vet at jeg MÅ. Hm, jeg anser meg selv ikke som tøffel da, for hvis det tar altfor av meg uten at jeg får noe som helst tilbake, eller hvis forholdet blir for skjevt da kryper jeg ikke og da vet jeg at jeg må velge for meg selv.

Så ja, jeg skal nå unngå følelse-snakk og bare snakker om ting vi har tilfelles og holde det på small-talk. Mens så langt har ikke jeg en følelse at hun holder meg på gress pga en annen eller fordi hun ikke er oppriktig. Tror hun bare er fortvilet selv også at hun har bitt sånn.