Jehovas vitner

[AnonymBruker]

Har hatt besøk av Jehovas Vitner. De er jo så "søte" og hyggelige.

Jeg lurer på hvilke skolering de har for å klare å spise seg inn på folk.??

Ser jo at de er frekke på en veldig fin måte!!!

Og hva gjør de så sta at de oppsøker folk om igjen og omigjen?

Noen tidligere vitner her?

[Gjest Elyssa]

Jeg er vitne nå, men svarer deg gjerne.

Jehovas vitner har en egen tjenesteskole på møtene sine, hvor man holder taler eller spiller små 'skuespill', og dermed 'øver' seg på felttjenesten (det å gå på dørene).

Ellers er det også mange taler på møtene og stevnene som oppfordrer til å bli flinkere i tjenesten og som gir opplæring.

Men det fungerer ikke som noen vanlig skole, altså. Og det er ikke obligatorisk med tjenesteskole. Jeg er f.eks. ikke med på det på grunn av sosial angst, men har vært det tidligere.

Ellers er mange av de 'flinkeste' veldig sosiale og utadvendte personligheter, så det blir vel som gode selgere omtrent?

Grunnen til at de oppsøker de samme igjen og igjen (forhåpentlig ikke for ofte) er fordi mennesker og situasjoner kan forandre seg. Ting kan skje som gjør at man 'åpner hjertet for sannheten.' Og de som kommer tror jo at det er sannheten, så de gjør det for å kunne 'redde liv'.

(For øvrig har jeg brukt alle apostrofene fordi selv om dette er noe jeg og de tror på, er det ikke en fastslått sannhet, det er en tro.)

Håper dette besvarte spørsmålene dine

[Serene]

Har hatt besøk av Jehovas Vitner. De er jo så "søte" og hyggelige.

Jeg lurer på hvilke skolering de har for å klare å spise seg inn på folk.??

Ser jo at de er frekke på en veldig fin måte!!!

Og hva gjør de så sta at de oppsøker folk om igjen og omigjen?

Noen tidligere vitner her?

Jeg er et tidligere vitne!

Man lærer hvordan man skal presentere publikasjonene og føre samtale på møtene, som Elyssa skriver, man får mange gode tips som man tar med seg. Den viktigste opplæringen skjer når man går sammen med andre mer erfarne i felttjentesten. Jv'ere egner seg godt som selgere ja! Men vi var veldig opptatt av å ikke være frekke, god oppførsel var viktig, så du har kanskje vært litt uheldig? De aller fleste er svært søte og hyggelige folk som bare ønsker deg godt.

Det at noen får ofte besøk har ingenting med at de er sta. Hver menighet har et område de skal gjenomarbeide, dvs alle skal få presentert det glade budskap, og området er delt opp i ulike kart som de ulike forkynnerne får utdelt. Så det er ikke noe personlig, de bare følger det som er veldig viktig for dem, deres forsåelse av misjonsbefalingen.

Noen grunn til at du ønsker å komme i kontakt med tidligere vitner bortsett fra disse spørmålene? Jeg jobber forresten med et manuskript om barns oppvekstvilkår innen JV, basert på en blogg jeg har hatt.

[Gentle]

Tjenesteskolen lærer ikke bare hvordan vi skal gå fram når vi forkynner, en vesentlig del er også argumentasjonsteknikk.

Argumentene det blir øvd på, er "motsvar" på det vi erfaringsmessig vet er argumenter vi møter i forkynnelsen, altså: det du argumenterer med når du treffer et vitne er veldig kjent for vitnet og svaret ligger allerede klart før du har fullført setningen.

Desverre er mye av argumentasjonsteknikken basert på tankefeil samt spinn.

Elyssa: Det er ikke særlig kjekt å ha sosial angst, det kan være greit å vite at denne typen angst er veldig vanlig. Den er veldig behandlingsbar, se f eks her:

Endret 29. mars 2012 av Gentle

[Serene]

Elyssa: Det er ikke særlig kjekt å ha sosial angst, det kan være greit å vite at denne typen angst er veldig vanlig. Den er veldig behandlingsbar, se f eks her:

Så fint at du nevnte det, Gentle. Ja Elyssa, sosial angst er svært vanlig blant JV, både de som er medlemmer og de som har vært medlemmer, og har sin helt naturlige forklaring. Men det er viktig at du får hjelp, min mann var ikke utenfor døra på et år, selv ti år etter å ha forlatt.

[Gjest Elyssa]

Tjenesteskolen lærer ikke bare hvordan vi skal gå fram når vi forkynner, en vesentlig del er også argumentasjonsteknikk.

Argumentene det blir øvd på, er "motsvar" på det vi erfaringsmessig vet er argumenter vi møter i forkynnelsen, altså: det du argumenterer med når du treffer et vitne er veldig kjent for vitnet og svaret ligger allerede klart før du har fullført setningen.

Desverre er mye av argumentasjonsteknikken basert på tankefeil samt spinn.

Elyssa: Det er ikke særlig kjekt å ha sosial angst, det kan være greit å vite at denne typen angst er veldig vanlig. Den er veldig behandlingsbar, se f eks her:

Hei Gentle

Jeg synes ikke vi har så mye av det på tjenesteskolen. Da er det jo en tale også har man et 'tema' man skal følge spesielt med på, som f.eks. Nøyaktig opplesning, korrekt uttale, passende pausering, øyekontakt ++. (måtte hente boka nå )

Men synes ikke det er noe særlig argumentering her..? Det er vel mer det med hvordan man kan 'nå inn' til en beboer/tilhørere.

Tjenesteskolen er jo faktisk veldig nyttig, jeg hadde god bruk av den f.eks. i skolesammenheng da jeg var yngre.

På tjenestemøtet har vi vel noen poster hentet fra f.eks. Ressonerboken iblant, det er vel mer det med å argumentere.

Takk for link, skal titte på den. Jeg får for øvrig behandling, og er ikke av dem som lider veldig av det, men du får meg ikke opp på et podie foran masse mennesker, for å si det sånn.

Jeg er klar over at mange sliter med dette, også innenfor menighetene. Det har nok med å gjøre at det bla.a. er mye av det som kan føles som sosialt press der. Det er mange krav og mye man skal 'fikse,' også er man litt svak også gjør man kanskje ikke det. Men jeg tror det har mye med menneskers krav til seg selv å gjøre også. Man vil gjerne være perfekt (jeg er i hvert fall sånn) og det kan man jo ikke, og med en følelse av at man feiler igjen og igjen og igjen, så blir det sånn til slutt.

I min situasjon har det nok ikke mest med dette å gjøre, jeg har dummet meg ut ganske mye da jeg var yngre, og det er ting som henter meg igjen i dag.

Så fint at du nevnte det, Gentle. Ja Elyssa, sosial angst er svært vanlig blant JV, både de som er medlemmer og de som har vært medlemmer, og har sin helt naturlige forklaring. Men det er viktig at du får hjelp, min mann var ikke utenfor døra på et år, selv ti år etter å ha forlatt.

Takk for det

Jeg får behandling, og det er nok ikke så ille som du beskriver med mannen din.

Håper han har det bedre nå.

[AnonymBruker]

Heh. Jeg bor på bygden, langt ute i gokk. En dag var det to damer som var godt voksne som var forbi huset mitt en tur. Jeg var akkurat på vei ut døren da de sto utenfor og var på vei opp. Jeg husker de presenterte seg som Jehovas vitner og jeg svarte dem kritisk når de presenterte noe om sin tro. Jeg er selv kristen og så snart de ble klare over det forsvant de uten en gang å diskutere med meg. Hmh.

Selv om jeg ikke er JVer så er jeg av typen som ikke dømmer uten å vite noe eller erfart noe av det selv. Med andre ord så har jeg vært på møter med JVere og fått høre prekener med dem. Veldig intelligente mennesker og dette er en forsamling med veldig mye kunnskap. Sånn sett er jeg sterkt imponert over Jverne, de kan mye og vet mye. Selv om JV dømmes sterkt av mange andre så har de altså det, at de kan mye om både bibelen, historien og mye rundt det. Men, for der må jo være et men siden jeg ikke er JVer selv, de mangler det viktigste av alt, kjærligheten. Det er ikke noen ånd over det JVerne preker og forkynner, der er ingen kjærlighet i det de har. Det er bare tomme ord, med tomme lover som gjør en like mett som å spise loff når en sulter. Dette skuffer meg, for som jeg sa, jeg oppfatter både det de forkynner og det de har som mye kunnskapsrikt og mye klokt. Men ånden, den manglet de.

Det var min erfaring. For øvrig, de to damene har aldri vært på min dør igjen. Merkelige greier. Men det har hendt at jeg har sett JVere her med familie (mann, kone og barn som bærer på JVer info-materiell og bibler, så man skjønner jo hva de skal) og jeg har hatt så lyst til å stoppe og slå av en prat for å se om de har skjønt noe av bibelen, nå som jeg selv så mye bedre har forstått å sette ord på de ting jeg forstår og oppfatter som Jesu budskap. Nåh, jeg kommer sikkert i debatt med noen av de, det er snart sommer og da er det sikkert noen som skal på pilgrimsreise forbi her.

[Serene]

Jeg er klar over at mange sliter med dette, også innenfor menighetene. Det har nok med å gjøre at det bla.a. er mye av det som kan føles som sosialt press der. Det er mange krav og mye man skal 'fikse,' også er man litt svak også gjør man kanskje ikke det. Men jeg tror det har mye med menneskers krav til seg selv å gjøre også.

Dette med sosial press er en ting, og riktig observert, man ønsker jo ikke å bli betraktet som dårlig omgang fordi man ikke utad presterer nok eller virker åndelig nok.

Det jeg tenker på er nok det som legene sier her på Dps, som har hatt innlagt mange Jv'ere både tidligere og nåværende, og det er den fremmedgjøringen fra samfunnet barna blir utsatt for fra tidlig alder. De lærer at verden er styrt av satan og hans demoner, og er derfor farlig. Det tryggeste er å være innenfor menigheten, i sin familie eller på feltet, der de blir ledsaget av englene. For barn er denne verdensanskuelsen veldig traumatiserende, å få vite at man ikke skal leke med nabojenta fordi hun er verdslig og kan bli brukt av satan for å føre deg bort fra sannheten....å gå på skolen og få vite at det ikke er vits i å bli kjent med eller ha sosial omgang med de andre klassevennene, for de skal jo snart dø likevel...å kanskje motta en ullgenser fra mormor som er verdslig, og se mor kaste denne i peisen fordi den kan være strikket i bønner, og dermed være farlig å ha i hus siden den kan bære med seg demoner...

Denne fremmedgjøringen fra samfunnet, dette synet på at verden er farlig er det som skaper sosial angst hos medlemmene. Selv om man har forlatt menigheten og rent logisk forstår hva som er sant og galt, betyr det ikke at hjernen "følger med", det tar sin tid for hjernen å omstille seg, derfor er det så utrolig mange som på psykiatrisk.

Jeg har skrevet en blogg om disse problemstillingene for de som har interesse av det:

livetmedjonnyjehova.blogg.no

[Gjest blackbird]

Tjenesteskolen lærer ikke bare hvordan vi skal gå fram når vi forkynner, en vesentlig del er også argumentasjonsteknikk.

Argumentene det blir øvd på, er "motsvar" på det vi erfaringsmessig vet er argumenter vi møter i forkynnelsen, altså: det du argumenterer med når du treffer et vitne er veldig kjent for vitnet og svaret ligger allerede klart før du har fullført setningen.

Desverre er mye av argumentasjonsteknikken basert på tankefeil samt spinn.

Elyssa: Det er ikke særlig kjekt å ha sosial angst, det kan være greit å vite at denne typen angst er veldig vanlig. Den er veldig behandlingsbar, se f eks her:

tankefeil... jeg er alltid glad for å lære noe nytt

hilsen en som tidligere var med i JV.

[Gjest Elyssa]

For barn er denne verdensanskuelsen veldig traumatiserende, å få vite at man ikke skal leke med nabojenta fordi hun er verdslig og kan bli brukt av satan for å føre deg bort fra sannheten....å gå på skolen og få vite at det ikke er vits i å bli kjent med eller ha sosial omgang med de andre klassevennene, for de skal jo snart dø likevel...å kanskje motta en ullgenser fra mormor som er verdslig, og se mor kaste denne i peisen fordi den kan være strikket i bønner, og dermed være farlig å ha i hus siden den kan bære med seg demoner...

Nå sier jeg ikke at dette aldri foregår, men nå er jeg altså oppvokst innenfor hos Jehovas Vitner, og har aldri opplevd noe lignende det du sier her. En mor eller far som passer denne beskrivelsen, må jo være gal, vitne eller ei.

Jeg var med fram til jeg var 13-14 år, og har så kommet inn igjen i tidlig voksen alder.

Jeg vokste opp på landet hos min far, og lekte med alle nabobarna akkurat som alle de andre. Det er jo barn det er snakk om, dette med verdslig omgang ble jo ikke noen sak før jeg ble eldre og disse kanskje begynte å drikke/røyke/ha sex o.l. Barn tenker jo ikke på sånne ting.

Har aldri noensinne blitt fortalt at venninnene mine på skolen kom til å dø, og det er virkelig det verste jeg har hørt. Uansett hva du tror, så skal ikke fokuset ligge der, da er det jo klart man blir redd.

Hvis jeg noen gang spurte om sånne ting, fikk jeg til svar at det kunne vi ikke vite, det var Jehova som dømte og han så hjertene til folk.

Jeg ble aldri skremt på noen måte, jeg var aldri redd for å bevege med utenfor 'kjent territorium.' Jeg ble forklart hvorfor ditten og datten, også kunne jeg ta en avgjørelse selv. Min pappa har f.eks. aldri sagt til meg at jeg ikke fikk lov til å gå på fest med de fra skolen eller å ta en røyk. Har forsåvidt gjort begge deler.

Men det er jo klart at han var skuffet, det er en annen ting.

Ellers var mine besteforeldre verdslige, og jeg har fått ullsokker av min bestemor til jul så lenge jeg kan huske.

Det du sier der virker virkelig helt sykt, jeg har aldri hørt om noe lignende. Igjen, så sier jeg ikke at det ikke skjer, det finnes sprø mennesker overalt, men du kan ikke ta en enkelt hendelse som dette (ja, nå kommer jeg med antagelser ) og si at hele religionen er sånn.

Det blir det samme som at jeg ser en muslim på nyhetene som har voldtatt noen, også går jeg rundt og sier at alle muslimer er voldtektsmenn.

Vil bare legge til at jeg slett ikke har hatt noen 'slapp' oppdragelse i det hele tatt, min far var eldste og 'følger boka', kan du si.

Jeg kjente barn som hadde det både strengere og slappere, men stort sett har jeg inntrykk av at de andres lignet veldig på min oppvekst. (Barn snakker sammen og overnatter hos hverandre, man får med seg en del)

Kan også si med 100% sikkerhet at min sosiale angst ikke har med religionen å gjøre i det hele tatt, den kom etter en lang depresjon som igjen kom etter å ha stolt alt for mye på feil mennesker. (utenfor) Jeg bommet virkelig på en del avgjørelser, og det gikk rett til helvete.

[Serene]

Så fint at du har hatt en ok barndom, Elyssa, jeg mente ikke å skulle mene noe som helst om din barndom eller årsaken bak dine problemer.

Dog vil jeg nok påstå at din barndom tilhører unntaket, og ikke regelen, og at min manns barndom slik jeg har beskrevet den i bloggen, hører mer til regelen enn unntaket, slik det virker som at du insinuerer her. Jeg har fått overveldende mye respons fra mennesker som har lest bloggen, både på epost, direkte henvendelser og gjennom kommentarer i bloggen, og de aller fleste sier at det er som at jeg skriver om deres barndom. Jeg har etterhvert fått et bredt nettverk av mennesker som har vokst opp som JV, og jeg ser at min manns historie går igjen og igjen.

Han er overhode ikke noe unntak.

Videre; min mann var innlagt på psykiatrisk sykehus, og der forteller legene at Jehovas Vitner, tidligere og nåværende, er overrepresentert på DPS over hele landet. Noe av det de behandles for er sosial angst, som de mener skyldes fremmedgjøringen fra samfunnet som de utsettes for fra tidlig alder. De er så vant med JV på Dps at de vet nøyaktig hva de skal gjøre hver gang de får et av dem inn, det er den samme historien om og om igjen. Dessverre.

Selv om dere ikke ble fortalt av foreldrene deres at det var farlig å leke med klassekameratene, for de skulle snart dø, så ble dere tatt med på møtene i menigheten. Det de lærer de voksne, det hører også barna. De voksne lærer at denne verdens gud er satan. Det hører også barna. Da min mann var i 6-7 års alderen, husker han at de fortalte at det var nok å ønske å gjøre noe galt, da kunne Satan og hans demoner besette dem. "Husk, vi sover om natten, men demonene sover aldri." Hva gjør det med et barn som i hemmelighet har ønsket å feire jul eller 17. mai?

Dere leste også i publikasjoner, bøker som blader, som er rikelig illustrert med tegninger av dommedag. Hva tror dere disse illustrasjonene gjør med et barnesinn?

Her er et av hundrevis av slike bilder barn blir eksponert for:

Endret 6. april 2012 av Serene

[Gjest Elyssa]

Aller først, jeg er klar over at vi styrer litt vekk fra tema her, får håpe TS vil tilgi det

Serene - Jeg kan forstå at du mener dette, og at man mener dette etter man har valgt å gå ut av Jehovas Vitner.

Jeg har en stesøster som er utstøtt, så jeg har hørt alle 'historiene' før.

Det er jo fremmedgjøring av verden utenfor som skjer, og utenfra virker dette veldig negativt, selvfølgelig.

Mens innenfra er dette selvsagt helt nødvendig da vi mener dette er sannheten (og det er jo en kjent sak at alle mennesker blir påvirket - vi blir som de vi er sammen med)

Vi tror at Harmageddon snart kommer, og da er det viktig å holde rett fokus - ikke bli for opptatt av ting som har med 'denne verden å gjøre'. 1.Joh.2:15,16

Samtidig er det ingen (relativ forst.) som går rundt og er redd for mennesker som ikke er vitner, da hadde man vel ikke f.eks. kunnet gått i felttjenesten, noe som i og for seg er vitnenes 'varemerke'.

Altså - jeg mener du har rett til en viss grad, men de ekstreme eksemplene du nevner er faktisk veldig feil, og det må jeg få lov til å si og mene.

Ikke at eksemplene i seg selv er feil, men at dette er en slags målestokk for hvordan organisasjonen er.

Selvfølgelig er det mennesker med samme erfaringer som deg som henvender seg til deg på bloggen. Jehovas vitner er ikke et fulkomment folk, og det skjer ting der som absolutt ikke skulle skjedd - i likhet med i verden utenfor.

Min bestevenninne gjennom mange år ble f.eks misbrukt av sin bestefar da hun var liten, så jeg er ikke naiv, jeg VET at sånt skjer, men det gjør det faktisk i alle land og organisasjoner og religioner. (Og før du spør, ja, det ble anmeldt + rettsak og det hele. Dette er mange år siden)

OT:

Jeg er fullstendig uenig i det fokuset du mener vi holder i litteraturen vår og på møtene våre, så f.eks. du hadde skrevet på bloggen din at på skolen lærte man at Jesus var snill og ville at barna skulle komme til ham, mens vi lærer at han er ond og hevngjerrig og ønsker å straffe ulydige barn. Det er så langt fra sannheten som du får kommet.

Skriftstedene du bruker er også helt feil brukt, du kan f.eks. ikke bruke Isak og Salomo som eksempler på at Gud vil skade barn, da tar du det helt ut av sammenheng.

I eksemplet med Salomo var jo dette noe som ble sagt av list, for å kunne se hvem den virkelige moren var. Det har da ikke noe med å være ond mot barnet å gjøre i det hele tatt!

Men ser at dette er en helt annen diskusjon, skal gi meg på det nå..

Hvis du forresten mener at vi ikke har bilder av Jesus som er sammen med de små barna (på en positiv måte) så har du ikke sjekket veldig godt. Se f.eks. i 'Min bok med fortellinger fra Bibelen' side 94, i 'Det største menneske som noengang har levd' side/kapittel 95 og 'Hør på den store lærer' på forsiden, s.5,11,12 og 13.Hvis du ikke har sett i barnelitteraturen vår, så skjønner jeg ikke hvor du har lett?

Jeg hadde en HERLIG barndom, og nei, jeg hører faktisk ikke til unntaket. Som jeg sa, så sover barn blant annet over hos hverandre, de snakker sammen og får med seg litt av hvert, og jeg kan garantere deg at det din mann har opplevd (som du henviser til) ikke er noen form for regel for hvordan Jehovas vitner oppdrar barna sine.

Nå er jeg også voksen selv, og vi har mange venner som er vitner, og vi ser hvordan barna blir oppdratt og behandlet.

Eksemplene du nevner er virkelig grusomme, jeg føler stor medlidenhet med din mann, og jeg hadde aldri kunnet stå bak en organisasjon som oppmuntrer til den slags oppførsel.

Ofte, når jeg leser noe som er skrevet av utstøtte eller motstandere, kan jeg kjenne meg igjen i enkelte ting, men dette er virkelig så langt vekk fra virkeligheten som det får kommet.

Jeg har også gått på DPS, riktignok på poliklinikken, og i samtale med meg ble min religion brukt som en ressurs. Ting er nok ikke så sort/hvitt som du ønsker å fremstille det her.

Hvis de aller fleste Jehovas vitner hadde en slik oppvekst som din mann, tviler jeg på at de hadde ønsket å fortsette som voksne. Ja, flere 'faller vekk' men antallet øker likevel hvert eneste år.

For øvrig tror vi ikke at demoner bare 'går inn' og besetter folk, og er derfor ikke noe et troende (og opplyst) Jehovas vitne ville sagt eller truet (!) barna sine med.

Men som sagt, du har full rett til å beholde din mening. Jeg synes bare det blir helt feil å framstille den som fakta, for det er faktisk bare en mening - i likhet med min.

[Serene]

Du skriver "For øvrig tror vi ikke at demoner bare 'går inn' og besetter folk, og er derfor ikke noe et troende (og opplyst) Jehovas vitne ville sagt eller truet (!) barna sine med." Nei, ikke uten videre, men det skjer jo, se hva selskapet selv sier: http://www.watchtower.org/n/20090101a/article_01.htm

Og jo, Jehovas Vitner truer barna sine med dette.

Her er det nok mye du har misforstått, og du direkte feilsiterer meg fra bloggen. Jeg skal ikke ta punkt for punkt, da det blir for langt og omfattende. Men poenget mitt har ikke vært å skrive en blogg om Jehovas Vitner (selv om jeg er i full stand til å skrive om alt fra regnefeil, Jvs historie, JV i idehistorisk kontekst og feks bruk av sublimenale bilder i publikasjonene), men først og fremst en personlig fortelling om det å være pårørende til en som er psykisk syk, og så det å fortelle om hans liv, hvilke forhold i hans barndom som har ført til at han er psykisk syk.

Nå hadde nok barna som vokste opp på 60-70 og 80 tallet det tøffere en barna som vokser opp i dag, siden foreldre den gang ble offentlig oppmuntret fra JVs møter og i publikasjoner til å slå barna sine, slik er det ikke lenger. Nå er det tydelig at hans mor var svært "nidkjær" og det jeg vil kalle psykopat (også noe flere kjenner seg igjen i, og mange mener psykopater tiltrekkes slike miljøer). Nå har han hatt det spesielt vanskelig da han har vært utsatt for grov barnmishandling i Jehovas navn i sitt hjem, i tillegg til å bli mobbet på skolen for å være en "jehovas". Likevel, det er forhold i hans oppvekst som svært mange kjenner seg igjen i; disse forholdene dreier seg om forkynnelsen innad i menigheten som rett og slett er for sterkt for små barn å høre. Det dreier seg om at svært mange snart skal dø, det dreier seg om angsten for Satan og hans demoner, det dreier seg om den skadelige overfokuseringen på sex, og det dreier seg om billedbruken.

Dette er ikke noe jeg mener, dette er et faktum, og det pågår nå et samarbeid med flere tidligere vitner for å få dette fram i media i hele Norden. Du har sikkert ikke fått det med deg, da dere ikke får lov til å lese slike artikler. Jonny er ikke den eneste som har stadig har mareritt om demoner. Han er er ikke den eneste som har utviklet angst allerede i barndommen som følge av denne typiske skremmetaktikken sekten bruker. Å påstå at dette er noe jeg bare MENER er rett og slett respektløst på vegne av de hundrevis av mennesker jeg kjenner som har den samme historien. Som er blitt arbeidsufør som følge av angsten de fikk allerede som barn.

Jeg vet meningen med de ulike skriftstedene, jeg har gått på samme møter som deg, jeg vet hva fortellingen om barnet som Salomo sa de skulle hogge i to egentlig betyr. Det er ikke poenget. Sakene er at for barn er dette svært grusomt å høre. Barn fokuserer annerledes. Og billedbruken i JV publikasjonene er noe av det vi jobber mye med. Jeg har lest barneboka, som du synes har så fint budskap. Visste du at ordet "drepe" blir brukt ca 60 ganger i ulike bøyninger? Bildet av barnet som ligger på steinen, klar til å bli ofret av sin far Abraham, vi vet begge hva den historien handler om, men for barn er dette svært tøff billedbruk som de ikke får vekk fra netthinnen.

Hadde en lærer dratt fram en slik bok til mine barn, hadde det blitt politisak tvert.

Det er uinteressant for meg hva du som Jehovas Vitne sier i denne sammenhengen, at du mener det ikke er sånn betyr ingenting når det er så overveldende mange som forteller meg om sine egne mareritt, om hvordan de aldri glemmer disse bildene. Jeg ville sagt det samme selv, jeg har også vært medlem og jeg har også nektet for alt. Men jeg er ikke medlem lenger, og etter at jeg forlot har jeg virkelig begynt å undersøke publikasjonene som gis ut fra Vakttårnet nøye. Det er utrolig hvor mye klarere en ser brått ser alt, når man oppdager sannheten om "sannheten", når man ser hvorfor man bruker skremselstaktikk, og man ser klarere hvordan mennesker på toppen lever svært behagelige liv, men det er en helt annen diskusjon, dette handler om hvordan organisasjonen du er en del av ødelegger mennesker.

Jeg har tenkt litt fram og tilbake på hvordan jeg skal sy sammen manuskriptet. Slike holdninger som du har, der du respektløst avfeier tusenvis av menneskers lidelser som "unntak", gjør at jeg faktisk har bestemt meg for å ikke kun skrive om min manns oppvekst. Jeg skal samle så mange historier som jeg kan, for ingen skal komme her å peke på han og si at det var jo synd da, men han er et unntak.

Han er overhode ikke noe unntak.

Men jeg tror det er forskjell på medlemmene. Noen henger bare med og gjør ting av rutine. Andre setter seg godt inn i stoffet, de leser alt og grunner virkelig over det de leser. Min mann har en IQ på 137, det er vel det som har vært hans akilleshæl. Han har virkelig satt seg inn i alt og har villet gjøre alt rett, og har også forstått betydningen av alt som er blitt sagt i litteraturen og i talene på møtene og på stevnene. Han hadde neppe fått så store problemer som han fikk hvis han hadde tatt lettere på det.

[Gjest blackbird]

tror jeg må ta Elyssa litt i forsvar her. Jeg er også ex-JV, men kjenner meg heller ikke igjen i den ekstreme beskrivelsen til Serene.

[Serene]

Her er en av medieoppslagene der det fokuseres på hvordan barn har det i sekten, samt hvordan avhoppere også sliter med angst.

http://www.mf.no/doc//MF%20i%20media/BAside1ExJV%20%20%20%20%20%20OyvindNormann.pdf

Ellers ser jeg fram til å lese denne avhandlingen:

http://www.mf.no/doc//MF%20i%20media/BAside2HegeogGudsBrenteBarn.pdf

Her blir det også vist til at avhoppere sliter med mye angst, og da spesielt sosial angst.

Til Blackbird; igjen; Jeg har aldri forsøkt å fortelle at alle som er vokst opp som JV er blitt utsatt for daglig mishandling, har en mor som er psykopat, ble utsatt for seksuelle overgrep, ble mobbet på skolen etc etc. Men dere har alle lært om det samme verdensbildet som Jehovas Vitner forfekter, at verden er styrt av satan. Har man et overfladisk forhold til troen sin, så får man ingen større skader av det. Men for de som tok dette veldig seriøst, som grunnet over det de lærte, så blir det følgelig noe annet. Hvis man har vokst opp som JV og ikke fikk problemer i voksen alder av noe slag, da hadde man bare et overfladisk forhold til troen sin. Jeg har sett denne debatten innad i XJv miljøet, og ser det hersker en enighet om dette.

[sofiemyr]

Her er en av medieoppslagene der det fokuseres på hvordan barn har det i sekten, samt hvordan avhoppere også sliter med angst.

http://www.mf.no/doc//MF%20i%20media/BAside1ExJV%20%20%20%20%20%20OyvindNormann.pdf

Ellers ser jeg fram til å lese denne avhandlingen:

http://www.mf.no/doc//MF%20i%20media/BAside2HegeogGudsBrenteBarn.pdf

Her blir det også vist til at avhoppere sliter med mye angst, og da spesielt sosial angst.

Til Blackbird; igjen; Jeg har aldri forsøkt å fortelle at alle som er vokst opp som JV er blitt utsatt for daglig mishandling, har en mor som er psykopat, ble utsatt for seksuelle overgrep, ble mobbet på skolen etc etc. Men dere har alle lært om det samme verdensbildet som Jehovas Vitner forfekter, at verden er styrt av satan. Har man et overfladisk forhold til troen sin, så får man ingen større skader av det. Men for de som tok dette veldig seriøst, som grunnet over det de lærte, så blir det følgelig noe annet. Hvis man har vokst opp som JV og ikke fikk problemer i voksen alder av noe slag, da hadde man bare et overfladisk forhold til troen sin. Jeg har sett denne debatten innad i XJv miljøet, og ser det hersker en enighet om dette.

Du utelukker et helt vesentlig moment Serene. Hvis du velger å ta avstand fra noe eller noen, hvorfor skal du samtidig forvente å bli inkludert hos de samme menneskene du nettopp har tatt avstand fra? Akkurat dette begriper jeg ikke... Det er og blir en skilsmisse, hvor ofte ser du at alt er "helt greit" mellom tidligere ektefeller? Det er utopi og rtro eller forvente at man kan forlate noe, ofte i sammenheng med ideologier sier man enten direkte eller indirekte at "jeg tar avstand fra det du står for" og så mener du at da skal man bare få en klapp på skulderen og si at det er ok?

Det forbauser meg enda mere etter å ha vært ateist og svært kritisk til JV i over 30 år (er nå døpt JV) at det i tillegg tillegges mer kredibilitet til de som velger å forlate enn de som er igjen. Jeg ser sjelden at avhopperne har noen som helst forståelse eller innsikt i sine egne feil og mangler - de påpeker bare hva de mener er feil med JV. Et hederlig unntak er f.eks Vidar Letho som publiserte et leserbrev etter en tilsvarende "runde" i media.

http://www.ta.no/meninger/sokelys/article1213199.ece

Min man var utsøtt i 20 år og reflekterte på samme måte som Letho.

Det aller mest vesentlige poenget er at det er nettopp det at trossamfunnet har konkrete retningslinjer som gir det kredibilitet, i sterk kontrast til trossamfunn som føyer seg etter dagens verden for å tekkes og samle tilhørere.

[kalinka85]

Jeg vil nå bare si en ting, som jeg også sier når disse hjernevaskede jentene i 20-årsalderen kommer på døra mi i samme klesdrakt som min bestemor på 80:

Hvis støvsugeren min ryker, så går jeg til elkjøp og kjøper en ny en. Jeg venter ikke til det kommer en støvsugerselger på døra mi for å selge meg en.

Det samme med religion. Skulle jeg føle behov for å melde meg inn i en sekt, ja så oppsøker jeg sekten og tar det derfra. Venter ikke til de kommer på døra mi.

Forøvrig er de bladene dere deler ut fin å bruke til å fyre opp i ovnen, da slipper jeg å klyve så mye opptenningsved.

[sofiemyr]

Jeg vil nå bare si en ting, som jeg også sier når disse hjernevaskede jentene i 20-årsalderen kommer på døra mi i samme klesdrakt som min bestemor på 80:

Hvis støvsugeren min ryker, så går jeg til elkjøp og kjøper en ny en. Jeg venter ikke til det kommer en støvsugerselger på døra mi for å selge meg en.

Det samme med religion. Skulle jeg føle behov for å melde meg inn i en sekt, ja så oppsøker jeg sekten og tar det derfra. Venter ikke til de kommer på døra mi.

Forøvrig er de bladene dere deler ut fin å bruke til å fyre opp i ovnen, da slipper jeg å klyve så mye opptenningsved.

Tror du burde titte innom et JV stevne og revurdere hvorvidt 20 år gamle vitner kler seg som kjerringer. Blir faktisk en smule støtt av en slik fjollete påstand - og jeg er vel for kjerring å regne. Forklar meg forresten hva i videste all verden ditt innlegg hadde med tråden å gjøre?

[kalinka85]

Tror du burde titte innom et JV stevne og revurdere hvorvidt 20 år gamle vitner kler seg som kjerringer. Blir faktisk en smule støtt av en slik fjollete påstand - og jeg er vel for kjerring å regne. Forklar meg forresten hva i videste all verden ditt innlegg hadde med tråden å gjøre?

Jeg svarte på TS`innlegg. Hvis du ikke forstod det, så vel vel.

[htjskfld]

Jeg er journaliststudent og vi jobber akkurat nå med en føljetong ang. JV. Er det noen interesse for at jeg legger ut lenker til sakene når de er publiserte? Vi har snakket både med de som har meldt seg ut, de som er med og passive medlemmer, og jeg tror vi kan viderebringe et litt mer nyansert syn på JV