Begynne på folkehøgskole, kjenner ingen

[AnonymBruker]

Til høsten har jeg fått plass på en folkehøgskole som er ganske langt unna hjemmet mitt, og jeg kjenner ingen der. Jeg har egentlig gledet meg veldig til å få "begynne på nytt" og gjøre det jeg virkelig vil, og forhåpentligvis få noen venner for livet.

Nå begynner derimot nervene å komme, ettersom jeg faktisk skal dit helt alene og ikke kjenner en sjel der (virkelig, ingen. Ikke engang noen i nærheten..).

Er det flere som er i samme situasjon, eller som har gjort dette før? Håper noen vil dele tanker og erfaringer.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært på folkehøgskole. Blir for fort lei av mennesker til det

Men vil bare trøste deg med at nesten alle som begynner der er i samme situasjon som deg. Og mitt inntrykk er at folk som har vært på folkehøgskole sitter igjen med en haug nye venner når det er ferdig.

[Gjest IngvildSF]

Da jeg begynte på FHS kjente jeg ingen (eller ei, men vi henger ikke sammen). Gikk helt fint! Folk er gira på å få seg nye venner, så selv om man er sjenert så går det som regel bra. Jeg har en flott gjeng med gode venner fra FHS (ferdig i fjor), samt en hel haug med venner og bekjentskaper. Det gikk bra, selv om jeg var like livredd om ikke mer enn deg i forkant.

Man må bare hoppe i det, være åpen og så går det så bra, skal du se.

[dobbeltisolert]

Har sjølv gjort dette før, dog videregåande internatskule på andre sida av landet.

Var skummelt ja, mange av dei var berre 16-17, eg var sjølv 17, og nokre var eldre. Dette vert jo litt annleis, i og med at mange der hadde gått der i eit, to år, på ein folkehøgskule går ein jo berre eit år, og dei aller fleste kjennar få/ingen. Så ikkje tenk på å vera redd! Ein vert fort kjend med folk når det er mange som ikkje kjennar så mange! Berre pass på å vera sosial i byrjinga, skap deg venskap og ikkje sit på rommet!

Lykke til!

[Gjest Wolfmoon]

Det ordnet seg, de fleste er i samme situasjon. Jeg kjente heller ingen, noe som varte i ca 10 min

[Gjest HuskyPusky]

Hei! Jeg var i akkurat samme situasjon når jeg var ferdig på vgs. Dessuten ville fhs jeg skulle starte på at elevene skulle bare komme opp med litt bagasje (sovepose og slikt) den første uka, så skulle foresatte komme opp med mer bagasje og på en ordentlig velkomstsamling den første helg.

Så jeg satte meg helt alene på toget mot trondheim, hadde ingen anelse om hvor jeg skulle, hvordan skolen så ut, eller egentlig hva jeg gikk til. Jeg visste hvilken stasjon jeg skulle gå av på, og der ville jeg bli plukket opp av en minibuss fra skolen.

På toget havnet jeg tilfeldigvis med en som skulle av på samme stasjon som meg, og siden dette var en liten stasjon så våget jeg meg tilslutt å spørre om ikke han også tilfeldigvis skulle på samme sted. Og det skulle han. Så vi ble sittende å skravle hele togturen. Og på selve skolen var alle i samme situasjon som meg. Ingen kjente noen og alle var ute etter å få seg nye venner. Og nye venner ble det! Alle mine beste venner nå i dag er i fra folkehøgskolen

[Rosa Sitron]

Hei,

jeg kom akkurat hjem fra 5 års-jubilet fra fhs. Og misunner deg litt som skal begynne nå. Det var et minne for livet!!!

Når det gjelder å ikke kjenne noen er det helt normalt, vi var 90 elever og tror kanskje 10 kjente noen av oss andre fra før av. Et tips er å kanskje se om det er noen som har laget en Facebook-gruppe til dere som skal starte? Kullet mitt hadde en gruppe på russ.no.

I tillegg kan du kontakt skolen å spørre om de har en liste over hvem som starter, vi fikk en mail fra skolen med alle elevenes mailadresser etter at en elev hadde bedt om dette.

Kos deg med fhs-året!!!

[sauen87]

Jeg gikk på internatskole på VGs. Tok omtrent 10 minutter før folk begynte å snakke med meg. Etter et par dager kjente alle hverandre (vi var 50 stk) husk at alle er i samme situasjon

[Gjest alille]

De fleste som begynner på FHS kjenner jo ingen fra før, så akkurat det skal du ikke bekymre deg for.

Bare vær litt tålmodig. Det er ikke alle som får venner med en gang, for meg tok det et par måneder (jeg hadde jo folk jeg kunne henge med, men ikke noe som var særlig personlig eller givende). Etter et par måneder hadde jeg plutselig en bestevenn for livet.

[kaprifolen]

Go for it, man blir superfort kjent i slike settinger!!!

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden.

Pappa kjørte meg den lange veien, lempet meg og bagasjen, og der satt jeg. Ensom og forlatt. Jeg var nesten på gråten. Må le av å tenke på det Jeg må nevne at jeg er utadvent og sosial, men fikk likevel likk panikk.

Det gikk 2 dager, da mener jeg det virkelig, så fant jeg mine sjelevenner! Vi er bestevenner den dag i dag. I tillegg så er mest sannsynlig 90% av de andre elevene i samme situasjon som deg. Alle drar jo på FHS for å bli kjent med folk å ha det gøy.

Det er INGEN grunn til bekymring! (Så fremst du ikke mangler sosiale antenner.)

FHS ER DET BESTE ÅRET I MITT LIV!!!!! Guri som jeg savner det.

KOS DEG!!!!!!

[strawberry]

Tusen takk for mange gode svar. Må si at jeg gruer meg litt mindre nå, takket være dere. Jeg kommer nok til å grue meg helt til august likevel! Og jeg vet at jeg ikke har "dårlige sosiale antenner", jeg har egentlig lett for å få venner, så det skal nok ikke bli noe problem.

* og der ser jeg at jeg glemte anonymbruker, jaja.

Hilsen TS.

Endret 27. mars 2012 av strawberry

[OhSerendipity]

Er ikke hele poenget med folkehøgskole å dra alene uten å kjenne noen for så å bli kjent med folk? Jeg kjenner ingen som har dratt på FHS med noen de kjenner fra før.. men det går nok bra skal du se! Du er nok ikke den eneste som ikke kjenner noen, så folk vil nok mer enn gjerne bli kjent med deg. Ingenting å være nervøs for!

[Gjest Solsmil]

Er det virkelig noen som kjenner noen andre der de begynner på folkehøgskole ? Tror det er ganske vanlig at det ikke er noen som kjenner hverandre, og alle er dermed i samme situasjon. Hvis du får vite hvem du skal begynne med på forhånd, kan du jo alltids prøve å få kontakt med dem på facebook, feks. Men ellers er det bare å hoppe i det.

[AnonymBruker]

Jeg går på fhs nå, og har det veldig fint. Jeg hadde ikke så mye nerver da jeg begynte på fhs, men hadde litt da jeg kom dit første skoledag

Man blir godt kjent med folk, både medelevene og lærerne. Jeg er ganske sjenert og var redd for å ikke få venner, men det har jeg fått.

Hun ene allerede første uka på skolen. På slutten av uka snakket vi to sammen med en av lærerne etter at jeg hadde vært lei meg på grunn av noe jeg ikke akkurat da klarte å fortelle henne som hun hadde spurt meg om. Vi tre snakket da om at vi bare måtte gi det litt tid. Vi hadde jo da bare hatt den første uka sammen. Og jeg skulle tenke på hvor mye tid vi kom til å tilbringe sammen i løpet av skoleåret å bli bedre kjent med hverandre på, og ting ville bli bedre ettehvert som vi ble bedre kjent. Husker når vi satt der og sankket sammen og jeg ikke visste hva jeg skulle si. Må si det stemte at vi bare måtte gi det litt tid. Ting har blitt lettere - tvilte faktisk litt på at det kunne være mulig.

Fikk etterhvert flere venner. Og ble kjent med andre medelever også.

[otilie]

kjente ikke en sjel da jeg begynte på fhs var gaaanske nervøs rett før det nærmet seg, og begynte nesten å grine når foreldra mine dro etter å ha kjørt meg dit.... men kom nå fort i kontakt med andre Det er et fåtall som begynner på fhs sammen med venner, men uansett er de, og alle andre ivrige på å bli kjent med nye mennesker!

Så det trenger du ikke være så redd for! Du blir garantert kjent med mange andre med mindre du er kjip og bare stenger deg inne alene hele året..

Fhs er kjempegøy :D gled deg!

[strawberry]

TS her.

Jeg går en linje på vgs hvor det er naturlig at flere i klassen min ender opp på samme folkehøgskole, så jeg kjenner ennå ingen som skal dra "alene" til neste år. Det er også det at det er maaaange timer hjemmefra (andre enden av landet).

Nå ser jeg iallefall at de fleste der kommer nok til å være i samme situasjon for meg, og det gjør det mye enklere! :-)

[Gjest Badabing]

De aller fleste kommer til å være i akkurat samme situasjon. Da jeg gikk på folkehøgskole, var det vel bare to eller noe som kjente hverandre fra før av. Og de endte opp med å gå sammen, så det tok lengre tid for dem å bli kjent med folk enn det gjorde for oss andre. Det går nok kjempefint skal du se!