Er det greit at far slipper unna sine økonomiske forpliktelser

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, er det greit at far slipper unna sine økonomiske forpliktelser når han ikke ønsker å oppfylle de?

Tenker da på det aktuelle tema om dagen, nemlig konfirmasjon. Far er jo også forpliktet til å dele regningen på briller og tannreguleringen også, men hvis han da ikke ønsker å betale, bør han da få slippe?

Fyr løs, jeg drar snart på jobb, men gleder meg til å se responsen når jeg kommer hjem ikveld. Ja jeg må jobbe for jeg kan ikke velge om jeg ønsker å oppfylle mine økonomiske forpliktelser over barnet

[Gjest Okusan]

Hvor mye dyrere ble konfirmasjonen enn hva far hadde forventet?

Nei altså, jeg mener at begge skal bidra til skoleturer, regulering, briller, evt interesser som koster en del. Men jeg ser jo at det kan bli vanskelig når mor og far har veldig forskjellige ideer om hva som er nødvendig og ønskelig. Er det det som har skjedd her?

(ja, jeg skal innrømme at jeg hadde blitt gretten dersom en eks hadde gitt meg regning på 20000 fordi han ville holde konfirmasjonsfest på Theatercafeen).

[AnonymBruker]

Er det en prinsippiell sak for han, at han nekter uansett hvor billig dere får det til? Konfirmasjon er jo ikke lenger noe man MÅ igjennom, barnet velger det jo selv. Men om barnet har lyst til å konfirmere seg så burde han selvfølgelig være med. Jeg hadde blitt forbanna om jeg måtte planlegge, fikse, bake, lage mat, bestille, pynte, invitere og være vert og han bare fikk spankulere inn døra, slenge noen tusenlapper i fanget på ungen, spise litt kake og dra igjen. Never ever.

[Gjest Line]

Jeg fikk inntrykk av at dette var en generell diskusjon?

I såfall tenker jeg:

På den ene siden er det helt naturlig og den største selvfølge at far bidrar til konfirmasjon, innen rimelighetens grenser. Om mor velger en dyr løsning så bør ikke far forventes å betale mer enn halvparten av det en nøktern konfirmasjon ville kostet. Ca. 5000 kr pr forelder holder til en nøktern konfirmasjon. Den som eventuelt ønsker dyrere løsninger bør være den som legger i de ekstra pengene.

Men i enkelte tilfeller så skjønner jeg fedre som ikke har lyst til å ha noe med barnet og moren å gjøre. Jada, jeg forventer å bli halshugget nå, men jeg synes vi bør tenke litt over at enkelte menn aldri får lov til å velge om de vil bli far eller ikke, mens mødre får lov til å velge dette straks de oppdager at de er gravide.

Joda, det er frivillig å ha sex og alt det der, men det gjelder begge parter. Men la oss nå si at et par har sex, mannen bruker kondom og likevel blir kvinnen gravid. Kvinnen har da et valg. Hun kan ta abort eller hun kan velge å bli mor. Mannen har ikke det samme valget, han må bare akseptere det kvinnen bestemmer seg for. Jeg mener ikke at mannen burde kunne tvinge kvinnen til abort, langt ifra. Men jeg forstår ønsket fra menn i slike situasjoner at de ikke vil ha et økonomisk ansvar for et barn de i utgangspunktet ikke velger å få. I såfall burde menn få lov til å fraskrive seg foreldreansvar, som når man adopterer bort et barn. Men jeg mener altså at dette må skje på et tidlig tidspunkt. Enten er man far eller så er man ikke far.

Har man gått inn i farskapet med åpne øyne og tatt et valg om å bli far så bør man også ta det ansvaret som følger for resten av livet. Og det er vel det som gjelder for de fleste fedre. Så i all hovedsak bør fedre være med på å betale for konfirmasjon.

[Gjest "gjest"]

Nei. Det er ikke greit.

[AnonymBruker]

Men i enkelte tilfeller så skjønner jeg fedre som ikke har lyst til å ha noe med barnet og moren å gjøre. Jada, jeg forventer å bli halshugget nå, men jeg synes vi bør tenke litt over at enkelte menn aldri får lov til å velge om de vil bli far eller ikke, mens mødre får lov til å velge dette straks de oppdager at de er gravide.

Joda, det er frivillig å ha sex og alt det der, men det gjelder begge parter. Men la oss nå si at et par har sex, mannen bruker kondom og likevel blir kvinnen gravid. Kvinnen har da et valg. Hun kan ta abort eller hun kan velge å bli mor. Mannen har ikke det samme valget, han må bare akseptere det kvinnen bestemmer seg for. Jeg mener ikke at mannen burde kunne tvinge kvinnen til abort, langt ifra. Men jeg forstår ønsket fra menn i slike situasjoner at de ikke vil ha et økonomisk ansvar for et barn de i utgangspunktet ikke velger å få. I såfall burde menn få lov til å fraskrive seg foreldreansvar, som når man adopterer bort et barn. Men jeg mener altså at dette må skje på et tidlig tidspunkt. Enten er man far eller så er man ikke far.

Du glemte én person i dette resonnementet; Barnet som har ikke valgt noen av foreldrene sine.

[Gjest Line]

Du glemte én person i dette resonnementet; Barnet som har ikke valgt noen av foreldrene sine.

Og sånn er det også når et barn er adoptert, eller når et barn vokser opp med dårlige foreldre, eller om en av foreldrene er døde, eller... Barn velger ikke foreldrene sine nei. Men av den grunn blir det ikke rett å tvinge folk til å være foreldre om de ikke ønsker å være det. Da har faktisk barnet bedre av å ikke ha en far istedet for en far som ikke bryr seg. Om far har gitt fra seg foreldreretten så kan en eventuell ny partner av mor adoptere barnet. Eventuelt oppdrar mor barnet alene. Påtvunget foreldreskap synes jeg ikke har noe for seg. Se for deg en kvinne som er gravid, men som overhodet ikke har lyst på noe barn og som bare gruer seg til hele greia og misliker hele situasjonen. Hva burde hun gjøre, synes du? Jeg synes hun burde ta abort heller enn å bringe et barn inn i et sånt liv. Og om abort er uaktuelt så bør moren gi barnet opp for adopsjon etter fødselen, dersom barnet ikke har en far som heller ønsker å ta seg av barnet uten morens hjelp.

Poenget er at det ikke er bra for verken foreldre eller barn om foreldrene blir tvunget til å være foreldre for et barn de ikke ønsker. Barnet fortjener bedre enn som så.

[liv]

i en ideell situasjon samarbeider foreldrene så godt at de kan dele på utgifter, ventede som uventede, store som små (noe avtalt igjennom bidrag). Men dessverre er det ikke sånn i de fleste delte hjem.

Jeg vil ikke få dekket noe, ikke en krone, om ikke far får høyere lønn. Far er ikke fullt bidragsdyktig og dermed vil jeg ikke få noe. Hadde far vært fullt bidragsdyktig måtte han etter loven vært med å delt utgiftene til briller, konfirmasjon, regulering og lignende prosentvis etter inntekt.

[Gjest damen]

Nei, såklart ikke.

Så lenge bidragsbrøken er tuftet på sannferdige opplysninger så bør og skal far (eller den som er bidragspliktig) bidra med sin del av underholdskostnaden.

[Gjest "gjest"]

Da har faktisk barnet bedre av å ikke ha en far istedet for en far som ikke bryr seg.

Men far vil gjerne pule. Aller helst uten kondom. Så hvor mange ganger skal en mann ha ombestemmelsesrett til å gi fanden i sine barn?

`

[Daraya]

Far har økonomiske forpliktelser, noen betales regelmessig og noen betales uregelmessig eller engang. Som konfirmasjon. Kan ikke se hvorfor dette er noe som bidragsmottaker skal betale alene.

Og nei, en mann kan ikke frasi seg farsskap etter de har hatt sex. Kvinner har "angrerett", men av praktiske grunner har ikke menn det. For menn betyr det i praksis at de må regne med å bli far når de har sex, så enkelt er det.

[Gjest "gjest"]

Far har økonomiske forpliktelser, noen betales regelmessig og noen betales uregelmessig eller engang. Som konfirmasjon. Kan ikke se hvorfor dette er noe som bidragsmottaker skal betale alene.

Og nei, en mann kan ikke frasi seg farsskap etter de har hatt sex. Kvinner har "angrerett", men av praktiske grunner har ikke menn det. For menn betyr det i praksis at de må regne med å bli far når de har sex, så enkelt er det.

Ikke hvis de trer på kondom.

[Gjest oh]

Og sånn er det også når et barn er adoptert, eller når et barn vokser opp med dårlige foreldre, eller om en av foreldrene er døde, eller... Barn velger ikke foreldrene sine nei. Men av den grunn blir det ikke rett å tvinge folk til å være foreldre om de ikke ønsker å være det. Da har faktisk barnet bedre av å ikke ha en far istedet for en far som ikke bryr seg. Om far har gitt fra seg foreldreretten så kan en eventuell ny partner av mor adoptere barnet. Eventuelt oppdrar mor barnet alene. Påtvunget foreldreskap synes jeg ikke har noe for seg. Se for deg en kvinne som er gravid, men som overhodet ikke har lyst på noe barn og som bare gruer seg til hele greia og misliker hele situasjonen. Hva burde hun gjøre, synes du? Jeg synes hun burde ta abort heller enn å bringe et barn inn i et sånt liv. Og om abort er uaktuelt så bør moren gi barnet opp for adopsjon etter fødselen, dersom barnet ikke har en far som heller ønsker å ta seg av barnet uten morens hjelp.

Poenget er at det ikke er bra for verken foreldre eller barn om foreldrene blir tvunget til å være foreldre for et barn de ikke ønsker. Barnet fortjener bedre enn som så.

Vel, i mitt tilfelle ble alle tre barna laget mens vi var gift og de var planlagte. Likevel ønsker ikke far å bidra etter skilsmissen, det var han som ville skilles fordi han hadde truffet en annen dame. Han har ikke råd til å bidra verken økonomisk eller med tid til barna fra vårt ekteskap. Jeg tåler å bli dumpet men å dumpe barna sine syns jeg er utrolig dårlig gjort. Det finnes sånne menn også, ikke bare de som blir far mot sin vilje.

[Gjesten]

Nei. Har man laget barn, må man betale for det, sånn er det.

[Gjest Line]

Men far vil gjerne pule. Aller helst uten kondom. Så hvor mange ganger skal en mann ha ombestemmelsesrett til å gi fanden i sine barn?

`

Hvis du leser innlegget litt nøyere så ser du at jeg skriver "MED kondom". Hvis mannen har gjort sitt for å unngå graviditet synes jeg han bør ha retten til å velge bort ansvaret ved en eventuell graviditet. Jeg vet det ikke er sånn i dag, men jeg mener det burde være sånn.

Å si at hvis man har sex så må man også regne med å bli foreldre blir for lettvint. Behovet for sex er en menneskelig drift. Kvinnen har et valg, det har ikke mannen. Derfor blir det også i enkelte tilfeller forståelig i mine øyne at noen menn ikke ønsker å bidra overfor barnet som de i utgangspunktet ikke har ønsket seg. Men dette er altså snakk om i de tilfellene der mannen har brukt prevensjon og gitt beskjed om at han ikke ønsker noe barn på et svært tidlig tidspunkt.

[Gjest Line]

Vel, i mitt tilfelle ble alle tre barna laget mens vi var gift og de var planlagte. Likevel ønsker ikke far å bidra etter skilsmissen, det var han som ville skilles fordi han hadde truffet en annen dame. Han har ikke råd til å bidra verken økonomisk eller med tid til barna fra vårt ekteskap. Jeg tåler å bli dumpet men å dumpe barna sine syns jeg er utrolig dårlig gjort. Det finnes sånne menn også, ikke bare de som blir far mot sin vilje.

Selvsagt, og det skrev jeg da også i innlegget mitt. At jeg synes menn som blir ufrivillig far etter å ha brukt prevensjon bør få slippe ansvaret, men at når menn har blitt far av fri vilje så bør de også ta ansvaret for barnet.

[Gjest Gjest]

Joda, det er frivillig å ha sex og alt det der, men det gjelder begge parter. Men la oss nå si at et par har sex, mannen bruker kondom og likevel blir kvinnen gravid. Kvinnen har da et valg. Hun kan ta abort eller hun kan velge å bli mor. Mannen har ikke det samme valget, han må bare akseptere det kvinnen bestemmer seg for. Jeg mener ikke at mannen burde kunne tvinge kvinnen til abort, langt ifra. Men jeg forstår ønsket fra menn i slike situasjoner at de ikke vil ha et økonomisk ansvar for et barn de i utgangspunktet ikke velger å få. I såfall burde menn få lov til å fraskrive seg foreldreansvar, som når man adopterer bort et barn. Men jeg mener altså at dette må skje på et tidlig tidspunkt. Enten er man far eller så er man ikke far.

Mannen og kvinnen er i de fleste tilfeller akkurat like ansvarlige for at fosteret er unnfanget. Å ta en abort er ikke som å sitte og velge for og imot om man vil ha en pakke som er på vei i posten. Å velge abort er å velge å destruere et påbegynt menneskeliv, og det er noe mange kvinner føler på samvittigheten.

Det blir ikke riktig at kvinnen skal bære hele byrden med å velge fosterets skjebne, og hele byrden med å oppfostre barnet, om hun føler det er feil at barnet ikke skal få leve opp. De barna som fødes, har akkurat samme behov, enten de har en interessert eller en uinteressert far.

[Gjest Line]

Mannen og kvinnen er i de fleste tilfeller akkurat like ansvarlige for at fosteret er unnfanget. Å ta en abort er ikke som å sitte og velge for og imot om man vil ha en pakke som er på vei i posten. Å velge abort er å velge å destruere et påbegynt menneskeliv, og det er noe mange kvinner føler på samvittigheten.

Det blir ikke riktig at kvinnen skal bære hele byrden med å velge fosterets skjebne, og hele byrden med å oppfostre barnet, om hun føler det er feil at barnet ikke skal få leve opp. De barna som fødes, har akkurat samme behov, enten de har en interessert eller en uinteressert far.

Ønsker man ikke å ta abort kan man gi barnet opp for adopsjon sånn at det kommer til to foreldre som ønsker seg det barnet inderlig.

Poenget er uansett at ingen bør tvinges til å være foreldre, for det blir aldri gode foreldre av sånt.

[Gjesten]

Hvis du leser innlegget litt nøyere så ser du at jeg skriver "MED kondom". Hvis mannen har gjort sitt for å unngå graviditet synes jeg han bør ha retten til å velge bort ansvaret ved en eventuell graviditet. Jeg vet det ikke er sånn i dag, men jeg mener det burde være sånn.

Han har ikke "gjort sitt" ved å bruke kondom. Hvis de brukte kondom kan du være ganske sikker på at kvinnen heller ikke hadde lyst til å bli gravid. Hvis man har sex, kan det blir barn, og det må man rett og slett bare være forberedt på.

Å si at hvis man har sex så må man også regne med å bli foreldre blir for lettvint. Behovet for sex er en menneskelig drift. Kvinnen har et valg, det har ikke mannen. Derfor blir det også i enkelte tilfeller forståelig i mine øyne at noen menn ikke ønsker å bidra overfor barnet som de i utgangspunktet ikke har ønsket seg. Men dette er altså snakk om i de tilfellene der mannen har brukt prevensjon og gitt beskjed om at han ikke ønsker noe barn på et svært tidlig tidspunkt.

Å si at behovet for sex er en menneskelig drift - DET er for lettvint. Man tar et valg når man har sex. Du kunne gått inn på dass og dratt i den selv, da hadde du sluppet baby. Du må rett og slett veie verdien av sex mot verdien av å være sikker på at du forblir barnløs. Som jeg skrev over: Hvis man bruker prevensjon, har helt sikkert ikke kvinnen heller lyst på barn. Menn er så flinke til å snakke om at de ikke har noe valg etter at graviditeten er et faktum, men dere overser lett det faktum at dere også slipper å ha et valg. Tror du det er et morsomt valg å velge å ende et påbegynt liv? Selv om man ikke er prinsipielt eller moralsk imot abort, så får faktisk kvinnen beskjed om at et barn vokser inni henne, og hun må så ta valget om dette fosteret skal få en mulighet til å leve eller om det skal brutalt fjernes. Og en abort er alltid brutal. Og ubehagelig. Dere menn slipper så lett unna ved å slippe å ta stilling i det moralsk og emosjonelt svært vanskelige valget om å beholde eller fjerne fosteret. Å fraskrive dere alt ansvar fordi dere har et "menneskelig behov" for å ha sex er faktisk per dags dato kanskje det mest barnslige og mannssjåvinistiske argumentet jeg har hørt.

[Gjest Line]

Han har ikke "gjort sitt" ved å bruke kondom. Hvis de brukte kondom kan du være ganske sikker på at kvinnen heller ikke hadde lyst til å bli gravid. Hvis man har sex, kan det blir barn, og det må man rett og slett bare være forberedt på.

Å si at behovet for sex er en menneskelig drift - DET er for lettvint. Man tar et valg når man har sex. Du kunne gått inn på dass og dratt i den selv, da hadde du sluppet baby. Du må rett og slett veie verdien av sex mot verdien av å være sikker på at du forblir barnløs. Som jeg skrev over: Hvis man bruker prevensjon, har helt sikkert ikke kvinnen heller lyst på barn. Menn er så flinke til å snakke om at de ikke har noe valg etter at graviditeten er et faktum, men dere overser lett det faktum at dere også slipper å ha et valg. Tror du det er et morsomt valg å velge å ende et påbegynt liv? Selv om man ikke er prinsipielt eller moralsk imot abort, så får faktisk kvinnen beskjed om at et barn vokser inni henne, og hun må så ta valget om dette fosteret skal få en mulighet til å leve eller om det skal brutalt fjernes. Og en abort er alltid brutal. Og ubehagelig. Dere menn slipper så lett unna ved å slippe å ta stilling i det moralsk og emosjonelt svært vanskelige valget om å beholde eller fjerne fosteret. Å fraskrive dere alt ansvar fordi dere har et "menneskelig behov" for å ha sex er faktisk per dags dato kanskje det mest barnslige og mannssjåvinistiske argumentet jeg har hørt.

Jeg er kvinne selv, så jeg fraskriver ikke "oss" et ansvar.

Men jeg står for det jeg mener. Så lenge kvinnen har et valg så bør også mannen ha et valg. I dag er det kvinnen alene som står for valget, og det blir skjevt.