Samvær

[Gjest Violet]

Skriver på vegne av en venninne som kontaktet meg i kveld for å ha noen å prate med.

Det hele begynnte med at hun ble uplanlagt gravid og alt så ut til å gå greit. Så gikk hun og barnefar fra hverandre litt uti svangerskapet, han gikk tilbake til eksen og hun ble gravid. Det ble selvfølgelig litt gnisninger her og der men ingenting utover "normalen". Nå er situasjonen slik at barnet snart er 2 år og de har opperert med en samværsavtale der han har barnet annen hver helg da far bor 2 timer unna, noe som har gått greit. Mor har følt seg litt utrygg da det ikke virker som om barnet har likt seg noe særlig hos far, men har slått seg til ro med at det sikkert er all forvirringen med nye steder og nye personer som har gjort henne litt "forrandret" rundt samværshelgene. Barnet har grått mye ved både levering og henting og har ikke virket videre knyttet til far. Far på sin side har hatt en tendens helt fra starten av til å avlyse besøkene på kort varsel, noe som igjen har ført til at det ofte har gått lengre tid mellom hvert besøk. Han har også nektet å fortelle noe om hvordan barnet har hatt det de helgene barnet har vært hos ham. Alt i alt så har mor tenkt at dette er frustrerende, men også kanskje noe som følger litt med i oppstarten av en slik ordning og at det vil gå seg til.

Det hun når har reagert veldig på er en samtale med barnets tante (fars søster) som kunne fortelle at alt virket helt normalt når hun var på besøk hos far når deres foreldre var på besøk samtidig, men at når foreldrene har gått så har barnet begynnt å gråte, gått inn i en krok og ropt på mamma, at barnefaren har skreket at "nå må du holde kjeft med den forbanna griningen", en forskjellsbehandling ift. det andre barnet på samme alder der "alt hun gjør er så og så bra", og at det andre barnet bare gråter hele tiden og er vrang. Tanten har grepet inn de gangene hun har fått med seg dette og tatt seg av barnet i barnefars hus, da han blir sint når de prøver å forklare ham at han ikke må skrike/oppføre seg slik osv.

Nå har barnet igjen samværshelg kommende helg men mor orker ikke å sende h*n avgårde etter at hun fikk vite dette. Hva skal hun gjøre i en slik sak? Hun er ingen motstander av at barnet skal treffe far, hun vil veldig gjerne at de skal fortsette å ha kontakt og hun setter stor pris på de helgene hun får litt tid for seg selv, men ikke til enhver pris. Barnets beste må jo komme forran. Har h*n, i verste fall, helg etter helg der h*n føler seg oversett og kjeftet på så kan jo ikke det være bra?

Vet det er mange saker som dette, og at følelser kan gå litt løpsk og saker blåses opp når det kommer til barna våre, men hun er oppriktig bekymret på barnets vegne, har dere noen gode råd mtp. megling/ evt. samvær under oppsyn etc. Hva har barnet krav på som et minimum i sitt samvær med far? Hva har far plikt til under samvær? Og har far plikt til å samarbeide med mor ang. megling ol? Gode råd å tips for å løse dette til det beste for alle parter mottas med takk!

[AnonymBruker]

Send en bekymringsmelding til barnevernet angående faren, da vil han mest sannsynlig måtte ha samvær med barnevernet tilstedet en stund for å utrede situasjonen, er det da slik tanten sier - så vil det få konsekvenser

[Gjest regine]

Å koble inn barnevernet har liten hensikt - de vil kun si at det er mors ansvar hvordan barnet har det, men uten å gå inn på forholdene hos far.

Mor kan kalle inn til mekling/møte på familievernkontoret, men det er frivillig hvorvidt far vil møte eller ikke. Mor kan også snakke med de alene, men familievernkontoret har ingen makt. Dersom far er vrang, kan han fortsette med det.

Mor burde også sette seg skikkelig inn i lover og regler, googler man samvær ol. begreper så kommer det opp en del brosjyrer (som de selvsagt også har på familievernkontoret, og sikkert NAV og) ifht. rettigheter og plikter.

Det mor uansett MÅ gjøre er å loggføre: notere seg når det skal være samvær, når det blir avlyst (og hvor lenge før samværet), hvordan ungen virker, at hun ikke får info av far etter samvær etc. Da stiller hun uansett mye sterkere ifht. en evt. videre prosess/konflikt.

Mor kan og vurdere å kontakte advokat/evt. jussbuss el gratis juridisk rådgivning, for å få litt mer juridiske råd og tips til hva hun kan/ikke kan gjøre.

Jeg er ellers helt enig i at mors ansvar først og fremst er at barnet har det bra!

[Gjest Gjest]

har selv en samversak gående,jeg ønsket heller ikke sende barna til en utolig heim. nå har far gått til advokat og jeg blir stemnet for retten..dette er ikke billig det kan jeg love deg! men hold uansett på dine primisser for barets beste,det gjør jeg og håper retten ser dette.

[Mamma1]

Selvfølgelig skal man kontakte BV. Hvor tar dere det fra??