Psykologi eller odontologi?

[AnonymBruker]

Jeg skal søke på universitet til høsten, men får ikke bestemt meg for om jeg skal satse på psykologi eller odontologi. Jeg kommer til å få førstegangsvitnemål, og har 5,7 i snitt nå med realfagspoeng.

Interessemessig så er jeg veldig glad i realfag, favoritten er kjemi og biologi. Har 6 i disse fire fagene, og syns det er veldig interessant. Jeg syns også psykologi og nevrologi er spennende.

Som person er jeg veldig problemløsende av natur, men det skal litt til før jeg blir sympatisk.. Jeg mener selv at det finnes løsninger på alle problem, man må bare undersøke godt nok.

Jeg er nokså tøff som person, og det er ingenting som skremmer meg. Jeg er åpen og ærlig, og liker å få ting gjort.

En litt negativ ting er at jeg kan skjelve litt på hendene av og til.. Det er ikke alltid, men av og til når jeg holder på med ting på mikronivå. Er dette dumt med tanke på å bli tannlege? Vil pasientene bli skremt? Jeg skal ikke la den lille filletingen avgjøre hvilket yrke jeg skal velge, men lurer på om folk blir nervøse av det.

Hva passer meg best ut fra dette? Det er nok litt knapt skrevet, men jeg kommer ikke på mer av vesentlig betydning.

Om det er noen psykologi/odontologistudenter her, eller noen som er ferdig utdannet, så vil jeg gjerne høre litt om hvordan studiet har vært, hvem som arter seg best, ol. )

[Ethereal]

Jeg studere psykologi (bachelor), og en av grunnene til at jeg IKKE vil bli psykolog er nettopp fordi jeg ønsker å finne løsninger på problemene, og kan være litt kynisk i forhold til andres problemer. Dersom du skal jobbe som terapeut må du jo faktisk høre på mennesker med (idotiske) problemer som kunne vært lett løst, men som de ikke klarer å løse fordi de er såpass deprimerte. Jeg har flere venner som sliter mye med depresjon, av grunner jeg ikke kan forstå, men som tenker at lett kunne vært løst ved å gjøre forskjellige ting. Men dette klarer ikke vennene mine å se, nettopp fordi de er deprimerte og "fanget" i sitt eget tankemønster. I tillegg har flere av disse vennene mine negative erfaringer med å gå til psykologer som er veldig problemløsende og litt kyniske.

Av den grunn ville jeg ikke studert psykologi, hvis jeg var deg. I det minste ikke hvis tanken din er å bli terapeut

Edit; skrivefeil.

Endret 26. mars 2012 av Ethereal

[AnonymBruker]

Om du er veldig glad i realfag, ville jeg nok gått for odontologi (hvorfor ikke medisin eller veterinær eller noe biologi-rettet, forresten...?)

Ellers må det også nevnes at jeg selv studerer psykologi og elsker det. Jeg liker nettopp det at det ikke finnes fasiter og rette svar man kan sette to streker under, for alt er så individuelt. Man trenger nok kanskje ikke nødvendigvis være sympatisk for å bli psykolog, men jeg mener det er livsviktig at man har evnene til å forstå at det er klienten som sitter på fasiten for hva som er rett for akkurat DEN personen, ikke du Ting som for deg kan se ut som løsninger, er ikke nødvendigvis løsninger for en annen. Men jeg liker det! Mennesker er interessante.

[AnonymBruker]

Om du er veldig glad i realfag, ville jeg nok gått for odontologi (hvorfor ikke medisin eller veterinær eller noe biologi-rettet, forresten...?)

Ellers må det også nevnes at jeg selv studerer psykologi og elsker det. Jeg liker nettopp det at det ikke finnes fasiter og rette svar man kan sette to streker under, for alt er så individuelt. Man trenger nok kanskje ikke nødvendigvis være sympatisk for å bli psykolog, men jeg mener det er livsviktig at man har evnene til å forstå at det er klienten som sitter på fasiten for hva som er rett for akkurat DEN personen, ikke du Ting som for deg kan se ut som løsninger, er ikke nødvendigvis løsninger for en annen. Men jeg liker det! Mennesker er interessante.

Jeg forstår. Medisin kommer jeg ikke inn på, veterinær har vel ikke de beste fremtidsutsiktene med tanke på at man må rett inn i privat praksis, og blant biologi-fagene måtte det i tilfelle blitt molekylærbiologi. Men på en annen side har jeg lyst til å drive med noe ikke "alle andre" kommer inn på, siden jeg har jobbet så mye og strukturert med vgs.

Jeg har alltid synes at psykologi er et kjempespennende tema, og har siden jeg var 12-13 lest diverse selvhjelps-,kroppsspråk- og psykiske lidelser-bøker.

Tenner er noe jeg alltid legger merke til hos folk, og synes at dette er et interessant felt også, helse kombinert med skjønnhet.;-) Det er også interessant dette med at man kan trekke linjer mellom tannkjøttsykdommer og hjerte-kar-sykdommer.

Jeg er så usikker på hva jeg skal gå for, siden det er to ganske forskjellige studier!=/

[Gjesten]

Jeg synes det høres ut som odontologi vil passe best for deg, av samme grunner som andre her har nevnt.

[AnonymBruker]

Det går fint an å studere psykologi uten å være spesielt sympatisk. Bare ikke bli klinisk psykolog eller terapeut Jeg tar en bachelor nå, ønsker å komme opp i en doktorgrad og jobbe med forskning. Psykologi er kjempespennende. Jeg vil gjerne bidra i psykologien, og gjøre den til en mer akseptert vitenskap, og synes derfor at psykobiologi, genetikk og nevrovitenskap er veldig interessant!

[AnonymBruker]

Forresten, jeg håper at dere skiller mellom det å være sympatisk, og det å være empatisk! :-) Jeg ser ikke på det å ikke være spesielt sympatisk som noen uting om man skal jobbe som terapeut, snarere tvert imot. Det gjelder jo å jobbe med pasientene, slik at ting/selvfølelse/etc blir bedre, ikke sitte og synes synd på dem og tråkke det hele enda lenger ned.

Empati derimot har jeg en del av, setter meg gjerne inn i folks situasjon, og lever meg fint inn i andres tankemønster og tankegang.

Når jeg sier psykologi, tenker jeg da på profesjonsstudiet. Da for å jobbe som terapeut, men også evt. forskning og annet. Primært for terapidelen, jeg elsker jo å hjelpe folk.

Men det er ingen som har svart direkte på tannlegedelen, bare utelukket det ene og satset på det andre=P Er det ingen som har noen tanker rundt ustødige hender, eller er dette noe som kan forbedres gjennom studietiden med all praksisen?

Generelt har jeg ikke kommet over noen tannlegestudenter her enda, så om det finnes noen vil jeg gjerne ha innspill!

[AnonymBruker]

Jeg ble ferdig tannlege for noen år siden, gikk i oslo. Jeg syns du høres ut som du kan passe som tannlege

Jeg tror nok ikke litt skjelving på hendene blir noe problem, man fikserer alltid mot andre tenner ("holder seg fast") så med mindre det er noe voldsomme greier tror jeg ikke du skal la det avgjøre.

Studiet er ganske intenst da, blir som vanlige arbeidsdager i tillegg til lesing, men livet som tannlege er en drøm syns jeg! Jobber offentlig selv, og det passer meg perfekt (36 timers arbeidsuke, aldri helg, fast lønn, perfekt i forhold til å fa barn osv).

Jeg syns tannlegeyrket/studiet er en perfekt blanding av teori og praksis. Man får jobbe med mennesker og helse, samtidig som det er så håndfast og man slipper de dype samtalene og "dramaet" psykologene og legene må forholde seg til. Det passer hvertfall meg bra;) Og dersom du har en liten psykolog i magen er jo det veldig bra i forhold til redde pasienter og barn. Man har mye adferdsfag og lærer mye om angst og frykt på tannlegestudiet også, virker det jo som du interesserer deg for!

[AnonymBruker]

Jeg ble ferdig tannlege for noen år siden, gikk i oslo. Jeg syns du høres ut som du kan passe som tannlege

Jeg tror nok ikke litt skjelving på hendene blir noe problem, man fikserer alltid mot andre tenner ("holder seg fast") så med mindre det er noe voldsomme greier tror jeg ikke du skal la det avgjøre.

Studiet er ganske intenst da, blir som vanlige arbeidsdager i tillegg til lesing, men livet som tannlege er en drøm syns jeg! Jobber offentlig selv, og det passer meg perfekt (36 timers arbeidsuke, aldri helg, fast lønn, perfekt i forhold til å fa barn osv).

Jeg syns tannlegeyrket/studiet er en perfekt blanding av teori og praksis. Man får jobbe med mennesker og helse, samtidig som det er så håndfast og man slipper de dype samtalene og "dramaet" psykologene og legene må forholde seg til. Det passer hvertfall meg bra;) Og dersom du har en liten psykolog i magen er jo det veldig bra i forhold til redde pasienter og barn. Man har mye adferdsfag og lærer mye om angst og frykt på tannlegestudiet også, virker det jo som du interesserer deg for!

Men blir du aldri dritt lei grinete unger, blodige kjefter, stygge tenner, dårlig ånde osv?

[AnonymBruker]

Men blir du aldri dritt lei grinete unger, blodige kjefter, stygge tenner, dårlig ånde osv?

Hehe, litt lei blir man vel i alle yrker, men har en del venninner som er sykepleiere, og jeg er glad for at jeg roter i riktig ende for å si det sånn;)

Har jo munnbind og hansker, spriter av alt og hender, så føles ikke ekkelt egentlig. Man blir vant til det ganske raskt i løpet av studiet. Og munnen er jo ikke den ekleste delen av kroppen!

Jeg syns det er utrolig givende å jobbe med barn jeg da, jobbe for at de skal få en positiv opplevelse, og dermed forebygge senere angst for tannbehandling. Og man har jo en så variert arbeidsdag, alt fra undersøkelse av små barn, til behandling av voksne til eldre og psykisk utviklingshemmede.

Litt blodig arbeid er jo bare spennende innimellom, litt kirurgi krydrer hverdagen:)

[AnonymBruker]

Men blir du aldri dritt lei grinete unger, blodige kjefter, stygge tenner, dårlig ånde osv?

Jeg hadde blitt mer lei av pasientene dersom jeg var psykolog....

[Løvetanten]

Har du vurdert farmasi eller sivilingeniør? Der får du brukt realfagskompetansen din for det den er verdt.

[Surriball]

Hvis du vil inn på noe "alle andre" ikke kommer inn på og har interesse for realfag - gå for et ingeniørstudium eller odontologi. Du er flink og jobber tydeligvis godt, og går du i realfaglig retning får du garantert godt utbytte av det. Her tenker jeg både på at du får brukt evnene dine og du ender opp med å få godt betalt for det i et samfunn som skriker etter mennesker med realfaglig kompetanse.

Jeg kjenner flere som har studert psykologi, ingen av dem har fått jobb i et psykologifagfelt etterpå. En person jobber i kundeservice hos OneCall.

[AnonymBruker]

Hvis du vil inn på noe "alle andre" ikke kommer inn på og har interesse for realfag - gå for et ingeniørstudium eller odontologi. Du er flink og jobber tydeligvis godt, og går du i realfaglig retning får du garantert godt utbytte av det. Her tenker jeg både på at du får brukt evnene dine og du ender opp med å få godt betalt for det i et samfunn som skriker etter mennesker med realfaglig kompetanse.

Jeg kjenner flere som har studert psykologi, ingen av dem har fått jobb i et psykologifagfelt etterpå. En person jobber i kundeservice hos OneCall.

Kundeservice med 6 års profesjonsstudium? Det er faktisk mangler på psykologer i Norge idag..

[Surriball]

Kundeservice med 6 års profesjonsstudium? Det er faktisk mangler på psykologer i Norge idag..

Nei, det var en bachelor i psykologi, ikke profesjonsstudiet

[AnonymBruker]

Nei, det var en bachelor i psykologi, ikke profesjonsstudiet

Et profesjonsstudium og en "fri" bachelor er jo ganske forskjellig da. Kan nesten ikke sammenlignes. Med profesjon har man mange flere muligheter. :-)

[Surriball]

Et profesjonsstudium og en "fri" bachelor er jo ganske forskjellig da. Kan nesten ikke sammenlignes. Med profesjon har man mange flere muligheter. :-)

Det tror jeg på

Men TS nevnte ikke profesjonsstudiet spesifikt, og det går an å ta bachelor uten å gå profesjon. Hun nevnte også nevrologi, og man kan komme inn på Nevrovitenskap på NTNU med en bachelor i psykologi.

[AnonymBruker]

Det tror jeg på

Men TS nevnte ikke profesjonsstudiet spesifikt, og det går an å ta bachelor uten å gå profesjon. Hun nevnte også nevrologi, og man kan komme inn på Nevrovitenskap på NTNU med en bachelor i psykologi.

Ts skrev jo profesjonsstudiet etterpå. H*n skrev også at h*n ville på et studie med høye opptakskrav (ihvertfall slik jeg tolket det), og psykologi bachelor har vel ikke akkurat det.

[AnonymBruker]

Jeg går 2.semester odontologi på uio nå. På videregående var jeg også veldig interessert i realfag, spesielt kjemi og biologi, og studiet jeg går nå inneholder mye av det. Hvis du er interessert i realfag vil jeg absolutt anbefale odontologi! Jeg har ikke fått "kjenne" hvordan det er å være tannlege enda, fordi vi går sammen med medisinerne 3 1/2 første semestrene. Det er mye teori og lesing de første semestrene har jeg hørt, og så blir det mer praksis etter hvert. Vi har allerede hatt litt praksis hvor vi har vært på klinikken med pasienter, sett og observert litt, og også fått prøvd oss litt på tennene deres.

Jeg vil ikke si at tannlege-yrket blir ensidig. Du jobbet ikke kun med borring og hull. Du kan jo spesialisere deg innenfor kjeveortopedi(reguleringstannlege), protetikk, åpne privat praksis og så videre. Man kombinerer teori og praksis, noe som gjør det veldig interessant. I tillegg er det veldig god lønn, arbeidsmarkedet er godt + gode arbeidstider. Tannhelse har blitt veldig viktig nå og det føles godt å være med å skape gode tannhelse i befolkningen.

Det som er veldig positivt med å være tannlege er at når det kommer en pasient med smerter til deg, så sender du vedkommende smertefri etterpå. Det er ikke like mye emosjoner og følelser med i bildet som hos leger, og i de aller fleste tilfeller klarer du fikse problemet.

Psykologi er veldig forskjellig fra odontologi. Da må man være mer interessert i menneskepsyken og være glad i å lytte til folks problemer. For meg var det aldri et alternativ, men du får ha lykke til med valget!

[AnonymBruker]

På 26.3.2012 den 20.50, AnonymBruker skrev:

Jeg skal søke på universitet til høsten, men får ikke bestemt meg for om jeg skal satse på psykologi eller odontologi. Jeg kommer til å få førstegangsvitnemål, og har 5,7 i snitt nå med realfagspoeng.

 

Interessemessig så er jeg veldig glad i realfag, favoritten er kjemi og biologi. Har 6 i disse fire fagene, og syns det er veldig interessant. Jeg syns også psykologi og nevrologi er spennende.

 

Som person er jeg veldig problemløsende av natur, men det skal litt til før jeg blir sympatisk.. Jeg mener selv at det finnes løsninger på alle problem, man må bare undersøke godt nok.

 

Jeg er nokså tøff som person, og det er ingenting som skremmer meg. Jeg er åpen og ærlig, og liker å få ting gjort.

 

En litt negativ ting er at jeg kan skjelve litt på hendene av og til.. Det er ikke alltid, men av og til når jeg holder på med ting på mikronivå. Er dette dumt med tanke på å bli tannlege? Vil pasientene bli skremt? Jeg skal ikke la den lille filletingen avgjøre hvilket yrke jeg skal velge, men lurer på om folk blir nervøse av det.

 

Hva passer meg best ut fra dette? Det er nok litt knapt skrevet, men jeg kommer ikke på mer av vesentlig betydning.

 

Om det er noen psykologi/odontologistudenter her, eller noen som er ferdig utdannet, så vil jeg gjerne høre litt om hvordan studiet har vært, hvem som arter seg best, ol. )

Hva ble det til, TS?

Anonymkode: ed60a...700