Flytte inn i kjærerstens hus

[AnonymBruker]

Så var jeg plutselig i en situasjon verken jeg eller kjæresten egentlig skjønner oss på. Jeg blir ferdig utdannet til våren, og ser ikke for meg at jeg kommer til å få problemer med å få meg jobb. Jeg har ikke noe egenkapital, men har spart noe i BSU. Det er enda mange år til jeg skal ta ut disse pengene, da jeg tenker å spare helt til jeg når BSUgrensen.

Jeg leier per dags dato, men tilbringer jo mindre og mindre tid hjemme. I går diskuterte vi innflytting, og vi er begge enige om at det er viktig å få det så rettferdig som mulig når jeg flytter inn.

Han har to billån og huslån, jeg har studielån. Det er ikke spesielt mye igjen på lånene hans, jeg estimerer ca. 700.000. Selve tallet har ikke så mye å si, det blir det praktiske jeg lurer på. Den ene bilen går gjennom firmaet hans, og den skal jeg dermed ikke være med på. Privatbilen derimot, har vi diskutert at blir "min privatbil" - han ønsker ikke at jeg skal kjøpe meg egen bil, da det er unødvendig for to mennesker å ha tre biler.

Ser dermed for meg at jeg må inn på huslån og det ene billånet. Vi planlegger felles privat økonomi, dvs. at vi har en egen regningskonto som skal gå til alle faste utgifter, og at vi også deler utgiftene på mat o.l.

Hva bør gjøres ift. disse lånene? Han har bodd i huset i 4 år, og jeg ønsker jo ikke å sette hans invistering i huset over til min fordel slik at det går ut over han i et evt. brudd. Men så har vi jo det problemet med at jeg ikke har egenkapital. Hvis jeg skulle tatt over 350.000 av lånet, så måtte jeg vel minst ha hatt 35.000 i egenkapital? Eller kan jeg få et slikt lån av banken hvis min BSUkonto inneholder over 35.000? Eller holder det hvis jeg får fast arbeid, siden lånet er ganske lite??

[Betty2]

huset er vel verdt mer enn 700 000kr vel?? så å la deg deg overta bare 350 000 blir jo ganske uretferdig for hannes del. med mindre dere skriver en avtale på st du bare skal eie x antall prosent av boligen. det mest reetferdige i så fall, ville vært å fått en pris på boligens verdi, der du går inn med halvparten, men siden du enda ikke er i fast jobb og ikke har egenkaptial, så kan det blir vannskelig å få lån.

Jeg har litt sansen for hva en venninne av meg har gjort. hun flyttet inn i kjæresten sin leilighet.

Det er han som har betalt hele leiligheten og lånet står på han. Han betaler derfor hele summen på lånet selv, Men hun er nødt til å sette til sides like mye hver mnd på en sparekonto. de dele på felleutgifer som strøm forsikring osv.

Det høre kanskje litt uretferdig ut måten de har valgt å gjøre det på. men det blir det enkleste og egentlig ganske rettferdig, blir det slutt mellom de, så er det ingen som taper på det, han har sin leiglighet, hun har bygget seg opp en egenkapital. dersom forholdet varer, og de velger å kjøpe seg noe nytt i lag, så har begge egenkapital, og går inn i det nye prosjektet med 50/50 løsning.

[MichelleBelle]

Du burde vurdere å kjøpe deg inn i hans hus. Hvor stor halvpart du skal eie må dere blir enige. Alt må settes opp i skikkelige kontrakter. Dette for å sikre deg ved et eventuelt brudd. Om det skulle bli slutt om x antall år så ser du ikke igjen en krone av alt du har betalt ned på av hans verdier. Uansett hvordan dere velger å gjøre det, sørg for å få det ned på papiret slik at du unngår en klassisk jentefelle.

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei.

Dere må få en ny verdivurdering av huset og så kjøper du deg inn etter det, men det er ingenting i veien for at du kan ha en eierandel på under 50% , det kommer jo an på hvor mye du får i lån av banken.

[AnonymBruker]

Ja, det glemte jeg å nevne. Vi har snakket om at jeg går inn 50% på lånet, altså 350.000, og at den verdiøkningen som har steget siden han kjøpte huset beholder han. F.eks hvis huset nå er verdt 900.000, så eier han en større andel av huset (200.000), men vi går likt inn på lånet. Dette fordi vi ønsker å ha felles økonomi, og da er det enklest om vi går likt på lånet slik at vi betaler det samme hver mnd.

Jeg flytter ikke inn før jeg har fått fast jobb, og den regner jeg med sikrer seg ganske kjapt, så den garantien kommer jeg til å stille med i banken.

Så har vi også snakket om at vi kanskje kan få bedre fordeler fra banken siden vi nå blir to... Jeg aner ikke?

Iallfall, de pengene han har investert og den prisstigningen som har vært, den skal ikke jeg ta del av. Det er hans penger, og jeg har ikke tenkt å snylte på dem. Regner med at banken har greie på dette slik at vi får ordnet en kontrakt som sier at de pengene er hans, selv om han har sagt at det er "greit" for ham å dele de pengene. Jeg ønsker ikke at hans investeringer skal gå i min lomme. Fra nå av investerer vi sammen, så får jeg heller ta del av de pengene...

Nei, nei, nei.

Dere må få en ny verdivurdering av huset og så kjøper du deg inn etter det, men det er ingenting i veien for at du kan ha en eierandel på under 50% , det kommer jo an på hvor mye du får i lån av banken.

[AnonymBruker]

Vi løste det på den måten at vi fant et nytt sted sammen. Både fordi det var hans leilighet sånn rent økonomisk sett, men også fordi det føltes for rart for oss begge at jeg skulle flytte inn på "området hans". Derfor ble ungkarsboligen hans solgt, og vi bor nå i felles leilighet.