Hvorfor spiller du spillet?

[Gjest Anna.S]

Jeg er 34 år. De siste 10 årene har jeg hatt kjæreste i 5 og vært singel i 5 år. (delt opp i en periode på 3 år og to år på 1 år av gangen)

De gangene jeg har vært singel har jeg datet og prøvd å finne ut av dette rare greiene som gjør at en person er tiltrukket eller ikke.

Det jeg har lært er at regel nummer en hvis man skal finne den rette er å kutte ut spillet! Hvis du derrimot skal ha deg en hunk av en fyr eller ei flott dame som egentlig ikke ville vært intressert i deg så er det bare å spille så det jomer etter.

Spillet handler om å trekke i de snorene vi alle har, for å få det vi ønsker oss, uten at det egentlig ville blitt sånn uten et spill.

Hvorfor så mange spiller dette spillet vet jeg ikke. Hvorfor har det blitt sånn og hva tjener vi på det?

Greit så får man drøyet avvisningen eller sett interessen før man viser interesse man hva er egentlig poenget med det. Er det ikke bedre å finne en som virkelig er intressert?

For når noen er intressert så merker man det. Tro meg!

Hvorfor spiller du spillet og hva er det du frykter mest hvis du slutter å spille?

[Gjest Wolfmoon]

Hvilket spill er det egentlig du snakker om? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hva det er snakk om, tiltross for at jeg stadig hører om dette spillet som (spesielt jenter) spiller.

Er jeg interessert i noen, så er jeg det helt oppriktig, og jeg uttrykker at jeg er det også. Om fyren er over eller under meg på en tenkt skala i hodet til noen andre bryr det meg midt i...

Så hva er spillet og hvem spiller det? Konkrete forklaringer tas i mot med takk

[Gjest Anna.S]

Så hva er spillet og hvem spiller det? Konkrete forklaringer tas i mot med takk

Jeg har i allefall opplevd ekstremt mange ganger at noen later som om de er mer intressert enn de egentlig er, eller at de holder deg på gress mens de venter på å se om neste date er noe bedre.

Det kaller jeg ett spill, fordi man ikke er ærlig om hva man føler fordi man ikke vet hva man egentlig vil.

Det finnes tåpelige regler som man har hørt snakk om opp gjennom. At jenter ikke skal sende melding først etter en date fordi menn liker å jakte, og at det skal gå 3 dager før man avtaler ny date osv.

Men en mann som virkelig er intressert i deg vil bli enda mer intressert hvis du forteller han hvor fantastisk flott du synes han var.

[Pene sko...]

Ja, fuck dette spillet sier jeg også. I lengden er det bedre å spille med mest mulig åpne kort.

"At jenter ikke skal sende melding først etter en date fordi menn liker å jakte". Greit nok, men kan ikke også jenter jakte litt?

Jakten er gøy når det faktisk blir noe fangst. Jakt uten noe action og fangst er ikke kult, det er heller demotiverende.

[Gjest Anna.S]

Ja, fuck dette spillet sier jeg også. I lengden er det bedre å spille med mest mulig åpne kort.

"At jenter ikke skal sende melding først etter en date fordi menn liker å jakte". Greit nok, men kan ikke også jenter jakte litt?

Jakten er gøy når det faktisk blir noe fangst. Jakt uten noe action og fangst er ikke kult, det er heller demotiverende.

De som liker å jakte vil aldri bli fornøyd tenker jeg.. For det er jakten som er spenningen for dem ikke resultatet.

Den eneste regelen jeg opprettholder er det med sex på første date. Hadde jeg gitt meg henn første natten med han jeg har møtt vet jeg at det aldri hadde blitt oss to. Det har han gitt beskjed om og han er så glad for at jeg var standhaftig selv om det var vanskelig

Jeg vet også at han nok ikke hadde sett på meg som den rette hvis jeg hadde vært tilbakeholden, for når han liker noen vil han se at de liker han like mye, og sånn er jeg også. Så fuck spillet, være seg selv og ærlig om hva man føler er såå mye bedre.

Men noen jakt har man ikke behov for hvis man har funnet hovedpremien, da har man jo bare lyst til å være sammen hele tiden og kjenner et skikkelig savn når man ikke er nær hverandre..

[AnonymBruker]

Kan spiller vel spillet for å ikke gjøre seg sårbar og utsatt.

Tror at i dagens samfunn er dette noe av det vanskeligste en kan gjøre, og det sitter langt inne hos meg iallefall.

Det er så mange krav og forventninger i dag, så mange roller man skal passe inn i og fylle.

Det tror jeg gjør at man er mer redde for å virke sårbar eller utsette seg for et mulig avslag.

Tror likevel det kan ligge i redsel alle disse forholdene hvor den ene eller andre parten er vaklete og ikke "Kaster seg ut i" følelser og forhold. Det blir problematisk og gjerne en langdryg prosess som ofte ender med at noen blir såret mens den andre trekker seg og ikke "kjenner på følelsene" ved å bare la det fare.....

Dette er jo selvsagt forskjellig om man er 25 eller 40. Jo mer man nærmer seg voksen og har gjort noen erfaringer vil man bli mer skeptisk. Om det er et bevisst spill eller ei er usikkert.... Tror ofte det kan være vel så ubevisst.

Men sånn er det når man ikke tar egne følelser og behov på alvor og er tydelig på hva man ønsker og vil ha.......

[Flanør]

Jeg har i allefall opplevd ekstremt mange ganger at noen later som om de er mer intressert enn de egentlig er, eller at de holder deg på gress mens de venter på å se om neste date er noe bedre.

Det kaller jeg ett spill, fordi man ikke er ærlig om hva man føler fordi man ikke vet hva man egentlig vil.

Det finnes tåpelige regler som man har hørt snakk om opp gjennom. At jenter ikke skal sende melding først etter en date fordi menn liker å jakte, og at det skal gå 3 dager før man avtaler ny date osv.

Men en mann som virkelig er intressert i deg vil bli enda mer intressert hvis du forteller han hvor fantastisk flott du synes han var.

Jeg kan gi deg en forklaring. Kvinner blir interessert av vår interesse. Selvsagt ikke uansett type, men hvis han er sånn noenlunde innenfor det hun liker så blir hun interessert av at han er frempå. Kvinner har også dårlig selvtillit, og hvis han da ikke viser klart at han liker henne tror hun ikke at han liker henne. Kvinner er også ganske passive, og på nettdating tar de sjeldent kontakt.

Menn vet alt dette. De vet at kvinner er usikre og trenger bekreftelser på utseendet sitt, personligheten sin og på at han er interessert. Derfor overdriver de komplimentene sine og later som de er mer interessert enn de er.

Dere lager spillereglene, vi tilpasser oss dem. Det er fordi det er dere som tross alt velger.

[Gjest Anna.S]

Jeg kan gi deg en forklaring. Kvinner blir interessert av vår interesse. Selvsagt ikke uansett type, men hvis han er sånn noenlunde innenfor det hun liker så blir hun interessert av at han er frempå. Kvinner har også dårlig selvtillit, og hvis han da ikke viser klart at han liker henne tror hun ikke at han liker henne. Kvinner er også ganske passive, og på nettdating tar de sjeldent kontakt.

Menn vet alt dette. De vet at kvinner er usikre og trenger bekreftelser på utseendet sitt, personligheten sin og på at han er interessert. Derfor overdriver de komplimentene sine og later som de er mer interessert enn de er.

Dere lager spillereglene, vi tilpasser oss dem. Det er fordi det er dere som tross alt velger.

Det er jo nettopp dette jeg mener!! Hvorfor i alle dager har dere slike båser dere setter kvinner inn i? Vi lager spillereglene? Dummeste jeg har hørt. Det er den som ikke er seg selv og sier hva han/hun egentlig mener som lager spilleregler i ett spill som er helt unødvendig..

Jeg ser baren hvordan det ramler inn meldinger fra menn som jeg har vært på date på tidligere som har behov for å fortelle meg hvor fantastisk jeg er og hvor heldig kjæresten min er, nå som jeg ikke lenger er tilgjenngelig.. Idioti!

Var de redd for at jeg skulle bli forelsket i dem hvis de gav meg komplimenter når jeg var singel?

[Gjest Anna.S]

Kan spiller vel spillet for å ikke gjøre seg sårbar og utsatt.

Tror at i dagens samfunn er dette noe av det vanskeligste en kan gjøre, og det sitter langt inne hos meg iallefall.

Det er så mange krav og forventninger i dag, så mange roller man skal passe inn i og fylle.

Det tror jeg gjør at man er mer redde for å virke sårbar eller utsette seg for et mulig avslag.

Tror likevel det kan ligge i redsel alle disse forholdene hvor den ene eller andre parten er vaklete og ikke "Kaster seg ut i" følelser og forhold. Det blir problematisk og gjerne en langdryg prosess som ofte ender med at noen blir såret mens den andre trekker seg og ikke "kjenner på følelsene" ved å bare la det fare.....

Dette er jo selvsagt forskjellig om man er 25 eller 40. Jo mer man nærmer seg voksen og har gjort noen erfaringer vil man bli mer skeptisk. Om det er et bevisst spill eller ei er usikkert.... Tror ofte det kan være vel så ubevisst.

Men sånn er det når man ikke tar egne følelser og behov på alvor og er tydelig på hva man ønsker og vil ha.......

Helt enig!

Den dagen jeg valgte å la spill være spill og være ærlig om hva jeg føler så ble det så mye enklere å date. Og jeg lærte meg at det å få avslag egentlig er helt greit. Jeg vil ikke være plan B og det blir man ofte hvis man spiller spillet og ikke bare får klare svar.

[Gjest .-L-.]

Hvorfor så mange spiller dette spillet vet jeg ikke. Hvorfor har det blitt sånn og hva tjener vi på det?

Fordi jeg ofte ikke trekker damer pga utseende mitt, men hvordan jeg oppfører meg.

Greit så får man drøyet avvisningen eller sett interessen før man viser interesse man hva er egentlig poenget med det. Er det ikke bedre å finne en som virkelig er intressert?

Hvorfor skal jeg finne en som er interessert i meg hvis jeg ikke er interessert i hun? Det er ikke slik at forholdet er dødsdømt bare fordi det ikke var kjærlighet ved første blikk.

Hvorfor spiller du spillet og hva er det du frykter mest hvis du slutter å spille?

Jeg vet at dersom jeg ikke er oppmerksom på dette så må jeg date noen damer jeg egentlig ikke har lyst å date. Så er det også slik at dersom jeg går til dama å spør henne ut når hun ikke liker meg enda så går det til helvete. Derfor prøver jeg å være å skape kjemi før jeg spør dama ut. Hvis det ikke blir noe kjemi spør jeg heller ikke damen ut.

[Steinar40]

Det er jo nettopp dette jeg mener!! Hvorfor i alle dager har dere slike båser dere setter kvinner inn i? Vi lager spillereglene? Dummeste jeg har hørt. Det er den som ikke er seg selv og sier hva han/hun egentlig mener som lager spilleregler i ett spill som er helt unødvendig..

Jeg ser baren hvordan det ramler inn meldinger fra menn som jeg har vært på date på tidligere som har behov for å fortelle meg hvor fantastisk jeg er og hvor heldig kjæresten min er, nå som jeg ikke lenger er tilgjenngelig.. Idioti!

Var de redd for at jeg skulle bli forelsket i dem hvis de gav meg komplimenter når jeg var singel?

Personlig ser jeg på folk som spiller dette spillet som mer eller mindre psyko.

Jeg skjønner forsåvidt hvorfor de gjør det; ettersom det hovedsaklig dreier seg om å oppnå fordeler med tomt prat, og/eller å være usikker.

Og disse som forteller deg hvor fantastisk du er og hvor heldig kjæresten din er, må jo bare være mer psyko enn vanlig.

Personlig spiller jeg aldri noe spill. Som regel er jeg ikke interessert, og da oppfører jeg meg deretter.

Men skulle jeg først bli interessert, og føler at dette kan fungere, så viser jeg det. Helt til den andre begynner spillet.

[mousepad]

jeg skjønner ikke hvilket spill dere snakker om?!

[Gjest BamseB]

I hear you!

Jeg vil vite hva jeg får, samtidig regner jeg med at den andre parten vil vite hva hun får.

Så hvorfor ikke legge alle kort på bordet og ikke minst fremstå som seg selv!

jeg skjønner ikke hvilket spill dere snakker om?!

Scrabble

[Ramona]

fordi med mindre man tror på evig kjærlighet ved første blikk, så må man spille spill for å skape NOK tiltrekning til at det vil utvikle seg til noe seriøst. Spille spill= holde igjen, ikke vise altfor mye interesse med en gang.

Jeg hater det selv, og er ikke flink til det. Men tror faktisk det har noe for seg, ettersom man vil ha det man tror man ikke kan få, og blir glad når det viser seg at man kan få det likevel, men ikke for tidlig, og iallefall ikke for sent, for da gir man opp, blablabla og alt det tullet der. Men det varierer selvfølgelig fra person til person.

[Cordelia]

Hvorfor skal jeg finne en som er interessert i meg hvis jeg ikke er interessert i hun? Det er ikke slik at forholdet er dødsdømt bare fordi det ikke var kjærlighet ved første blikk.

Akkurat dette er vel en av de store svakhetene ved dating, at man ikke får tid til å lære personen å kjenne ordentlig. Men ser ikke helt hva å spille et spill skal ha med dette og gjøre.

Holder man folk på gresset går må de da vel bli lei ganske fort. Og det og sette opp et skuespill personlighetsmessig(de fleste tilpasser seg jo som regel etter de de snakker uten at det er et skuespill) straffer seg vel senere.

Mulig jeg er rar der, men sånt noe er en klar dealbreaker for meg. Da tar jeg heller sjansen på å gå i den såkalte "vennefellen" som noen kaller det.

[Gjest .-L-.]

Men ser ikke helt hva å spille et spill skal ha med dette og gjøre.

Holder man folk på gresset går må de da vel bli lei ganske fort.

Jeg holder ingen på gress. Det er snakk om å gå inn i en annen rolle enn hvordan jeg egentlig er når damen ikke liker meg.

Og det og sette opp et skuespill personlighetsmessig(de fleste tilpasser seg jo som regel etter de de snakker uten at det er et skuespill) straffer seg vel senere.

Kommer ann på hvor lenge man holder på. Sant, hvis jeg "spiller" hele perioden vi går ut, blir jo hun forelsket i rollen jeg "spilte" og ikke hvordan jeg egentlig er. Jeg snur jo dette om når hun faktisk har begynnt å vise interesse for meg. Så er det heller ikke slik at jeg bytter personlighet når jeg gjør dette. De fleste vil ikke merke at jeg bytter rolle

Mulig jeg er rar der, men sånt noe er en klar dealbreaker for meg. Da tar jeg heller sjansen på å gå i den såkalte "vennefellen" som noen kaller det.

Jeg skal ikke si at din måte å gjør ting på er feil , det er bare det er et større sjangsespill. Jeg har sett så mange damer gå på en smell nå at jeg egentlig har gitt opp med å gi råd. De hører ikke på meg uansett og hopper over hunken som har 10 andre damer etter seg. Er vel slik det er best å lære.

Endret 27. mars 2012 av .-L-.

[Gjest Anna.S]

fordi med mindre man tror på evig kjærlighet ved første blikk, så må man spille spill for å skape NOK tiltrekning til at det vil utvikle seg til noe seriøst. Spille spill= holde igjen, ikke vise altfor mye interesse med en gang.

Jeg hater det selv, og er ikke flink til det. Men tror faktisk det har noe for seg, ettersom man vil ha det man tror man ikke kan få, og blir glad når det viser seg at man kan få det likevel, men ikke for tidlig, og iallefall ikke for sent, for da gir man opp, blablabla og alt det tullet der. Men det varierer selvfølgelig fra person til person.

Jeg har fått en del menn på kroken ved å gjøre akkuratt det der, men jeg har funnet ut at de mennen som bare vil ha meg fordi jeg er vanskelig og fordi de tror de ikke kan få meg, ikke er noen menn jeg vil ha når det kommer til stykke. Fordi de alltid vil lete etter noe annet.

Så de siste 6 datene jeg har hatt har jeg bare vært meg selv, vist interesse hvis jeg synes han var flott og takket nei hvis jeg ikke synes han var noe. 2 ganger fikk jeg avslag selv om jeg likte de og det er ikke gøy men det er jo sånn det er. Jeg vil ikke være noens plan b så bedre å få vite det med en gang.

Men siste date så sa det pang for begge to og det er så verdt å vente på. Han er oppslukt av meg fordi jeg er like oppslukt av han Ikke noe spill bare gode følelser.

[Gjest .-L-.]

Men siste date så sa det pang for begge to og det er så verdt å vente på. Han er oppslukt av meg fordi jeg er like oppslukt av han Ikke noe spill bare gode følelser.

Misunnelig

[Cordelia]

Kommer ann på hvor lenge man holder på. Sant, hvis jeg "spiller" hele perioden vi går ut, blir jo hun forelsket i rollen jeg "spilte" og ikke hvordan jeg egentlig er. Jeg snur jo dette om når hun faktisk har begynnt å vise interesse for meg. Så er det heller ikke slik at jeg bytter personlighet når jeg gjør dette. De fleste vil ikke merke at jeg bytter rolle

Altså alle er vel klar over at de fleste legger godsida til når en liker noen, der er vel ikke akkurat noen hemmelighet. Men hvis en forandrer seg på tvers av det en er, selv om det ikke nødvendigvis er merkbart der og da, innbiller jeg meg at det får skadevirkninger senere når partneren på et eller annet tidspunkt innser at den andre personen ikke er det en forestilte seg. Er en nogenlunde ærlig, er det mer sjanse for at personen aksepterer en for den en er når den kommer tydeligere frem.

Jeg skal ikke si at din måte å gjør ting på er feil , det er bare det er et større sjangsespill. Jeg har sett så mange damer gå på en smell nå at jeg egentlig har gitt opp med å gi råd. De hører ikke på meg uansett og hopper over hunken som har 10 andre damer etter seg. Er vel slik det er best å lære.

Vet ikke, jeg innbiller meg at begge deler er like mye sjansespill. Kjærligheten, den romantiske mellom to personer, er vel i seg selv et eneste stort sjansespill.

Endret 28. mars 2012 av Cordelia