Relasjonsproblem mellom ungdom og forelder

[AnonymBruker]

Hvor mye kan en ungdom på 16-17 år misslike en av sine foreldre egentlig? Hva er "normalt"? Jeg er samværsforelder og ungdommen vil helst ikke treffe meg i det hele tatt

[AnonymBruker]

Da er det neppe uten grunn.

Ungdom kan irritere seg litt over foreldre, det er vanlig.

[vinterspeil]

Huff, føler med deg, men har ingen gode svar

[AnonymBruker]

Da er det neppe uten grunn.

Ungdom kan irritere seg litt over foreldre, det er vanlig.

Hva kan grunnen være da? Jeg gjør det jeg kan for at ting skal bli bra. Det mangler altså ikke på engasjement.

[AnonymBruker]

Kanskje tenåringen synes det er kjedelig å dra bort fra vennene i helgene, hvis du bor et annet sted?

Kanskje du har ny partner som tenåringen ikke liker?

Kanskje du har gjort noe, eller sagt noe, som ungdommen har blitt lei seg for?

Jeg tenker at det beste er å unngå å legge press på ungdommen, men heller redusere samværet litt. For eksempel invitere på middag uten å forvente at hun/han blir der hele helgen. Eller gjøre noe annet sammen en helt vanlig kveld, bare dere to, eller invitere med tenåringens venner. Da blir kontakten opprettholdt, og kontkten kan kanskje bli bedre på sikt?

[AnonymBruker]

når man er tenåring vil man ofte være med venner i helgene.

hva med å foreslå at H*n kan ta med en venn? selvfølgelig ikke hver gang men det kan være litt greit ,vis det er langt spesielt.

[Gjest wibeke]

Ungdommer lukker ikke kommunikasjonen med voksne sånn helt uten videre. Ungdom er fornuftige mennesker, men trenger veiledning til å finne den rette balansen. Dagens ungdom er utsatt for mye press. Jeg tror at det kan være lurt å gjøre det klart at man er til stede og stille seg selv til disposisjon og la ungdommen avgøre samværsform. Vær tydelig på at du ønsker å være der i livet til den unge og gi den unge frihet til å ta kontakt. Det er ikke din jobb å dømme eller å ta avgørelser for den unge, men bekrefte den unge og lytte med alle sanser.

Til alle dere der ute med små barn: husk å snakke med barna om de uviktige tingene slik at barna kommer til dere og snakker om de viktige tingene når det blir nødvendig. Kommunikasjonskanalen mellom barn og foreldre etableres fra første dag og må pleies og vedlikeholdes hele livet. Altså etabler kommunikasjonen tidlig med å snakke om de hverdagslige hyggelige tingene slik at de har et redskap den dagen de trenger å snakke om de vanskelige tingene. Dette gjelder også for ekteskap. Snakk om de gode tingene slik at dere også har en arena for de vanskelige tingene.

Lykke til