Jeg blir GAL av smarttelefonene

[AnonymBruker]

Smarttelefonene har liksom gjort så mye bra for oss, fordi vi har med oss hele livet vårt hele tiden. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Og jeg har oppbygget meg skikkelig frustrasjon over mennesker i min sosiale omgangskrets.

Det første folk gjør når de kommer på besøk, er å legge telefonen på stuebordet. På kino blir jeg avbrutt av lysfontener i mørket konstant. Jeg sitter på café med venninner og koser meg, før jeg plutselig legger merke til at alle sitter og taster på skjermene sine. Jeg er på tur i skogen med broren min, og han må til stadighet sjekke fotballresultater. Eller han må stoppe, ta bilde av seg selv på ski og legge ut bildet på Facebook.

Jeg jobber som lærer på VGS, og opplever mobiltelefonen som et mareritt. Det er ikke lov til å ha den oppe i timen, men den dukker opp under jakker, under pulter, bak boka og inni genseren. Snart må jeg vel begynne å bruke fem minutter hver time på å samle inn alle telefonene i en boks.

Så snart det er friminutt, hopper ikke elevene opp fra stolen for å snakke med hverandre. Det blir stille, og de taster febrilsk på hver sin smarttelefon. Den virituelle sosialiseringen på Facebook er viktigere enn den fysiske sosialiseringen med hverandre.

Samboeren min og jeg skal se en film en kveld. Den blir ødelagt av at han må legge ut en god idé på Twitter. Eller sjekke viktig jobbmail. Kollegene forventer jo at de får tak i ham. Men, som han sier, det tar jo bare 5 minutter.

Seriøst, er det bare jeg som er på sammenbruddets rand over denne utviklingen? Jeg har lyst til å bare kaste hele telefonen ut av vinduet og reise til fjells og bli der.

[AnonymBruker]

Det er du ganske alene om ja. De fleste av oss synes at utvikling er kjekt.

Nå får man sjekket mail, twitter, facebook, alt mulig på en gang via mobilen. Man har med seg hele internet i lomma på en måte. VEEEEEELDIG kjekt!

Jeg synes derimot det er irriterende når det gått en hel time uten at man får tak i en person.

[Gjest snoopy_93]

Det jeg synes er mest irriterende med smart-telefoner er når typen er hos meg og heller vil sitte på facebook enn å snakke med meg. Av og til, ikke ofte.

En gang når typen var hos meg satt han på facebook på mobilen eller pc'n,(husker ikke helt) så gidder ikke jeg sitte der å snakke til døve ører så jeg setter meg på facebook i litt protest. Da poppa det opp "Du gjør? " fra han som satt noen få cm fra meg.

Snart er det vel sånn at når man gifter seg sender man et "ja" på sms til hverandre samt det "jeg tar deg, ***** til min mann. Jeg skal elske og ære deg *blablablabla*" på sms/facebook.

[AnonymBruker]

Problemet er vel ikke så mye utviklingen, men at folk begynner å slakke på den sosiale intelligensen? Jeg elsker smarttelefonen min - men jeg vet når jeg skal bruke den og ikke. det er ikke så vanskelig, men problemet er kanskje å få folk til å tenke seg litt om?

[Cata]

Det er da ikke den stakkars telefonen sin skyld, det er eieren som er problemet. Man MÅ ikke ta opp telefonen ved enhver anledning. Man trenger ikke sjekke facebook eller mail eller noe som helst annet når man sitter og prater med et annet menneske. Er man på kafe/restaurant/kino så slår man av lyden, eller hele telefonen.

[fruBeist]

Jeg synes derimot det er irriterende når det gått en hel time uten at man får tak i en person.

Jeg synes det er ganske greit å selv bestemme over min egen tilgjengelighet. Vil jeg være i fred, så får telefon være telefon, og setter den på lydløs/skrur av.

[challenger]

Veldig enig med deg TS:) Har ikke smarttelefon selv(vet knapt hva det er) og kommer nok ikke til å skaffe meg det heller. Ser ikke poenget, data og internett har jeg hjemme og klarer fint å vente til jeg kommer hjem med det. På dagens teknologiplanet må jeg si jeg er veldig gammeldags, selv om jeg bare er 22år.

Mobilen bruker jeg til å snakke med eller sende sms, ingenting annet.

[Envy]

Å, jeg elsker telefonen min Jada, den er ikke alltid helt enig, og den er stadig litt tappet for energi, men jammen er den allsidig. Den kan ALT!

Haha, det er vel bare en ny form for sosialisering? I lunjspausen på skolen sitter vi oftest bøyd over hver vår skjerm, men da spiller vi f.eks wordfeus sammen alle sammen, også kommuniserer vi om det som skjer på skjermen.

Synes det er helt greit jeg, men det er klart, glemmer man telefonen en dag, detter man helt igjennom.

[AnonymBruker]

Seriøst, er det bare jeg som er på sammenbruddets rand over denne utviklingen?

Sammenbrudd er å ta i, men nei, du er ikke alene om å mislike utviklingen. Jeg savner den tida da folk faktisk var tilstede uten at en usynlig tredjepart hadde konstant 1.prioritet.

[AnonymBruker]

Jeg synes veldig mange er helt ukritiske i sin bruk av smarttelefoner og når de da i tillegg ikke eier folkeskikk, ja da blir det en uting! Jeg blir irritert hvis jeg går på kafé med venner og så sitter alle med andre ting. Ærlig talt, jeg har ikke all verdens tid og jeg vil faktisk snakke og tilbringe tid med vennene mine irl. Er det for mye forlangt?

[Envy]

Jeg synes veldig mange er helt ukritiske i sin bruk av smarttelefoner og når de da i tillegg ikke eier folkeskikk, ja da blir det en uting! Jeg blir irritert hvis jeg går på kafé med venner og så sitter alle med andre ting. Ærlig talt, jeg har ikke all verdens tid og jeg vil faktisk snakke og tilbringe tid med vennene mine irl. Er det for mye forlangt?

Multitasking?

Neida, ser poenget. Er man to venninner på cafe er det faktisk ganske irriterende om vedkommende på andre siden av bordet til stadighet "er i en annen verden". Men synes det er forskjell på om alle i en stor gruppe mer eller mindre graver seg ned i smarttelefon fra tid til annen, og om man er i mindre grupper.

[AnonymBruker]

Jeg synes derimot det er irriterende når det gått en hel time uten at man får tak i en person.

Og jeg synes det er komisk hvis noen tror de har rett til å bli irritert om det går en hel time uten at de får tak i meg.

Det finnes bare tre tilfeller viktige nok til at de ikke fint bør kunne vente en time:

Hvis de har grunn til å ringe 110, 112 eller 113.

Og da bør de heller ringe dit.

[Timseh]

Snart er det vel sånn at når man gifter seg sender man et "ja" på sms til hverandre samt det "jeg tar deg, ***** til min mann. Jeg skal elske og ære deg *blablablabla*" på sms/facebook.

Ikke like gale, men en venn av meg fridde til sin nåværende forlovede på facebook..øøh..Vi alle fikk det med oss - før henne.

[Kosemose]

Er så enig. Tror det er lett å bli hekta, og føle at man bare må sjekke om det har skjedd noe. Har kjent på følelsen selv, og har blitt mer bevisst på å legge fra meg telefonen, og på å sjeldent ha aktivert mobilnettverk på mobilen. Det er utrolig irriterende at sms eller telefoner skal ha prioritet over den som faktisk har tatt seg tid til å møte opp på kafeen.

[Cata]

Det er utrolig irriterende at sms eller telefoner skal ha prioritet over den som faktisk har tatt seg tid til å møte opp på kafeen.

Jeg lover å legge vekk telefonen hvis vi noensinne tar en kaffeprat på en kafé.

[Kosemose]

Jeg lover å legge vekk telefonen hvis vi noensinne tar en kaffeprat på en kafé.

Ikke hvis. NÅR! :D

[Lutetium 71]

Smarttelefonene har liksom gjort så mye bra for oss, fordi vi har med oss hele livet vårt hele tiden. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Og jeg har oppbygget meg skikkelig frustrasjon over mennesker i min sosiale omgangskrets.

Det første folk gjør når de kommer på besøk, er å legge telefonen på stuebordet. På kino blir jeg avbrutt av lysfontener i mørket konstant. Jeg sitter på café med venninner og koser meg, før jeg plutselig legger merke til at alle sitter og taster på skjermene sine. Jeg er på tur i skogen med broren min, og han må til stadighet sjekke fotballresultater. Eller han må stoppe, ta bilde av seg selv på ski og legge ut bildet på Facebook.

Jeg jobber som lærer på VGS, og opplever mobiltelefonen som et mareritt. Det er ikke lov til å ha den oppe i timen, men den dukker opp under jakker, under pulter, bak boka og inni genseren. Snart må jeg vel begynne å bruke fem minutter hver time på å samle inn alle telefonene i en boks.

Så snart det er friminutt, hopper ikke elevene opp fra stolen for å snakke med hverandre. Det blir stille, og de taster febrilsk på hver sin smarttelefon. Den virituelle sosialiseringen på Facebook er viktigere enn den fysiske sosialiseringen med hverandre.

Samboeren min og jeg skal se en film en kveld. Den blir ødelagt av at han må legge ut en god idé på Twitter. Eller sjekke viktig jobbmail. Kollegene forventer jo at de får tak i ham. Men, som han sier, det tar jo bare 5 minutter.

Seriøst, er det bare jeg som er på sammenbruddets rand over denne utviklingen? Jeg har lyst til å bare kaste hele telefonen ut av vinduet og reise til fjells og bli der.

Veldig enig.

Men hvis du reiser du opp på fjellet blir det muligens en endring. Siden absolutt alle tar med seg smarttelefoner og pcer i påskeferien, blir datakapasiteten på det lokale mobilnettet sprængt, og nettet vil gå som sirup. Dermed blir det litt fred i det minste.

En ting er sikkert: Monopolet (kartongvarianten, ja) skal frem minst en gang, og jeg skal ha hotell på Rådhusplassen.

[Ryvre]

Å jeg elsker smarttelefoner

Bruker den som telefon, til mail, surfer på KG, facebook o.l, finner oppskrifter når jeg står på kjøkkenet og lager mat, spiller spill, hører på musikk.

Ja jeg er nok litt avhengig, men jeg klarer fint å legge den fra meg når jeg prater med andre, er med venner osv. Jeg er lærte meg folkeskikk fra jeg var liten

Eneste gangene jeg drar den frem sammen med andre er når jeg vil ta bilder, men dersom det er bilder jeg vil dele med andre så venter jeg med å publisere det på f.eks FB til jeg kommer hjem

Og jeg klarer ikke helt se hva som er galt med det. Ta frem mobilen for å ta et bilde er ikke greit? Hva om jeg hadde tatt frem min Nikon d300? Da er det greit liksom

[DysterPytten]

Jeg jobber som lærer på VGS, og opplever mobiltelefonen som et mareritt. Det er ikke lov til å ha den oppe i timen, men den dukker opp under jakker, under pulter, bak boka og inni genseren. Snart må jeg vel begynne å bruke fem minutter hver time på å samle inn alle telefonene i en boks.

Gjør du det, så håper jeg dypt og inderlig at du mister jobben din som lærer. Å konfiskere personlige egendeler fra andre, med mindre du har politimakt, er ulovlig.

Bortsett fra det, jeg er HELT enig. Med unntak bildetakinga. Er da ikke noe forskjell på om noen tar frem et vanlig kamera for å ta bilde, eller en mobiltelefon. Der er du bare prippen.

Endret 25. mars 2012 av Dermika

[Lutetium 71]

Gjør du det, så håper jeg dypt og inderlig at du mister jobben din som lærer. Å konfiskere personlige egendeler fra andre, med mindre du har politimakt, er ulovlig.

Du blander sammen det å inndra en mobiltelefon av ordensmessige grunner, og å beslaglegge. Det siste er det helt klart bare politiet som kan gjøre. Men skolen kan lovlig inndra mobilen så lenge eleven er på skolen, om det står i skolereglementet.

Bortsett fra det, jeg er HELT enig. Med unntak bildetakinga. Er da ikke noe forskjell på om noen tar frem et vanlig kamera for å ta bilde, eller en mobiltelefon. Der er du bare prippen.

Hva med de som blir tatt bilde av i dusjen?