Flytte ut og ha egen plass vs bo hjemme og spare

[Nessy]

Saken er slik at jeg i flere år nå har ønsker å flytte ut hjemmefra. Nå nærmer jeg meg å være ferdig med utdanningen min og få fast jobb slik at dette er en mulighet. Foreldrene mine derimot anbefaler meg å bo hjemme et år og spare opp egenkapital til hus/leilighet.

Jeg skjønner jo veldig godt selv at det mest lønnsomme og økonomiske er å bo hjemme, hvor jeg ikke har noen utgifter og bare spare så mye jeg klarer i et år.

Problemet er bare at jeg er en ganske nærhets-avhengig person, jeg trenger noen å kose med og ha sex med. Disse behovene får jeg desverre ikke tilfredstilt når jeg bor hjemme fordi jeg er fra en konservativ kristen familie som ikke gir meg noe privatliv. Dermed har jeg for øyeblikket ikke noe kjæreste og leter ikke etter det heller så lenge jeg bor hjemme pga mangel på privatliv.

Utenom det så har jeg utrolig lyst å ha min egen plass hvor jeg kan slappe av og ikke høre nieser og nevøer skrike og hyle når jeg kommer hjem fra jobb, ingen hunder som bjeffer og knurrer en tidlig lørdags morgen etter en lang uke på jobb.

Så da er vel spørsmålet mitt, er det verdt det å bo hjemme for å spare opp egenkapital til egen plass?

Personlig bryr jeg meg ingenting om penger og det å eie noe hadde vært kjekt men klarer meg fint med å leie. Kan egentlig bare vente til jeg finner noen å dele livet med, så flytte sammen, spare penger og ta det derfra.

Noen synspunkter på saken? Kanskje noen andre som hadde store ønsker om å flytte hjemmefra og ha sin egen plass og om de synes det var verdt det i ettertid?

[Fanta Exotic]

Hvor gammel er du?

[Casall]

Jeg flyttet ut da jeg var 19, hadde en slump EK men det hadde sikkert vært lurt å bo hjemme under lærlingtiden, og noen år etterpå og spare opp penger. I stedet kjøpte jeg meg hus 4 måneder etter jeg flyttet første gang, og har aldri angret på det. Fantastisk deilig å bo for seg selv.

[Longgone]

Jeg har bodd et halvt år alene, og nå bor jeg sammen med kjæresten min. Det er sinnssykt dyrt å bo alene, men hvis du leier og klarer å spare litt utenom så vil du jo etterhvert få kjøpt deg noe eget fordiom det tar litt lengre tid enn å bo hjemme!

[Nessy]

Jeg blir 22 i høst, er kanskje forsåvidt ung men føler jeg har "kastet bort" mange år av livet mitt med tanke på kjærlighetslivet mitt. Det er en av de større grunnene til at jeg vil flytte.

Går i lære til ut sommeren så får ikke spart så mye før den tid da og med min utdanning kommer jeg egentlig ikke til å tjene store summer. Så det å spare penger når jeg bor alene kommer egentlig til å bli en smule vanskelig. Regner med at jeg kanskje har et par tusenlapper til overs hver måned når jeg får fast jobb med 100% lønn.

Endret 25. mars 2012 av Nessy

[Orchideae]

Hadde jeg hatt muligheten til å skru tiden tilbake hadde jeg garantert ventet et år til med å flytte ut. Da hadde jeg eid et eget hus nå. Istedet betaler jeg ned på noen andres lån(les: utleier), må ta hensyn HELE tiden og kan ikke bestemme så mye over eget hjem. JEg klarer å spare maksimum nok til å fylle opp sparebeløpet på BSUen i løpet av året, og da svir det i lommeboken. Sambo sparer også litt. Så om du er villig til å kanskje spare i 10 år istedet for 1-2 så er det bare å flytte. Viss ikke, vent. Når du i tilegg sier at det du kommer til å arbeide med er dårlig betalt så hadde jeg aldri vært i tvil om hva jeg hadde gjort.

Som andre her sier er det ganske mange utgifter du ikke tenker over når du bor hjemme. Men ALT koster, og pengene flyr nesten før du har rukket å tenke på at du har fått lønning.

[Fanta Exotic]

Jeg flytta ut da jeg var 19. Har eid en leilighet i mitt navn nesten hele livet, så bosted var ikke noe problem. Jeg hadde ikke fått lov til å bo hjemme etter fylte 21 år uansett, så i mitt hode er du for gammel til å bo hjemme.

[AnonymBruker]

...må ta hensyn HELE tiden og kan ikke bestemme så mye over eget hjem....

Det er et viktig poeng som kommer frem her!! Selv om du flytter for deg selv må du fortsatt ta hensyn, og du har ingen garanti for at det ikke er små barn og hunder som vekker deg på lørdagsmorgenen... Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 17, noe som var helt riktig for meg og jeg angrer overhode ikke på det. Du kjenner best på dette selv ts, vil du flytte hjemmefra gjør du det!! Ideelt sett burde du jo sikkert bo hjemme å spare opp penger, men ting ordner seg uansett, selv om det kanskje tar litt lenger tid... Og hvis du flytter ut, høres det jo ut som du har såpass ok foreldre så det kan være mulighet for å flytte hjem igjen hvis du angrer deg...?

Og hvem vet: kanskje du en dag våkner opp ved siden av George Clooney etter en fuktig kveld på byen...

[Nessy]

Får da ikke håpe det for da er jeg plutselig blitt homofil

Angående det med hunder og barn så styrer jeg unna alle leiligheter/hybler som har dette Er veldig var for lyd så kan ikke bo en plass med mye støy. Har bestemt meg for å flytte ut forresten, var på visning idag men var ikke akkurat en plass jeg kommer til å flytte in kan man si

[Hr.HTPC]

Var i samme situasjon som deg i fjor høst, akkurat fått meg full jobb, og skulle til å flytte ut (var på flere visninger på leiligheter). Men så tenkte jeg meg om litt, og fant ut at jeg heller ville ofre litt ett år eller to, ved å bo hjemme og spare så mye jeg bare kunne til egen bolig.

Kan egentlig ikke si at jeg angrer. Selvfølgelig er det mang en gang jeg skulle ønske jeg hadde mitt eget sted, og selv om jeg bor "for meg selv" i kjelleren, så må jeg fremdeles opp til gamlingene for å lage mat osv. Og kjæreste har jeg satt på vent.

Men blir minnet på hvorfor jeg gjør det hver lønning. Har ca 19000 kr utbetalt etter skatt, og av de går ca 7000 til forbruk, regninger osv, mens resten, ca 12000 kr, går rett inn på høyrente/BSU. Er ikke feil å spare nesten 150 000 i året i ett år eller to, for så å ha nok EK til å kunne kjøpe seg noe eget.

Hadde jeg leid i dag ville jeg kanskje klart å spare 2-3000 i mnd, og det ville tatt ti år før jeg hadde nok EK til bolig, framfor to år. Så er litt forskjell kan man si.