Noen lærere her? Både ferske og de med mer erfaring.

[fridr]

Hei.

Ikke sikker på om jeg legger den i rett underforum... Men, here goes:

Jeg går nå siste året på en praktisk-estetisk lærerutdanning.

Dvs at jeg har hovedsaklig praktiske fag som musikk, k&h, gym, m&h osv.

Vi har nå skoleovertakelse, og jeg har det ikke bra.

Jeg vet jeg kommer meg gjennom det - første uka er over og bare én igjen.

"Problemet" er at jeg går rundt og tenker på elevene og undervisninga HELE tiden. Jeg er kjempesliten. Er satt som klasseforstander for en 6.klasse, så jeg har mye ansvar og underviser i nesten alle timene deres.

Når jeg er PÅ skolen går alt greit, men om ettermiddagene er jeg for det første helt utslitt, og jeg har det ikke greit... Hodet mitt fungerer nesten ikke, og det er vanskelig å skulle planlegge en god time som ungene får noe bra ut av

Jeg er så usikker på meg selv, hvordan jeg skal gjennomføre timene i musikk feks, har de nok å gjøre? jeg må ikke glemme ditt/datt, tusen ting å tenke på osv. Jeg sover utrolig dårlig - våkner og tenker på ungene og undervisninga.

Jeg er så redd for at det blir sånn når jeg skal starte å jobbe i høst! At jeg er "redd" for å undervise i musikk (eller andre fag)!

Jeg skal søke på jobb i hjembyen min, og jeg vet nesten helt sikkert at jeg blir å få en stilling med en gang pga min utdannelse og fordi flere går av med pensjon og det trengs lærere i de fagene jeg har.

Jeg vet at tankene mine egentlig er helt tullete, men hodet mitt er helt ødelagt for tiden :gjeiper:

Jeg vil ikke bli lærer lenger, føler jeg!

For det er et så vanvittig stort ansvar for så mange unger, og jeg vet ikke om jeg er psykisk KLAR for dette?! Er jeg faglig sterk nok?

Noen som har lyst til å skrive om erfaringene sine den første tida som fersk lærer?

Eller bare noen trøstende ord? Idéer om hva jeg kan gjøre istede?

Jeg har vært på nippe til break down hele uka. Tenk at jeg skal synes at dette er så fælt?

Er min 6-åringe utdannelse helt bortkasta... Huff. Jeg gleder meg til fredag!

Edit: Veldig usikker på hvor jeg skulle starte denne tråden.

Endret 25. mars 2012 av fridr

[stjernesmell]

Hei.

Ikke sikker på om jeg legger den i rett underforum... Men, here goes:

Jeg går nå siste året på en praktisk-estetisk lærerutdanning.

Dvs at jeg har hovedsaklig praktiske fag som musikk, k&h, gym, m&h osv.

Vi har nå skoleovertakelse, og jeg har det ikke bra.

Jeg vet jeg kommer meg gjennom det - første uka er over og bare én igjen.

"Problemet" er at jeg går rundt og tenker på elevene og undervisninga HELE tiden. Jeg er kjempesliten. Er satt som klasseforstander for en 6.klasse, så jeg har mye ansvar og underviser i nesten alle timene deres.

Når jeg er PÅ skolen går alt greit, men om ettermiddagene er jeg for det første helt utslitt, og jeg har det ikke greit... Hodet mitt fungerer nesten ikke, og det er vanskelig å skulle planlegge en god time som ungene får noe bra ut av

Jeg er så usikker på meg selv, hvordan jeg skal gjennomføre timene i musikk feks, har de nok å gjøre? jeg må ikke glemme ditt/datt, tusen ting å tenke på osv. Jeg sover utrolig dårlig - våkner og tenker på ungene og undervisninga.

Jeg er så redd for at det blir sånn når jeg skal starte å jobbe i høst! At jeg er "redd" for å undervise i musikk (eller andre fag)!

Jeg skal søke på jobb i hjembyen min, og jeg vet nesten helt sikkert at jeg blir å få en stilling med en gang pga min utdannelse og fordi flere går av med pensjon og det trengs lærere i de fagene jeg har.

Jeg vet at tankene mine egentlig er helt tullete, men hodet mitt er helt ødelagt for tiden :gjeiper:

Jeg vil ikke bli lærer lenger, føler jeg!

For det er et så vanvittig stort ansvar for så mange unger, og jeg vet ikke om jeg er psykisk KLAR for dette?! Er jeg faglig sterk nok?

Noen som har lyst til å skrive om erfaringene sine den første tida som fersk lærer?

Eller bare noen trøstende ord? Idéer om hva jeg kan gjøre istede?

Jeg har vært på nippe til break down hele uka. Tenk at jeg skal synes at dette er så fælt?

Er min 6-åringe utdannelse helt bortkasta... Huff. Jeg gleder meg til fredag!

Edit: Veldig usikker på hvor jeg skulle starte denne tråden.

Takk for dette innlegget! Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Er ferdig allmennlærer i mai, og har angst for å begynne å jobbe. Tenker da også mye på alt ansvaret man får, og på hvor sliten man er i praksisperiodene.

Når man er i praksis er det lett å bli utslitt. Ja, man tenker på ungene, og på seg selv og hvordan man føler seg i den rollen man har som voksenperson og lærer. Det er umulig å "finne opp kruttet" til hver eneste undervisningstime- og det er jo slett ikke det lærerne har tid til i det daglige. Man føler press fra øvingslærer om å imponere, og at hver time skal være perfekt, elevene skal ha lært masse, og alt skal gå knirkefritt. Var selv "på jobb" fra 7.45-18.30 mange av praksisdagene, og man tenker såklart gjennom om dette virkelig er noe man orker i lengden.

Tideligere studiekamerater som i fjor gikk ut i jobb gir også uttrykk for at man har mye ansvar, og at det har blitt en vane å ta seg en middagslur når man kommer hjem. Første året i jobb er slitsomt ettersom alt er nytt for deg. Likevel har vi jo valgt et fantastisk yrke, der vi blir satt pris på av elevene og der ingen dag er lik.

Jeg tror det viktigste er å trøste seg med at man alltid vil ha gode kollegaer å støtte seg til. At noen undervisningstimer vil være "kjedelige" for elevene. At du faktisk har internett, kollegare, læreveiledninger osv til å kjapt hjelpe deg med undervisvningsopplegg.

Du er i skoleovertakelse nå - og det vil jo bli mer likt det du vil oppleve når du går ut i jobb. Og at du konstant går å tenker på elevene er ganske naturlig. DU har ansvaret for at de har det bra. Ulempen med skoleovertagelse er at du ikke kjenner elevene godt nok, og blir heller ikke særlig godt kjent med dem på den korte tida. Du har heller ingen lærerkollegaer som kan hjelpe deg noe særlig, ettersom dere stiller relativt likt.

Tror du vil klare deg bra, jeg Du viser jo tydelig her at du oppriktig bryr deg om elevene, hvordan du selv opptrer og at du har refleksjoner rundt deg selv.

Les gjennom tidligere praksisrapporter fra øvingslærerne dine (om du har noen). Hjelper på humøret og lese at du har mestret situasjonen tidligere

Lykke til!

[Gjest Mikako]

Hei!

Du har veldig mange av de tankene jeg slet med gjennom praksisperiodene mine.. Jeg var utrolig redd for å gjøre eller si noe "feil", ikke beregne nok arbeid, ikke greie å være strukturert nok og mye mer. Rett og slett litt redd for å ikke greie jobben godt nok.

Jeg var også redd for både undervisningssituasjonen når jeg skulle ut i jobb, å skulle være den eneste voksne, skulle ta avgjørelser uten å ha noen å diskutere det med på forhånd, samt jobbintervjuet der jeg følte jeg måtte bevise at jeg virkelig var en god nok pedagog.

Nå har jeg vært ute i jobb i nesten et år, og føler fortsatt at jeg jobber meg "i hjel". Jeg er kontaktlærer for en klasse på mellomtrinnet og har svært få andre inne i klassen som kan støtte. Det er MYE ansvar, og jeg er både den som kommer først på jobben, og den som drar sist. I tillegg har jeg full kontordag ca. annenhver søndag for å få tiden til å gå opp. Og selv om jeg jobber så mye, rekker jeg ikke å bli ferdig med alt kontorarbeidet i tide og planlegge gode timer hver gang. Men det skal sies at jeg har en klasse med mye adferdsproblemer, så møter med foreldre, avtaler og møter med PPT tar mye tid.

Man skal være forberedt på at det første året er hardt. Hadde jeg fått velge igjen, hadde jeg helt klart valgt å være faglærer, ikke kontaktlærer. Som kontaktlærer møter man MANGE utfordringer som man ikke en gang har hørt om i praksisen, og det er mye kontorarbeid. Foreldrekontakten kan også være energikrevende, spesielt rundt høstferien og rundt påske da man har foreldresamtaler. Dette slipper man som ren faglærer.

Men det må også sies at med mye arbeid kjenner jeg at jeg blir gradvis mer sikker på meg selv i klasserommet og som ansvarlig voksen. Jeg blir mer og mer sikker på at de valgene jeg tar er fornuftige, og er mer sikker på hvordan jeg selv vil ha det i klassen og i klasserommet. Noen dager elsker jeg jobben min, noen dager hater jeg den. Men jeg kjeder meg ihvertfall ikke et eneste sekund!