AnonymBruker Skrevet 25. mars 2012 #1 Skrevet 25. mars 2012 Er det mulig å elske en person etter mange mange år uten hverandre, der begge parter har vært gift og en av dem har barn? Begge er nå single. Går det virkelig an eller er det bare slik man ser på film? Jeg blir svimmel av å tenke på det, og har vært litt overveldet siden vi fikk snakket om det på tlf.. Visst dette er tilfelle, hva nå? Slippe alt og satse på hverandre?
Gjest Tinkerbell87 Skrevet 25. mars 2012 #2 Skrevet 25. mars 2012 (endret) Det kribler litt i meg når jeg møter tilfeldig på en gammel eks. Det kan tom. hende at jeg tenker på han i noen dager etter også. Men det ble jo slutt for en grunn! På begynnelsen er altid alt flott, men etter en stund så faller ting tilbake til det samme gamle. Jeg tror man bare tenker tilbake på det som var flott og glemmer alt det dumme. Men nå er dere jo begge single så dere kan jo prøve. Men husk at det hele kommer til å gjøre enda mer vondt om det ikke funker siden det er gamle følelser inne i bildet. Nå vet ikke jeg hva slags forhold du har hatt til denne mannen, eller hvorfor/hvordan det ble slutt. Endret 25. mars 2012 av Tinkerbell87
Steinar40 Skrevet 25. mars 2012 #3 Skrevet 25. mars 2012 Det kribler litt i meg når jeg møter på en tilfeldig gammel eks. Det kan tom. hende at jeg tenker på han i noen dager etter også. Men det ble jo slutt for en grunn! På begynnelsen er altid alt flott, men etter en stund så faller ting tilbake til det samme gamle. Jeg tror man bare tenker tilbake på det som var flott og glemmer alt det dumme. Men nå er dere jo begge single så dere kan jo prøve. Men husk at det hele kommer til å gjøre enda mer vondt om det ikke funker siden det er gamle følelser i bildet. Nå vet ikke jeg hva slagt forhold du har hatt til denne mannen, eller hvorfor/hvordan det ble slutt. Bra poenger. Har det skjært seg før så er det god grunn til å tro at det kommer til å skjære seg igjen. Men hvis TS og han aldri hadde noe forhold, så stiller det seg annerledes, tenker jeg.
womenwomen Skrevet 25. mars 2012 #4 Skrevet 25. mars 2012 Er det mulig å elske en person etter mange mange år uten hverandre, der begge parter har vært gift og en av dem har barn? Begge er nå single. Går det virkelig an eller er det bare slik man ser på film? Jeg blir svimmel av å tenke på det, og har vært litt overveldet siden vi fikk snakket om det på tlf.. Visst dette er tilfelle, hva nå? Slippe alt og satse på hverandre? Min gamle kjærlighet ruster aldri. Og det merker jeg på han også. Han sa til meg at han var " glad i meg " 10 år etter sist vi rotet sammen. Det føltes godt at han følte det samme som meg fortsatt. Etter så mange år uten noe som helst kontakt med hverandre og forhold på hver sin kant med andre osv . Så falt han mageplask igjen for meg 10 år etterpå ved et tilfeldig møte ...he he HERLIG ! Og det var gjensidig også for meg, falt igjen for han så det gjorde riktig vondt å ikke se han på en stund etter siste hete natt sammen.... Bare så synd det ikke ser ut som om det blir oss likevell. Men jeg vet at vi nok er nesten " ment " for hverandre og passer bra for hverandre. Og jeg vet at jeg alltid kan få han - når jeg trenger han. Samme gjør jeg for han. Så vi trenger ikke å " eie " hverandre kanskje. Vi har hverandre uansett. Den spesielle kontakten og kjemien forsvinner aldri mellom oss. 1
Steinar40 Skrevet 25. mars 2012 #5 Skrevet 25. mars 2012 Min gamle kjærlighet ruster aldri. Og det merker jeg på han også. Han sa til meg at han var " glad i meg " 10 år etter sist vi rotet sammen. Det føltes godt at han følte det samme som meg fortsatt. Etter så mange år uten noe som helst kontakt med hverandre og forhold på hver sin kant med andre osv . Så falt han mageplask igjen for meg 10 år etterpå ved et tilfeldig møte ...he he HERLIG ! Og det var gjensidig også for meg, falt igjen for han så det gjorde riktig vondt å ikke se han på en stund etter siste hete natt sammen.... Bare så synd det ikke ser ut som om det blir oss likevell. Men jeg vet at vi nok er nesten " ment " for hverandre og passer bra for hverandre. Og jeg vet at jeg alltid kan få han - når jeg trenger han. Samme gjør jeg for han. Så vi trenger ikke å " eie " hverandre kanskje. Vi har hverandre uansett. Den spesielle kontakten og kjemien forsvinner aldri mellom oss. Og du tror at en eventuell ny mann i ditt liv vil sette pris på dette?
Pene sko... Skrevet 25. mars 2012 #6 Skrevet 25. mars 2012 Er det mulig å elske en person etter mange mange år uten hverandre, der begge parter har vært gift og en av dem har barn? Begge er nå single. Går det virkelig an eller er det bare slik man ser på film? Jeg tror du har sett The Notebook litt for mange ganger. Men alvorlig talt, muligheten er der. Mange er redde for å ende opp alene og tyr til gamle ekser som de tror kan være interesserte i å gjenoppta kontakten før det er for sent.
eva-80 Skrevet 25. mars 2012 #8 Skrevet 25. mars 2012 Og du tror at en eventuell ny mann i ditt liv vil sette pris på dette? Erru gærn? Man trenger da ikke å fortelle virkelig alt til en ny partner. Bare man ikke blir utro, så går det bra.. Blir man det, så sørg for fander for å ikke bli oppdaget
Steinar40 Skrevet 25. mars 2012 #9 Skrevet 25. mars 2012 Erru gærn? Man trenger da ikke å fortelle virkelig alt til en ny partner. Bare man ikke blir utro, så går det bra.. Blir man det, så sørg for fander for å ikke bli oppdaget Og ikke pådra seg kjønnssykdommer. Bare av den grunn er utroskap utilgivelig.
womenwomen Skrevet 25. mars 2012 #10 Skrevet 25. mars 2012 Og du tror at en eventuell ny mann i ditt liv vil sette pris på dette? Jeg har problemer med å falle for noen nye menn. Går derfor heller singel. Gidder ikke binde meg igjen hvis jeg ikke faller for noen skikkelig. Mulig jeg aldri blir å falle for noen mann igjen. Jeg har det ganske greit som singel. Får meg både sex og kos når jeg vil ha. Og er økonomisk selvstendig. Trenger egentlig ingen mann i livet mitt igjen. Så dette blir nok ikke noe problem for en evt. ny mann. Ser ikke ut som jeg faller for noen menn. Ergo blir det ingen ny mann i livet på meg. Gidder ikke ta en bare for å ha en liksom... Har det egentlig fint singel.
Steinar40 Skrevet 26. mars 2012 #11 Skrevet 26. mars 2012 Jeg har problemer med å falle for noen nye menn. Går derfor heller singel. Gidder ikke binde meg igjen hvis jeg ikke faller for noen skikkelig. Mulig jeg aldri blir å falle for noen mann igjen. Jeg har det ganske greit som singel. Får meg både sex og kos når jeg vil ha. Og er økonomisk selvstendig. Trenger egentlig ingen mann i livet mitt igjen. Så dette blir nok ikke noe problem for en evt. ny mann. Ser ikke ut som jeg faller for noen menn. Ergo blir det ingen ny mann i livet på meg. Gidder ikke ta en bare for å ha en liksom... Har det egentlig fint singel. Ulempen med denne strategien er at du ikke kommer til å ha noen når du virkelig trenger det. 1
womenwomen Skrevet 26. mars 2012 #12 Skrevet 26. mars 2012 Ulempen med denne strategien er at du ikke kommer til å ha noen når du virkelig trenger det. Når jeg virkelig trenger det - er det familien min som stiller opp. Eller gode venner. Menn generelt kan man ikke vente seg mye støtte fra når ting er vanskelig. Ærlig talt. Jeg har alltid måttet stole på meg selv og klare meg selv. Jeg kommer aldri til å være avhengig av en mann resten av mitt liv. Jeg har eget hus,bil ,jobb, familie, venner ,hobbyer etc etc Hva annet enn SEX kan jeg bruke en mann til ? Menn egner seg ærlig talt ikke til mye annet i dag. Ikke kan de snekre,pusse opp eller gjøre noe nytte for seg lengre.Den moderne mannen er blitt hjelpesløs og kan ikke praktiske ting lengre. Mange menn eier ikke nåla i veggen etter et langt liv i arb.livet sitter de igjen og eier ingenting...men har sølt bort alle pengene sine. Menn er ikke hva menn en gang var... De klarer jo ikke å ta vare på seg selv engang. Hvordan skal de kunne støtte og hjelpe meg da ? DET FORVENTER JEG IKKE AV MENN.Det er alltfor mye forventet og forlangt av en mann : ) Jeg stoler kunn på meg selv. Kunn meg selv er til å stole på.Og evt. familien. Ender vell heller opp med at jeg må ta " vare på " en mann.... Enn at han må ta vare på meg...Mest sansynlig.
Steinar40 Skrevet 26. mars 2012 #13 Skrevet 26. mars 2012 Når jeg virkelig trenger det - er det familien min som stiller opp. Eller gode venner. Menn generelt kan man ikke vente seg mye støtte fra når ting er vanskelig. Ærlig talt. Jeg har alltid måttet stole på meg selv og klare meg selv. Jeg kommer aldri til å være avhengig av en mann resten av mitt liv. Jeg har eget hus,bil ,jobb, familie, venner ,hobbyer etc etc Hva annet enn SEX kan jeg bruke en mann til ? Menn egner seg ærlig talt ikke til mye annet i dag. Ikke kan de snekre,pusse opp eller gjøre noe nytte for seg lengre.Den moderne mannen er blitt hjelpesløs og kan ikke praktiske ting lengre. Mange menn eier ikke nåla i veggen etter et langt liv i arb.livet sitter de igjen og eier ingenting...men har sølt bort alle pengene sine. Menn er ikke hva menn en gang var... De klarer jo ikke å ta vare på seg selv engang. Hvordan skal de kunne støtte og hjelpe meg da ? DET FORVENTER JEG IKKE AV MENN.Det er alltfor mye forventet og forlangt av en mann : ) Jeg stoler kunn på meg selv. Kunn meg selv er til å stole på.Og evt. familien. Ender vell heller opp med at jeg må ta " vare på " en mann.... Enn at han må ta vare på meg...Mest sansynlig. Så lenge du velger feil type mann så blir det selvfølgelig sånn, ja. Dessuten skal man faktisk ta vare på hverandre.
womenwomen Skrevet 26. mars 2012 #14 Skrevet 26. mars 2012 Så lenge du velger feil type mann så blir det selvfølgelig sånn, ja. Dessuten skal man faktisk ta vare på hverandre. Jeg er en sterk og selvstendig kvinne. Derfor er min forbannelse at særlig " svake menn " som trenger en ny " mamma " faller for meg. Så jeg kan ta vare på han stakkars... Disse vekker så morsinstinktet mitt - og jeg faller for denne stakkarslige veike mannen... Jeg tror det er sån det fungerer. En sterk person ønsker en svakere.En å ta vare på. En svak person søker en sterkere...som kan ta vare på han. Ja ja - bare jeg får GOD SEX til gjengjeld. Skal jeg nok gjøre jobben med å ta vare på han ..he he
Steinar40 Skrevet 26. mars 2012 #15 Skrevet 26. mars 2012 Jeg er en sterk og selvstendig kvinne. Derfor er min forbannelse at særlig " svake menn " som trenger en ny " mamma " faller for meg. Så jeg kan ta vare på han stakkars... Disse vekker så morsinstinktet mitt - og jeg faller for denne stakkarslige veike mannen... Jeg tror det er sån det fungerer. En sterk person ønsker en svakere.En å ta vare på. En svak person søker en sterkere...som kan ta vare på han. Ja ja - bare jeg får GOD SEX til gjengjeld. Skal jeg nok gjøre jobben med å ta vare på han ..he he Joda, det kan godt være sånn at man føler et behov for å ta seg av den andre. Men det fungerer dårlig. 1
AnonymBruker Skrevet 9. november 2014 #16 Skrevet 9. november 2014 Dytter :-) Anonymous poster hash: 7e8cc...2d8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå