Bytter yrke hele tiden

[AnonymBruker]

Begynte på videregående for mange herrens år tilbake, visste ikke hva jeg ville studere. Ble ikke ferdig (så ikke helt poenget), og startet i jobb.

Ville bli førskolelærer, jobbet i barnehage en stund, gikk lei og sluttet.

Ville bli veterinær, jobbet som veterinærassistent. Fant ut at det ikke passet for meg. Sluttet.

Begynte som ansatt i en stor fritidsorganisasjon, trivdes godt, og byttet jobb innad i bedriften flere ganger. Jobbet som søppelplukker, leder for spisesteder, skuespiller m.m. Var til slutt ikke flere interessante stillinger, så jeg sluttet. Likte best de jobbene som gikk ut på å lage en fantasiverden for barn: skuespiller og aktivitetsleder/-ansatt.

Tok utdannelse som personlig trener og gruppeinnstruktør, jobbet meg opp til nestleder på et treningssenter, men gikk lei av det også.

Så skulle jeg bli lærer eller spes. ped., men det tok heller ikke lang tid før jeg ble lei av.

Jobbet i butikk, som servitør, kokk, bartender og diverse andre ting mellom/samtidig med disse jobbene, var ihvertfall ikke noe særlig.

Var innom militæret også.

Følte at jeg hadde forsøkt alle yrkene jeg kunne få uten utdannelse, og tok resten av videregående.

Startet på utdanning i informatikk, ble fort kjedelig.

Så ble det førsteåret med psykologi, et halvt år med matematikk, et halvt år med kjemi. Litt historie, swahili og noen andre fag. Har ingenting sammenhengende, fordi jeg gjerne byttet ut fag jeg var lei av. Så leste jeg på de nye, spennende fagene og tok eksamen i dem. Meldte meg gjerne opp i masse fag, leste de "planlagte" først, så avmeldte jeg meg i de jeg var lei av rett før eksamen og begynte på de "nye".

Trodde jeg hadde truffet blink da jeg forbedret karakterer og startet på medisin. Men nå er jeg lei av det også.

Hver gang jeg har begynt på noe, så har jeg oppriktig trodd at dette virkelig er noe for meg. Dette er det jeg vil være resten av livet. I begynnelsen er det kjempespennende, så lærer jeg det jeg føler er verdt å lære, og går lei.

Er ikke det at jeg er veldig smart, eller at jeg virkelig lærer hele pensum. Det er det at jeg finner de svarene jeg var "ute etter", og da blir det kjedelig. Hvis dere skjønner?

Har aldri egentlig hatt noen langtidsinteresser, bare masse korte og intensive. Hvordan skal jeg finne noe å drive med resten av livet?

[AnonymBruker]

Jeg har og hatt problemer med å bestemme meg. Prøvde ut mye forskjellig, noen jobber var ikke noe for meg mens andre gav jeg opp pga for små stillinger og problemer med å eks. få barnevakt til ungene. Etter å ha gått skikkelig på snørra i en jobb jeg likte (likte oppgavene men ikke miljøet) ble jeg sykemeldt leeenge. Da fikk jeg tid til å kjenne på min indre stemme og nå holder jeg på å utdanne meg innen det yrket som jeg hadde i tankene som ung. Jeg har ikke angret ett sekund og fordelen men å ha brukt lang tid på å komme til den erkjennelsen av hva jeg vil jobbe med er all den livserfaringen som nå kommer til gode. Den trengs i yrket.

[Djungelvrål]

Hvordan er det mulig å gå lei når du aldri fullfører uttdannelse? Det er når man er utdannet til et yrke man får de virkelige utfordringene i arbeidslivet. Man gir ikke utfordringer til ufaglærte. Og hvordan takler du dette økonomisk?

[AnonymBruker]

Jeg har og hatt problemer med å bestemme meg. Prøvde ut mye forskjellig, noen jobber var ikke noe for meg mens andre gav jeg opp pga for små stillinger og problemer med å eks. få barnevakt til ungene. Etter å ha gått skikkelig på snørra i en jobb jeg likte (likte oppgavene men ikke miljøet) ble jeg sykemeldt leeenge. Da fikk jeg tid til å kjenne på min indre stemme og nå holder jeg på å utdanne meg innen det yrket som jeg hadde i tankene som ung. Jeg har ikke angret ett sekund og fordelen men å ha brukt lang tid på å komme til den erkjennelsen av hva jeg vil jobbe med er all den livserfaringen som nå kommer til gode. Den trengs i yrket.

Problemet er bare at jeg ikke har noen spesielle interesser. Har egentlig aldri hatt det. Hadde alltid planer om å bli veterinær, men fant ut at jeg ikke tålte all elendigheten. Dessuten er det stort sett de samme sykdommene som går igjen, og det er kjedelig.

Hvordan er det mulig å gå lei når du aldri fullfører uttdannelse? Det er når man er utdannet til et yrke man får de virkelige utfordringene i arbeidslivet. Man gir ikke utfordringer til ufaglærte. Og hvordan takler du dette økonomisk?

Orker ikke å lese mer om det. Gnisten og interessen blir borte når jeg forstår hvordan det henger sammen. Har fått mange "utfordringer", jobbet som spes. ped. i 6 mnd fordi spes. ped. på skolen var syk. Egentlig ganske sykt, det er vel egentlig ikke lov? Leste meg opp på faglitteratur selv. Grunnen til at jeg gikk lei her var at du nesten ikke får noe tid med hver elev. Det utgjør ikke noen forskjell. Det er assistenten som i praksis er læreren til slike barn, og de er ufaglærte.

Har også hatt flere lederstillinger, men gadd ikke mer da hvert år er helt likt. Lage budsjett, ansette folk, medarbeidersamtaler, vareinnkjøp, vaktliste, ordne problemer. Når jeg har gjort en ting, har jeg på en måte gjort det. Det er ingen oppgaver som frister til gjentakelse.

Jeg liker en ting så lenge det er bratt læringskurve. Når man skal utvikle seg videre, gidder jeg ikke mer. Da er jeg ferdig med det, og kan stryke det av listen over ting som må prøves.

Kan ta et enkelt eksempel: Har øvd på å ta blodprøver, kjempegøy så lenge jeg ikke fikk det til, helt uinteressant etter jeg fikk det til.

Jobb finansierte jeg med lønnen Studiene blir finansiert med lånekassen. Det er "ekstrafagene" som holder det flytende.

[amonyn]

Problemet er bare at jeg ikke har noen spesielle interesser. Har egentlig aldri hatt det.

Hørtes deprimerende ut

[Mari*Nade]

Oi, det hørtes vanskelig ut! Har du tatt slike interessetester? nav har noen tror jeg. Kanskje du må begynne med ønske om arbeidstid, lønn og boplass? Sile ut jobber og yrker etter det?

[Gjest finurlig]

For meg virker det som at du har litt urealistiske forventninger til arbeidslivet.

Du kan ikke forvente at det alltid er spennende og utfordrene, arbeidslivet blir alltid preget av rutiner og gjentakelser, slik er det bare.

[AnonymBruker]

Jeg tror du som finurlig at du må justere forventningene til arbeidslivet noe. Det blir ofte rutinemessig.

Jeg har to alternativer jeg synes er reelle:

1) bit tenna sammen, fullfør en utdanning og bli forsker. Du høres utforskende og faglig smart ut, og ville absolutt vært forskertypen. Det du trenger er å være tålmodig nok til å komme deg så langt, for jeg tror du ville trives med å være noen som skaper kunnskap, og ikke bare adopterer det andre har funnet ut. Er du skapende? Kan kunst være veien?

2) finn deg en drita kjedlig jobb, som du VET er kjedlig og ikke kommer til å gi deg utfordringer, og bit tenna sammen og finn heller utfordringene i fritida. Finn deg et yrker der du jobber turnus og reis og opplev mye i friperiodene. Hopp i strikk, hopp i fallskjerm, skriv ei bok, etc etc.

[Meridian]

Du burde får en jobb der du får nye utfordringer hver dag! Der du ikke kjeder deg. Der du prøver og feiler til du forstår og klarer oppgaven, og når oppgaven er ferdig kan du ta neste oppgave.

Kanskje du kunne blitt matematiker eller fysiker og løst vanskelige oppgaver? Tenker på ekstremt vanskelige oppgaver der du regner i tid og rom.

Eller hva om du er en tester, som tester ut ting? Da fåt du nye ting hver dag .. hmmm ... DU KUNNE BLITT EN KRITIKER? For film, bøker, restauranter ... ? Da får du varierte oppgaver.

Selv sliter jeg med det samme som deg. Jeg føler at jeg ikke kan gjøre den samme jobben hele livet, og jeg vil gjerne ha flere jobber.

Jeg kunne f.eks tenkt meg å jobbe 25% som ernæringsfysiolog, for kosthold interesserer meg, 25% som musiker, fordi jeg elsker å spille og å synge, 25% som kunster fordi jeg elsker å tegne, og 25% som en som funderer over universet og stjerner og planeter, kanskje finne liv på andre planeter eller finne åpne portaler til andre dimensjoner? Kunne tenke meg å sitte i teleskopet mitt hver kveld og studere stjernene..

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det. Hva med å bli forsker? Da vil du alltid ha en variert dag, og du har alltid noe nytt du kan lære. Du vil hele tiden ha spørsmål, og du må hele tiden finne svar. Er derfor jeg skal bli forsker, fordet jeg er alt for nysgjerrig.

[AnonymBruker]

Ambulansjesjåfør? Eller politi?

Der har du jo mye uforutsett