Mas om at vi må få barn

[Gjest Chi]

Huff, jeg bare må få ut litt gørr her... I dag var jeg på bursdagsfeiring til min lille niese, og alle søskene mine + mine foreldre var der. Alle mine eldre søsken har barn, mens jeg, som snart er 36, og min mann, 40, ikke har kommet dithen enda. Og det skal kommenteres i alle familieselskaper.... Vi har ikke starta opp med "prosjekt baby" enda rett og slett fordi vi ikke har vært klar/ønsket oss barn enda, men jeg kjenner jeg er på veg. En annen årsak til at vi ikke har satt igang, er at jeg er selvstendig næringsdrivende, og for meg har det ikke vært mulig å ansatte noen i min bedrift (mens jeg ev hadde permisjon) pga lønnsuttaket har vært svært variabel. Og hvilken ansatt ville ha jobba i 100% stilling og kanskje bare fått 12-15.000 BRUTTO pr mnd i perioder? Ingen jeg vet om, iallefall. Og ikke kunne jeg ha lagt ned bedriften mens jeg hadde permisjon heller, pga løpende utgifter som husleie/fellesutgifter/lån i bedriften osv.

Småe hint om vi skal begynne med familisering, synes jeg der helt greit å få, men da bror min slenger ut av seg med sarkastisk stemme at "xxx har ikke blitt gravid enda, for hun vil ikke gå glipp av musikkfestivaler" ble jeg lei meg. Opplevde at jeg ble tillagt egoistiske ønsker og behov, som jeg ikke synes er meg i det hele tatt. Han har også før - i andre store familiefester sagt høyt "xxx har ikke fått barn enda, for da kan hun ikke gå på kafe og drikke caffelatte med venninne sine lenger", i en irritert/sarkastisk tone. Jeg har faktisk lyst på barn, og jeg gleder meg til den tid kommer, men slike ytringer om meg synes jeg er sårende. Sånn...da har jeg fått ut litt steam, og i morgen skal jeg ringe og ta en prat med ham. Enkelte ting er helt ok å tenke, men ikke nødvendigvis si høyt i plenum.

[ini]

Jeg merker at jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver - og jeg er bare 26! Søsteren min slenger stadig med leppa om at "Klokken tikker jo for deg også, og det er jo så hyggelig å ha barn!". Når jeg begynte på en syv år lang utdannelse kommenterte hun til stadighet at det ville bli så vanskelig med familieliv når man studerte, og at hun syns det var dumt av meg å sette livet på vent på den måten. Hun skjønner ikke at for meg, så lever jeg nå, selvom jeg ikke har barn, ikke er gift og ikke eier hus og sånt.

Det er jo ikke akkurat sånn at om man venter med barn til litt senere enn gjennomsnittet, så gir man opp hele muligheten for å få barn.

[kulu-kulu]

Deres liv,dere bestemmer

Men pappan kan jo ta din permisjon ,så kan han komme på jobben din hvis du ønsker å amme barnet . Da mister du jo ikke så mue inntekt , og taper ikke leie osv

[Gjest Chi]

Oi, kan min mann ta min permisjon? Da åpner det seg jo opp for muligheter her

[mEditari]

Først av alt (og det er IKKE for å kritisere, jeg prøver bare å poengtere fakta ): Det er du er selvstendig næringsdrivende er ikke et hinder. Man kan fint få barn og drive bedrift. Dere må nok kutte ned på diverse utgifter, men det å sjonglere penger er det bare å venne seg til med én gang. Det er DYRT å ha barn Men altså, mange har gjort det før deg, så om du er villig til å inngå kompromisser så går det nok helt strålende. Og i en alder av 36 år ville jeg ikke ha ventet særlig mye lenger. Forhåpentligvis blir du gravid på et blunk, men om du allerede vet at du vil ha barn så må du ta med i betraktningen at det kan ta tid å bli gravid. Og når du først blir gravid tar det jo tross alt mange måneder før den lille overtar hverdagen, så ting blir ikke snudd på hodet over natta

Følte bare at jeg måtte si det, for jeg har et par venninner som har "ventet litt for lenge" og nå sliter med å få barn. Det unner jeg ingen!

Når det gjelder at folk maser syns jeg faktisk du har lov til å si fra, både høyt og tydelig. Det er frekt å tillegge deg egenskaper du ikke har, og i alles påhør i tillegg er jo direkte stygt.

Jeg ville ha tenkt ut noe på forhånd, og neste gang du får slike kommentarer bør du smelle fra deg. Livet er faktisk ikke like A4 for alle, og om det så hadde vært slik at du heller ville sitte på kafé så hadde ingen hatt noe med det heller.

Det blir for dumt å kritisere barnløse for å ikke ha barn. Det er faktisk et valg som alt annet her i livet. Det irriterer meg grenseløst når folk ser seg helt blinde på sitt eget levesett, som om de har funnet Fasiten, og de kan ikke for sitt bare liv forstå hvorfor ikke alle ønsker å leve som dem.

Neste gang håper jeg du gir svar på tiltale!

[mEditari]

Ja, du må bare ta 9 uker. 3 uker før termindato, og 6 uker etter. Resten kan faren ta. Så det blir kun 9 uker du "må" dekke opp. (Tror ikke noen arresterer deg om du småjobber det du orker i mellomtiden heller )

[ini]

Oi, kan min mann ta min permisjon? Da åpner det seg jo opp for muligheter her

Jeg tror du må ta de første seks ukene eller noe, men det er kanskje litt mer gjennomførbart enn et år? Men ja. Foreldre står fritt til å disponere permisjonen som de selv ønsker. Alt av regler og ting står på NAV sine sider.

[Raven Emerald]

Oi, kan min mann ta min permisjon? Da åpner det seg jo opp for muligheter her

Tror ikke han kan ta din permisjon, men du har vel bare krav på 6 uker. Han har sine...hva er det, 9 uker? Resten fordeler dere som det passer dere.

Kjenner forøvrig at broren din er irriterende. Det er da virkelig mer ego å få et barn, enn ikke. Dersom ikke din brors liv avhenger av din reproduksjonsvilje, da hadde det jo vært noe annet. Men da hadde han vel sagt det. =P

[kulu-kulu]

Oi, kan min mann ta min permisjon? Da åpner det seg jo opp for muligheter her

Gikk nå for noen år siden iallefall. Har ei venninne som studerte,og mannen hennes var hjemme i permisjon. Han kjørte til skolen hennes,så hun fikk ammet barnet

Fungetye kjempebra for dem .

[AnonymBruker]

For en drittfamilie du har. Eier de ikke empati? Si i fra om at dere har bestemt dere for å ikke få barn, det bør stoppe kjeften deres. Så kan dere to planlegge i ro og fred og komme fram til hva dere vil gjøre.

[AnonymBruker]

For en drittfamilie du har. Eier de ikke empati? Si i fra om at dere har bestemt dere for å ikke få barn, det bør stoppe kjeften deres.

Det bør, men som frivillig barnløs kan jeg konstatere at det absolutt ikke stopper noen kjefter.

[Gjest Aria.]

Jeg hadde blitt forbanna på broren min om han hadde sagt noe så stygt (ja, det er faktisk stygt og frekt det han sier) til andre.

Det er provoserende! Jeg hadde reist meg opp i selskapet og spurt hvordan i helvete han hadde fått det for seg at det var hans business om jeg hadde barn eller ikke.

Det virker veldig rart at han skal bry seg om dette, og kommentere at du ikke er blitt gravid enda. Tenk om du ikke kunne ha fått barn, eller mannen ikke kunne levere. For et kjøtthue. Unskyld at jeg sier det.

Also; HVORFOR mener de at du skal ha barn? Det kan da godt hende at du aldri i verden skal ha det eller overhodet har lyst eller i det hele tatt tenker tanken. Er han bitter fordi han selv fikk barn og skal han sitte der med gulp og bleier skal du også?

[Vibi]

Som mange over her nevner må du bare ha de siste tre ukene før termin, og de første seks ukene etter fødsel. Resten kan dere fordele som dere vil, men far må ta minst 12 uker. Hvis du ikke vil gå glipp av all tid sammen med barnet ditt kan du feks være hjemme to dager, og han tre eller noe i den duren, hvis det lar seg ordne med ditt firma, og hans arbeidsplass.

Ellers så syns jeg man bør ha seg frabedt slike kommentarer broren din lirer av seg. For alt han vet kan dere ha vært prøvere i ti år uten å lykkes. Det er ikke alle som prater høyt om det. Og selv om dere ikke er prøvere ennå, er slike ting private valg, og noen man ikke bør la seg styre av familien til.

[AnonymBruker]

Som andre har nevnt, så er det bare 3 uker før termin og 6 uker etter fødsel som du må ta. Det kan fort bli at du må ha 11 uker etter termin, ikke 9, ettersom du kan gå inntil 2 uker på overtid. Men resten av permisjonen kan dere dele som dere vil. Og dere kan nesten gradere den som dere vil også. Tror ikke dere kan dele halve dager, men annenhver dag, 1 dag til deg - 4 til han osv, kan dere ordne veldig fritt. Og hvis du har en jobb der det er veldig opp og ned, så kan det jo være fint å ha pappa hjemme for det meste, så vil du ha lange perioder der du dere er hjemme begge to.

[AnonymBruker]

Som andre har nevnt, så er det bare 3 uker før termin og 6 uker etter fødsel som du må ta. Det kan fort bli at du må ha 11 uker etter termin, ikke 9, ettersom du kan gå inntil 2 uker på overtid. Men resten av permisjonen kan dere dele som dere vil. Og dere kan nesten gradere den som dere vil også. Tror ikke dere kan dele halve dager, men annenhver dag, 1 dag til deg - 4 til han osv, kan dere ordne veldig fritt. Og hvis du har en jobb der det er veldig opp og ned, så kan det jo være fint å ha pappa hjemme for det meste, så vil du ha lange perioder der du dere er hjemme begge to.

Oj, dette ble feil, skulle vært: Det kan fort bli at du må ha 8 uker etter termin, ikke 6, ettersom du kan gå inntil 2 uker på overtid.

[Gjest cHI]

TS her igjen!

Tusen takk for fine svar; både oppbacking, og klarhet i hvordan løse det med å dele permisjon med mannen min. Jeg ringte faktisk nettopp opp til min bror, for å ta praten med ham, og han var ikke klar over at dette var en sårt tema, og beklaget, samtidig som han også gikk i forsvarsposisjon, for han mente han aldri hadde sagt det og det. Jeg sa at vi kan være enig om at det er vi uenig i, for jeg husker godt han har sagt diverse, men nå legger vi dette bak oss. Forhåpentligvis blir neste familiesamling uten kommentarer om dette i det hele tatt...

[AnonymBruker]

Det er ikke dyrt å ha barn. Det som er dyrt er tapte arbeidsutgifter. Noe du kan unngå ved å planlegge permisjonstiden med din mann.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Del ikke ut permisjonen din før du har erfart hva det går i å bli mor... Dessuten, hvis du er 36 og skal vente enda lenger, så kan det være at du ikke får fordi fertiliteten går drastisk ned etter 35. http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/bligravid/article529556.ece Desverre er det mange kvinner som nekter å ta inn over seg denne realiteten fordi man lever jo i en "moderne verden". Kroppen er ikke moderne, den er den samme som den var for tusen år siden..

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt en bror som slengte slik med leppa ville jeg ikke funnet meg i det, og han hadde fått igjen så ørene flagret i full offentlighet. Ser for meg at jeg hadde liret av meg ting som:

"Hva er det med deg, egentlig? Er du misunnelig eller angrer du kanskje på at du selv har fått barn?

Dette har du faktisk ikke noe med, og hva vet du om vi ikke allerede har forsøkt? Har det falt deg inn at vi kanskje ikke kan få barn?"

Gni det inn! Det gjør ikke noe om han blir litt skamfull...