Nesten et år og KLÅÅÅÅfingra...

[Spent brud]

Barn er forskjellig, men i hvor stor grad vokser de av seg å være så sinnsykt klåfingra?? Her har vi ryddet bort alt som vi er redde for og som evt kan være farlig for lillegutt, og dermed får han gå helt fritt i stue/kjøkken. Med en gang det ligger ett eller annet oppå bordet, på gulvet, anywhere, så er han bortpå for å sjekke det ut. Vi er klar over at dette er ting vi må trene litt påog begrense, men er dette også noe som de vokser av seg i mer eller mindre grad? Litt på samme måte som valper som skal sjekke ut alt og ingenting??

[Gjest Turid]

Må være plagsomt når det står på. Sønnen til ei venninne av meg er akkurat sånn. Kjenner jeg nesten blir irritert når vi er sammen, han er bortpå ALT og skal undersøke. Må liksom legge alt høyt nok, ellers finner han det og smatter på det. Blæh! Trøsten må jo være at det går over:) Har iallfall ikke hørt om voksne som sliter med det samme!

[Gjest Eurodice]

Barn er forskjellig, men i hvor stor grad vokser de av seg å være så sinnsykt klåfingra?? Her har vi ryddet bort alt som vi er redde for og som evt kan være farlig for lillegutt, og dermed får han gå helt fritt i stue/kjøkken. Med en gang det ligger ett eller annet oppå bordet, på gulvet, anywhere, så er han bortpå for å sjekke det ut. Vi er klar over at dette er ting vi må trene litt påog begrense, men er dette også noe som de vokser av seg i mer eller mindre grad? Litt på samme måte som valper som skal sjekke ut alt og ingenting??

Det er ikke snakk om å være klåfingret. Barnet ditt utforsker omgivelsene rundt seg. Det er slikt han lærer av og får erfaring. Ting som kan være farlig for ham, må du selvfølgelig holde utenfor hans rekkevidde. Utforskning av kjøkkenskuffer er spennende for slike små, sleiver, øser, stekespader og lignende. Grytelokk er fint som tromme .

Jeg anbefaler deg å skaffe litteratur om barns utvikling, istedenfor å irritere deg.

[Gjest Marmot]

Selvsagt vokser de det av seg. Hvor mange voksne kjenner du som er sånn?

[Spent brud]

Det er ikke snakk om å være klåfingret. Barnet ditt utforsker omgivelsene rundt seg. Det er slikt han lærer av og får erfaring. Ting som kan være farlig for ham, må du selvfølgelig holde utenfor hans rekkevidde. Utforskning av kjøkkenskuffer er spennende for slike små, sleiver, øser, stekespader og lignende. Grytelokk er fint som tromme .

Jeg anbefaler deg å skaffe litteratur om barns utvikling, istedenfor å irritere deg.

Syntes det var et helt normalt spørsmål jeg. Ikke snakk om å irritere meg over det, men siden dette er mitt første barn så spør jeg :-)

Red: og klart jeg er klar over at det er hans måte å utforske på. Derfor jeg dro sammenligningen mellom barn og valp (siden det er hund jeg har mer kjennskap og kunnskap om)

Endret 24. mars 2012 av Spent brud

[Spent brud]

Selvsagt vokser de det av seg. Hvor mange voksne kjenner du som er sånn?

Ytterst få, men det opprinnelige spørsmålet var om det er noe de naturlig vokser av seg, eller om det er noe som foreldrene har gått inn og styrt.

"Morsomt" hvilke slutninger folk tar ut fra et lite spørsmål.

[AnonymBruker]

Min sønn har såvidt begynt å klare å la ting ligge nå som han har rundet 2 1/2... Ser han ting med knapper (fjernkontroller, telefoner o.l) går han derimot inn i sin egen lille verden og bare mååå ta... Har unngått å reise til folk som har alt av duppeditter stående fremme, mens hjemme har det som hos dere vært ganske tilrettelagt og fritt frem... Men for å svare på spørsmålet ditt: Det blir bedre!!

[Spent brud]

Min sønn har såvidt begynt å klare å la ting ligge nå som han har rundet 2 1/2... Ser han ting med knapper (fjernkontroller, telefoner o.l) går han derimot inn i sin egen lille verden og bare mååå ta... Har unngått å reise til folk som har alt av duppeditter stående fremme, mens hjemme har det som hos dere vært ganske tilrettelagt og fritt frem... Men for å svare på spørsmålet ditt: Det blir bedre!!

Takk for svar på spørsmålet mitt :-) Bra det er flere som også har denne "galskapen" hjemme :-)

[Gjest Kvikklunsj]

Hehe, det er slitsomt mens det står på, men de vokser det av seg plutselig! Det er min erfaring hvertfall... :-)

[Lyra]

Hehe, sånn har vi det her hjemme også. Syns egentlig det er litt fascinerende hvor lange armer hun har av og til, hun får tak i ting som ligger på de utroligste steder. Vi har ryddet bort alt hun kan skade seg på, men samtidig vil vi at hun skal lære å holde seg unna det hun ikke for lov å ta på, så har ikke rensket hele huset for absolutt alt i hennes høyde

[Sushi]

Her er det også sånn, men jeg ser på det som positivt. Hadde blitt bekymra hvis hun ikke utforsket ting.

[Gjest imli]

Når dei er nærmare 2, er det verste over. Ha berre framme ting som ikkje kan kune/øydeleggast, og ha berre ufarlege ting i dei nederste skuffane.

[AnonymBruker]

Et av "kriteriene" for at barn har det bra er jo at en ser at de er nysgjerrige og utforsker verden rundt seg. Så det er normalt og bra. Men de blir jo større, får mer erfaringer og blir smartere, så klart at når de blir et par år så er ikke ALT like spennende lenger og de blir mindre klåfingra.

[Gjest Gjest]

Noen barn er aldri slik, andre er slik og vokser det av seg. Og noen er sånn for all evighet.

Hilsen mamma til fjortis som konsekvent demonterer alle mulige =#(/¤&&(¤=)%?`ting han kommer over for å se åssen de virker...

[AnonymBruker]

Noen barn er aldri slik, andre er slik og vokser det av seg. Og noen er sånn for all evighet.

Hilsen mamma til fjortis som konsekvent demonterer alle mulige =#(/¤&&(¤=)%?`ting han kommer over for å se åssen de virker...

Åå ja. Jeg husker jeg demonterte en gammel radio til min radiosamlende fars fortvilelse.

Men nå når jeg tenker over at barn gjør slik, så ser jeg på det som en viktig egenskap. De viser interesse og lærevilje.

[Gjest videmo]

Barn er forskjellig, men i hvor stor grad vokser de av seg å være så sinnsykt klåfingra?? Her har vi ryddet bort alt som vi er redde for og som evt kan være farlig for lillegutt, og dermed får han gå helt fritt i stue/kjøkken. Med en gang det ligger ett eller annet oppå bordet, på gulvet, anywhere, så er han bortpå for å sjekke det ut. Vi er klar over at dette er ting vi må trene litt påog begrense, men er dette også noe som de vokser av seg i mer eller mindre grad? Litt på samme måte som valper som skal sjekke ut alt og ingenting??

Håper da virkelig ikke det. Nysgjerrige mennesker er de som driver verden fremover. Tanken på å begrense utforskertrangen til poden gjør meg trist. Det er din plikt som mor å se til at utforskertrangen får lov å slå rot og vokse. Vil du ha et selvstendig og skoleflinkt barn? Da har du bare ett eneste valg, nemlig å dyrke oppdagertrangen. Ta del i og støtt opp under oppdagelsene poden finner. Dreper du denne egenskapen i barnet ditt nå så vil han aldri få den tilbake. Tenk deg veldig godt om, for det er her og nå du legger til rette for ditt barns muligheter i fremtiden.

[SummerJoy]

Det går heldigvis over rundt 2 års alder. På samme måte som det at de putter ALT i munnen går over..

[Gjest anonym]

Bare et lite hjertesukk fra en mamma til tvillinger på 1,5 år. Vi har d akkurat likedan. I dag mått vi skru av håndtaket på vedovnen fordi de kom seg forbi multigitteret den var gjerdet inne med. Et sekunds uoppmerksomhet,og de hev rundt seg med aske. Før jeg fikk barn hadde jeg planer om at jeg skulle lære de å la ting være i fred,men ser jo at d kan jeg bare glemme. De er og blir ekstremt nysgjerrige,men velger å se d som positivt,som andre over her nevner:) heller veldig nysgjerrig enn apatisk! Men du og du,d er slitsomt når d står på.

[AnonymBruker]

Bare et lite hjertesukk fra en mamma til tvillinger på 1,5 år. Vi har d akkurat likedan. I dag mått vi skru av håndtaket på vedovnen fordi de kom seg forbi multigitteret den var gjerdet inne med. Et sekunds uoppmerksomhet,og de hev rundt seg med aske. Før jeg fikk barn hadde jeg planer om at jeg skulle lære de å la ting være i fred,men ser jo at d kan jeg bare glemme. De er og blir ekstremt nysgjerrige,men velger å se d som positivt,som andre over her nevner:) heller veldig nysgjerrig enn apatisk! Men du og du,d er slitsomt når d står på.

Hehe. Jeg er tvillingmamma selv, og vi er akkurat ferdig med "plukke-på-alt"perioden.

Vi har også skrudd av håndtaket på vedovene, i tillegg har vi tatt av knottene på komfyren.

Det blir bedre rundt toårsalderen, men det er slitsomt mens det står på.

Vi valgte å rydde unna det meste. Barna fikk en skuff på kjøkkenet som de kunne rote i. Vi prøvde å lære dem å ikke plukke, men alt ble bare negativt og handlet om -nei og ikke. Nå begynner det å se ut som et hjem her igjen...

[Manolo]

Nei, de vokser det ikke av seg. Datteren min er slik fortsatt, og hun er 19