Ingen tar kontakt

[Gjest Turid]

Jeg har to små barn, og er innflytter til et lite sted noen mil ifra Oslo. Vi har bodd her noen år, og føler at vi kjenner en del mennesker. Blant annet hyggelige barnefamilier - som vi kunne tenkt meg å møte på jevnlig basis, bl.a. i helgene. Problemet er at når helga kommer, så er det alltid jeg som må ta kontakt hvis det skal bli til noe. Om jeg tar kontakt, får jeg ofte positiv respons, og det er jo hyggelig. Men hvorfor er folk så dårlige til å ta kontakt tilbake? Både jeg og mannen er relativt sosiale og hyggelige mennesker, og vi har unger som fungerer godt sosialt. Er folk stort sett sammen med familie i helgene, eller holder de seg for seg selv? Noen andre som har det slik? Kjenner at jeg får litt ulyst til å ta kontakt i lengden, men da blir jo jeg min familie stort sett for oss selv hele helgene, og det kan være litt tungt det også. Er litt rådvill, for har virkelig lyst på nærere bekjentskaper, og to-veis-kontakt!

[AnonymBruker]

noen er rett og slett dårlig til å ta initiativ.kjenner et par slike selv.i et tilfelle så venter de på å bli kontaktet tar aldri kontakt selv.

[AnonymBruker]

Selv synes jeg det er for travelt eller for slitsomt med nye nære bekjentskaper for tida, med to små barn og full jobb. Har mer enn nok med å opprettholde vennskap med mine 'Gamle' venner, og når helga kommer er jeg lykkelig hvis jeg har en frikveld til å slappe av foran tven.

Play-dates i helgene er lettere, på dagtid. Da har man jo uansett behov for å finne på noe med barna.

Har møtt kjempehyggelige mennesker i det siste, men det er rett og slett litt dårlig timing for meg å bli bedre kjent.

Men jeg er kanskje litt over gjennomsnittlig usikker på fremmede og dårlig på small talk og det å bli kjent med folk, så for meg koster nye bekjentskaper MYE energi.

[AnonymBruker]

Det er nesten sånn at jeg kunne skrevet innlegget til ts selv. Vi har også flyttet til et litt mindre sted utenfor Oslo, og vi har møtt noen hyggelige folk, men hvis det skal skje noe som helst, så er det opp til oss å ta initiativ.

En familie vi har blitt kjent med sier selv at vi må finne på noe og at vi bare kan stikke innom dem, men de gangene vi har spurt dem, så har det ikke passet og de kommer ikke opp med andre forslag heller.

Spesielt etter at vi har fått barn syns jeg de andre vennene våre heller aldri tar initiativ, og jeg begynner å bli så lei av at folk aldri tar initiativ og hvis vi ikke tar initiativ så skjer det aldri noe og vennskapet bare dør ut.

Vi vet heller ikke hva vi skal gjøre med det, men kanskje det har startet en ny epoke at vi må finne oss nye venner etter hvert, og siden det tar alltid litt tid å møte nye folk og bli kjent med dem, så må man bare leve med å måtte ta initiativ mye selv og håpe at det bedrer seg etter hvert.

[AnonymBruker]

Jeg har to små barn, og er innflytter til et lite sted noen mil ifra Oslo. Vi har bodd her noen år, og føler at vi kjenner en del mennesker. Blant annet hyggelige barnefamilier - som vi kunne tenkt meg å møte på jevnlig basis, bl.a. i helgene. Problemet er at når helga kommer, så er det alltid jeg som må ta kontakt hvis det skal bli til noe. Om jeg tar kontakt, får jeg ofte positiv respons, og det er jo hyggelig. Men hvorfor er folk så dårlige til å ta kontakt tilbake? Både jeg og mannen er relativt sosiale og hyggelige mennesker, og vi har unger som fungerer godt sosialt. Er folk stort sett sammen med familie i helgene, eller holder de seg for seg selv? Noen andre som har det slik? Kjenner at jeg får litt ulyst til å ta kontakt i lengden, men da blir jo jeg min familie stort sett for oss selv hele helgene, og det kan være litt tungt det også. Er litt rådvill, for har virkelig lyst på nærere bekjentskaper, og to-veis-kontakt!

Ikke enkelt å flytte på ny plass. Folk er etablert,har sine venner.

Når man leser tråder her inne,og leser om ensomheten til folk,så vet en jo at det ikke bare går på de som er ensom. Mange har ikke intr. av nye bekjentskaper,føler de har nok.

Trist,det skal være slik.

Ingen av mine naboer har ringt på døren her,etter vi flyttet hit.

[Gjøa]

Jeg er oppvokst på en slik plass. Folk var (er) rett og slett litt folkeskye kan det virke som. Og veldig redde for å trenge seg på eller være til bry. Voksne går liksom ikke på besøk til hverandre, med mindre det er for å følge/levere ungene eller komme uanmeldt innom på en kopp kaffe hvis man tilfeldigvis går forbi. Hvis voksne par med unger ble bedt hjem til oss (eller vi til dem) var det sånt som skjedde ved spesielle anledninger (jul, vinterferie, påske) noen få ganger i året. Tror det var sånn for de fleste familiene der.

Jeg tenker at en helt vanlig helg er familietid. Tid til å samle krefter og tilbringe tid sammen med unger og make. Resten av uka går jo med til jobbing (stort sett for begge parter) og skole for ungene. Som barnløs skal det mye til før jeg tar kontakt med venner med barn (på helg). Jeg tenker at denne tiden (helgene) må de få ha for seg selv, og de skal slippe og føle plikt til å ha meg på besøk.

[AnonymBruker]

Jeg har to små barn, og er innflytter til et lite sted noen mil ifra Oslo. Vi har bodd her noen år, og føler at vi kjenner en del mennesker. Blant annet hyggelige barnefamilier - som vi kunne tenkt meg å møte på jevnlig basis, bl.a. i helgene. Problemet er at når helga kommer, så er det alltid jeg som må ta kontakt hvis det skal bli til noe. Om jeg tar kontakt, får jeg ofte positiv respons, og det er jo hyggelig. Men hvorfor er folk så dårlige til å ta kontakt tilbake? Både jeg og mannen er relativt sosiale og hyggelige mennesker, og vi har unger som fungerer godt sosialt. Er folk stort sett sammen med familie i helgene, eller holder de seg for seg selv? Noen andre som har det slik? Kjenner at jeg får litt ulyst til å ta kontakt i lengden, men da blir jo jeg min familie stort sett for oss selv hele helgene, og det kan være litt tungt det også. Er litt rådvill, for har virkelig lyst på nærere bekjentskaper, og to-veis-kontakt!

Hvorfor er det tungt å bare være sammen med familien?

Jeg synes det er de beste helgene, når familien har god tid i helgen, uten besøk eller andre planer.

[AnonymBruker]

Hvis de dere har blitt kjent med kommer fra plassen dere bor har jo de sannsynligvis både familie og venner som tar mye plass i en hektisk hverdag, så selv om de syns det er kjempe trivelig å finne på noe når dere tar kontakt, så er det ikke sikkert de har tid og overskudd i sin hverdag... Jeg er litt sånn som syns det er utrolig deilig å ikke ha planer en dag, men samtidig hvis noen tar kontakt er det også kjempe trivelig å treffe de...

Vi vet heller ikke hva vi skal gjøre med det, men kanskje det har startet en ny epoke at vi må finne oss nye venner etter hvert, og siden det tar alltid litt tid å møte nye folk og bli kjent med dem, så må man bare leve med å måtte ta initiativ mye selv og håpe at det bedrer seg etter hvert.

Å få barn og "starte på nytt" er noe av det beste som har hent meg, for det var da jeg virkelig traff de som alltid er der for meg!!!

[Gjest TS]

Hvorfor er det tungt å bare være sammen med familien?

Jeg synes det er de beste helgene, når familien har god tid i helgen, uten besøk eller andre planer.

Selvfølgelig helt fint med familiehelg også, men innimellom vil man jo møte andre familier, barna trenger også å leke med andre barn...

Du som stiller spørsmål ved dette, tør jeg vedde på har familie eller andre nære venner i nærheten, siden du ikke klarer å sette deg inn i en slik problemstilling. Vår familie bor på en helt annen kant av landet. Forsøk å sett deg inn i et scenario hvor det er kun deg, din mann/kjæreste og barna hver eneste helg - hvis ikke DU tok initiativ til noe...

[AnonymBruker]

play-dates? er det sånn swingeropplegg?

jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er overhodet ikke interessert i nye venner i nabolaget. har nok med min egen familie og gamle venner.

[smilo]

Jeg bort på det stedet jeg vokste opp, men jeg føler også at det er litt som trådstarter nevner. Jeg tar kontakt med mine venner en det er lite tilbake. Jeg har ofte endt opp med å be dem hjem til meg, eller er det bare jeg som dra. Men hva som er grunnen til at det re så enveis aner jeg ikke.

[Mamma1]

Helgene blir stort sett brukt på familien ja, det er da man har god tid og kan finne på noe gøy sammen.

[~white lady~]

Jeg tror det lett blir sånn når man er innflytter, men det går seg til etterhvert når man kommer mer inn i miljøet via jobb, skole, barnehage og ulike aktiviteter.

Har ihvertfall vært slik for oss.

Vil bare legge til at selv om vi har noe familie boende i nærheten, så liker vi også å treffe venner (både gamle og nye) i helgene, så det er ikke alle som slutter å være sosiale når de får barn