Er det en selvfølge at mor tar barna om natta?

[AnonymBruker]

Tanker i natten, med et barn som ikke vil sove Er det en selvfølge at mor er oppe hele natten, når barnet slår seg vrang? Far jobber og mor er i permisjon, men skal tross alt ta seg av barnet på dagtid også. Skal ikke far merke i det hele tatt at det er kommet et barn i huset, bortsett fra en dag i helgen. Nå skal det også sies at mor ikke har mulighet til å sove på dagtid når barnet sover, da baby er avhengig av å ut å trille.

[AnonymBruker]

jeg synes man skal dele på natte skift.det kan løses på mange forskjellige måter..annen hvergang på natta. annen hver natt...osv.

[Inx]

Hvis mor er i permisjon med barnet så synes jeg det er rett og rimelig at hun hovedsaklig tar seg av barnet om natten, i hvert fall på hverdagene. Så blir det bytte når far er i permisjon og deling i helger og ferier selvsagt.

[Gjest Annaires]

Er mor i perm, tar mor barnet. Syns jeg da...

[AnonymBruker]

Burde fordele det slik at begge er omtrent like slitne. Har den arbeidene hvor gale vurderinger kan gå ut over andre helse, som lege eller pilot, er det naturlig at den i permisjon kansje strekker seg lenger, men barnet sikkerhet er det viktigste - hele døgnet, så om det blir for mye for den som er hjemme i permisjon bør man gjøre det man kan for å hindre at i dette tilfelle mor blir utbrent, syk eller lignende så hun ikke kan ta vare på barnet. Hadde det hjulpet at far går ned i stilling en periode så bør han det.

Begge bør gjøre hva som er best og tryggest for barnet, og en våken omsorgsperson er noe av det viktigst.

[AnonymBruker]

Ts her:

Ja, i utgangspunktet synes jeg også det. Men feks i natt har jeg sovet i en time siden kl 0130 og har ikke mulighet til å sove før far kommer hjem fra jobb kl 17. Altså, jeg klager ikke, men får ikke barn for å sove. Og når far har perm er sannsynligvis dette tannstyret over

[Gjest Annaires]

Ts her:

Ja, i utgangspunktet synes jeg også det. Men feks i natt har jeg sovet i en time siden kl 0130 og har ikke mulighet til å sove før far kommer hjem fra jobb kl 17. Altså, jeg klager ikke, men får ikke barn for å sove. Og når far har perm er sannsynligvis dette tannstyret over

Men da burde du jo prøve det du kan å lære barnet til å sovne uten å bli trillet.

Har du prøvd f.eks bæresjal? Da kan kanskje hvertfall få sovet litt halvveis sittende i sofa/sengen.

Og uansett er det vel ikke slik hver natt?

[AnonymBruker]

I utgangspunktet ikke, men i vår situasjon er det avhengig av hvem av oss som har størst behov for en helt natts søvn.

[AnonymBruker]

Ts : Nå spurte jeg ikke hvordan jeg skulle få barnet til å sove på dagtid. Og det har vart godt over en mnd.

Jeg spør : Hvorfor er det viktigere at far er men uthvilt en mor? Det er jo tross alt mor som er hjemme og tar seg av det viktigste i hele verden.

Og når det er sagt, kommer jeg ikke til å ha samvittighet til å la mannen min være våken hele natta når han har perm, men det er en annen diskusjon

[Gjest Gjest]

Hos oss har far tatt mest nattevåk, men han var mye sykemeldt de seks første måndene og har heller ikke samme søvnbehov som meg. Jeg har et enormt behov for søvn, og da synes jeg det er rett og rimelig at han som ikke har samme behovet trådde til på natta. Heldigvis var han enig i det.

[Gjest alille]

Det ser man selvfølgelig an i forholdet, jeg synes det er tåpelig å ha generelle prinsipper, da ingen forhold, barn eller voksne er like.

Hvis mor for eksempel ikke har mulighet til å få seg litt søvn på dagtid, og får lite søvn på nattestid er det en selvfølge at også far må stille opp på natta (ikke hele natta da), med mindre han er en som har store søvnproblemer eller andre ting tilsier at han MÅ få alle sine timer med søvn. En mor nesten helt uten søvn har ingen godt av, og far må da kunne overleve en liten periode med lite søvn han også, selv om han jobber.

Her i heimen har ikke mannen like stort søvnbehov som meg, og han kan i perioder fungere helt fint på jobb selv om han sover lite. Jeg derimot fungerer veldig dårlig på lite søvn. Så hvis vi skulle få barn og jeg skulle bli plaget med altfor lite søvn så forventer jeg at han kan stille opp noen timer på natta noen dager i uka. Samarbeid, er det ikke det det kalles?

[happyzone]

Min mening er at det er den som er i permisjon som tar seg hovedsaklig av barnet om natten på ukedagene og helgene deles.

Men nå skal det sies at vi har barn som stort sett har sovet..

Hadde vi hatt barn som aldri sov en natt gjennom hadde jeg nok krevd å fått avlastning kanskje 1 natt ekstra i uka.

Når barna er små sover de jo på dagtid da har man mulighet til å sove selv også.

Glem husarbeid o.l.

I helgene har vi en dag hver som vi sover så lenge vi vil...

Jeg syntes det er viktig at den som er i jobb har overskudd til å gjøre den jobben enten om dette er mor eller far. Permisjon har vi jo for å blant annet kunne takle nattevåk.

Men alt er jo relativt. Er det ekstreme situasjoner med barn som aldri sover om natten blir det anderledes....

[AnonymBruker]

Jeg tar barnet som oftest på natt siden jeg har permisjon, men pappaen har av og til vært oppe og tatt en bærsjebleie. Han sovner igjen på sekundet etter at barnet har blitt overlevert til meg for amming. Lettere for meg å sovne igjen hvis jeg slipper opp (blir litt samsoving da)..

Ikke alle kan sove på dagtid når baby sover, her har vi ei storesøster som ikke sover på dagtid når baby sover, så da kan ikke jeg legge meg nedpå.

[Jade]

Jeg tenker at far skal kjøre bil og bør sove mer enn 1,5 timer. Kan du ikke sove ut kl 17 da? Så er du opplagt både natt og om dagen når du er alene med babyen.

Endret 23. mars 2012 av Jade

[Gjest alille]

Jeg tenker at far skal kjøre bil og bør sove mer enn 1,5 timer.

Nå går det som jeg nevnte an å samarbeide litt, slik at far ikke må ta HELE natten de nettene han stiller opp... Men om mor f.eks legger seg litt tidligere på kvelden, og far tar et par timer på natten, så kan de 2-4 timene ekstra timene med søvn for mor en gang i uken eller to hjelpe mye. Eventuelt kan far legge seg tidligere, og ta en liten våken-økt på natta.

Det er jo fare for at mor også må ut og kjøre bil innimellom...

[AnonymBruker]

ts.

Skal ut å kjøre bil i dag jeg også, med barnet i baksetet.

Har egentlig ingen problem med søvnmangel, men 2,5 er litt mindre en det jeg trenger. Men regner med at mannen min er enig med de fleste av dere, da han ikke kom opp for å tilby meg å sove en time

[AnonymBruker]

Og ettersom jeg jobber som nattevakt og ikke jobber på dagtid, vil det da si at det er alltid jeg som må stå opp på natta? Dere som mener at far må ha søvnen sin pga. jobb på dagtid

[Sushi]

Vi deler på det. Det er da ikke selvsagt at mannen skal kunne leve videre som om han ikke har fått barn, mens partneren blir utslitt av søvnmangel? Husk at arbeidsdelingen i starten av barnets liv gjerne fortsetter også etter at begge foreldre er i jobb. Mødrene tar alle sykt-barn-dagene, alle nettene med mareritt osv. Det er kanskje ikke så dumt at pappaen får vise at han også duger, helt fra starten.

[AnonymBruker]

Siden far blir betalt for å prestere på jobb, så må han få nok søvn på natten. Ergo må mor ta meste av nattevåken. Så får hun sove innpå på ettermiddag og kveld når far er hjemme igjen fra jobb, samt i helgene, da far må trå til på natten.

Sover man svært lite på natten, får man droppe bilkjøringen på dagtid med mindre det er strengt nødvendig (legebesøk).

[Gjest finpåvin]

Ts:

Det er det jeg også mener. Greit, jeg har permisjon. Men skal han ikke merke noe av det "negative" med å ha barn? Han kan bare komme hjem fra jobb, leke/kose med barnet til han/hun legger seg.

Endret 23. mars 2012 av finpåvin