"Du kommer til å skjønne dette når du selv får barn"

[Tøffeldyret]

Jeg har en god venninne som har to små barn. Hun er naturligvis veldig opptatt av dem, og snakker nesten ikke om annet. Jeg som ikke har barn, synes dette er litt kjedelig, men jeg ser hvor mye det betyr for henne å snakke om dem, så jeg lar henne holde samtalen på det emnet ganske lenge. Men hun har en ekstremt irriterende uvane..

Når jeg prøver å delta i samtalen og sier hva jeg vil prøve å gjennomføre med mine framtidige barn, som f.eks. lage babymat fra bunnen av, prøve å få til et sunt kosthold uten godteri og brus til små barn, være hjemme med barnet de første par årene om det er mulig osv; da får jeg alltid til respons fra henne med er et slags lurt og allvitende smil at "Du kommer til å skjønne dette når du får barn." Dette irriterer meg.

Jeg er fullstendig klar over at mange forandrer mening på ting når de først har fått barn, og mye "sklir ut", men det er da også mange foreldre som klarer å stå på standpunktene sine. Men det argumentet hennes går det jo ikke ann å si imot, for jeg har jo faktisk ikke barn selv, og har tydeligvis ikke rett til å uttale meg om noe som helst, eller ha noen ønsker for hvordan jeg vil leve med mine framtidige barn. Hvorfor er det så viktig for henne å "kritisere" mine synspunkter? Og hvorfor bruker hun alltid dette urettferdige argumentet ("du kommer til å skjønne dette når du selv får barn")?

Det skal sies at hun er en helt grei mor. Barna spiser rimelig usunt, og hun aktiviserer dem sjeldent selv, men setter dem foran TV eller setter på film på PCen veldig ofte. Vet ikke om dette er relevant for at hun angriper mine oppdragelsesstrategier.

[AnonymBruker]

Småbarnsmødre er verste rasen. Du må nesten bare overse henne og satse på at det blir bedre når hennes barn blir eldre og/eller du får dine egne barn.

[AnonymBruker]

Du kan jo svare at da er det rart at så mange krangler så busta fyker inne på baby- og barneforumer?

Om alt bare magisk ble åpenbart når man får barn?

[tøydokka]

Kanskje hun oppfatter dine innspill som en slags halvkamuflert kritikk..?

[Silfen]

Argumentet i seg selv er helt greit, for det ER en del som man rett og slett ikke kan forstå fullt ut. Men å bruke det som en deflektor for gode argumenter for kosthold og god barneoppdragelse, det blir for dumt. Men i seg selv er argumentet fullt av sannhet og så lenge det blir brukt "korrekt" er det aldeles ikke urettferdig.

[sodastream]

du kommer til å skjønne dette når du selv får barn

Kunne ikke dy meg

[AnonymBruker]

jeg har ingen barn selv.og har mange av de samme planer som deg hjemmelaget babymat,være hjemme en stund ,gjøre dit og dat++++

må si jeg aldri har fått slike kommentarer som deg,jeg får alltid du kommer til å bli en god mor og den slags.

nå vet jeg ikke om det er fordi jeg er ganske mye med barn har en uke i mnd hvor jeg passer på et barn. pluss barnevakt i helger og div ukedager

jeg hadde uansett ikke satt pris på slike kommentarer du får

[Sweet77]

Hun tenker vel innerst inne at hun burde gjort en bedre jobb selv og har ikke lyst til at slappheten hennes skal komme på bordet

[Gjest IngvildSF]

Tipper hun føler seg truffet av dine mål, hvis hun ikke innfrir de selv. Du sier at de spiser rimelig usunt, og blir sjeldent aktivisert selv. Når du da sier at du vil lage barnemat fra bunnen, og tilbringe de første leveårene hjemme sammen med de, peker du ubevist(?) på ting hun ikke selv gjør, men som hun vet at hadde vært det beste.

Samtidig tror jeg nok at en hverdag med små unger kan fly rimelig fort, og det er ikke alltid man rekker det man vil.

[Gjest Gjest]

Skjønner henne godt, jeg.

Du har allerede "dømt" henne for å gi barna et usunt kosthold, at hun ikke aktiviserer dem og at de settes mye foran tv og pc.

Antagelig er du en litt sånn irriterende bedreviter, som vet så mye bedre enn andre hvordan det burde vært gjort, og det uten å ha vært i nærheten av hennes sko.

Vi har alle mange gode intensjoner om hvordan vi vil være når vi blir foreldre. Og de aller fleste av oss er gode foreldre! Men tiden og energien strekker ikke til, man må gjøre valg. Man vil være super på noen ting, men andre ting må man bare forsone seg med at man ikke strekker til på. Og det er alltid de tingene man ikke strekker til på andre ser! Av en eller annen grunn så er det ikke interessant for bedrevitere å legge merke til de tingene man er god på..

Så jeg får bare si: "Du kommer til å skjønne dette når du selv får barn"...og det er faktisk sant:)

[AnonymBruker]

Hmm nei jeg synes det kan være mye sant i det.

Hvorfor tror vi alle at vi veit så mye uten å ha opplevd mange store ting i livet? Hvorfor er vi sikre på at vi vet uten alltid å ha opplevd?

Jeg har ikke barn selv men er da så ydmyk likevel at jeg antar at ting jeg tror jeg vet nå blir forandret hvis jeg får barn.

[Tøffeldyret]

Tipper hun føler seg truffet av dine mål, hvis hun ikke innfrir de selv. Du sier at de spiser rimelig usunt, og blir sjeldent aktivisert selv. Når du da sier at du vil lage barnemat fra bunnen, og tilbringe de første leveårene hjemme sammen med de, peker du ubevist(?) på ting hun ikke selv gjør, men som hun vet at hadde vært det beste.

Samtidig tror jeg nok at en hverdag med små unger kan fly rimelig fort, og det er ikke alltid man rekker det man vil.

Dette har jeg faktisk ikke tenkt over, og det kan godt hende hun føler det slik. Men det er ihvertfall ikke min hensikt i det hele tatt, og jeg forteller jo ikke akkurat om mine planer i en krass tone, eller på noen annen måte som kan ved første øyekast oppleves som nedsettende. Jeg forteller om ting jeg kunne tenke meg å prøve på en rimelig kort måte, og ikke noen bedrevitende måte i det hele tatt. Det er ikke så ofte jeg slipper til i samtalen, så jeg må fatte meg i korthet..

TS

[Tøffeldyret]

Skjønner henne godt, jeg.

Du har allerede "dømt" henne for å gi barna et usunt kosthold, at hun ikke aktiviserer dem og at de settes mye foran tv og pc.

Antagelig er du en litt sånn irriterende bedreviter, som vet så mye bedre enn andre hvordan det burde vært gjort, og det uten å ha vært i nærheten av hennes sko.

Vi har alle mange gode intensjoner om hvordan vi vil være når vi blir foreldre. Og de aller fleste av oss er gode foreldre! Men tiden og energien strekker ikke til, man må gjøre valg. Man vil være super på noen ting, men andre ting må man bare forsone seg med at man ikke strekker til på. Og det er alltid de tingene man ikke strekker til på andre ser! Av en eller annen grunn så er det ikke interessant for bedrevitere å legge merke til de tingene man er god på..

Så jeg får bare si: "Du kommer til å skjønne dette når du selv får barn"...og det er faktisk sant:)

Jeg prøver absolutt ikke å framstå som en bedreviter, og jeg tviler sterkt på at noen kan oppfatte meg som det - med mindre de prøver litt. Jeg respekterer jo hennes valg, og det er hun klar over. Jeg vet også at små barn er vanskelig og utfordrende (jeg har sittet mye barnevakt opp igjennom, og jeg har jobbet en kort periode i barnehage), men jeg er jo klar over at jeg ikke vet hvordan det er å leve med småbarn enda.

Jeg synes bare at det må da være rimelig at jeg skal kunne ha ønsker og forhåpninger om min framtidige familie, og at hun da kan la meg beholde de planene uten å bite hodet av meg?

TS

Endret 22. mars 2012 av Tøffeldyret

[AnonymBruker]

Er det egentlig noe vits i å fortelle henne noe om det du har lyst å gjøre da? Du kan heller bære det inne i deg, enn å la henne knuse det ned.

[Tøffeldyret]

Er det egentlig noe vits i å fortelle henne noe om det du har lyst å gjøre da? Du kan heller bære det inne i deg, enn å la henne knuse det ned.

Jeg begynner å miste litt lysten på å dele noe med henne, ja. Men jeg føler at hun må da kunne oppføre seg såpass at hun aksepterer at folk har andre syn på ting enn henne selv, og lar dem få stå på sitt. Hun er en av mine beste venninner, og hun er egentlig utrolig forståelsesfull og hyggelig. Det er først nå som hun har fått barn (og spesielt etter nummer to) at hun har forandret seg litt. Føler at hun går i forsvar på alt mulig, og virker generelt sett litt amper.

TS

Endret 22. mars 2012 av Tøffeldyret

[onyx]

Hva nøyaktig er det hun mener du først vil skjønne når du får barn? Det har jeg nemlig alltid lurt på og nå når jeg har barn ser jeg ikke helt hva det slag hemmelighet som skulle ha åpenbart seg. Har jeg gått glipp av noe kanskje?

Klart, det er ikke alltid teorier og ønsker lar seg omsette i praksis, men sånn er nå engang livet.

[AnonymBruker]

Jeg begynner å miste litt lysten på å dele noe med henne, ja. Men jeg føler at hun må da kunne oppføre seg såpass at hun aksepterer at folk har andre syn på ting enn henne selv, og lar dem få stå på sitt. Hun er en av mine beste venninner, og hun er egentlig utrolig forståelsesfull og hyggelig. Det er først nå som hun har fått barn (og spesielt etter nummer to) at hun har forandret seg litt. Føler at hun går i forsvar på alt mulig, og virker generelt sett litt amper.

TS

Kan jo være det er hormonellt. Barna er jo det mest dyrebare man har, og når noen uten barn påpeker en sunnere måte å gjøre ting på, så kjenner man nok at samvittigheten gnager.

[Sweet77]

Hva nøyaktig er det hun mener du først vil skjønne når du får barn? Det har jeg nemlig alltid lurt på og nå når jeg har barn ser jeg ikke helt hva det slag hemmelighet som skulle ha åpenbart seg. Har jeg gått glipp av noe kanskje?

Klart, det er ikke alltid teorier og ønsker lar seg omsette i praksis, men sånn er nå engang livet.

Tror mest slike setninger kommer fra folk som enten har behov for å markere seg og endelig får en gyden ,om enn barnslig anledning, eller fra folk som vil skjule egne feil og da argumenterer med at andre "ikke har forutsetninger for å forstå".

Eller, i enkelte tilfeller, når de er drittlei folk som skal mase og rette på alt, og det ikke nytter å prøve å få fred. For det finnes jo en del besservissere som på død og liv skal fortelle andre at de selv er mye bedre.

Jeg oppfatter dog ikke TS i denne kategorien - hun virker mer som hun bare er interessert.

Edit: tegnsettingsfeil

Endret 22. mars 2012 av Flair

[Silfen]

Tror mest slike setninger kommer fra folk som enten har behov for å markere seg og endelig får en gyden ,om enn barnslig anledning, eller fra folk som vil skjule egne feil og da argumenterer med at andre "ikke har forutsetninger for å forstå".

Egentlig ikke. I motsetning til hva du kanskje tror, så forandrer de fleste seg ganske dramatisk når de blir foreldre. Ikke nødvendigvis når det gjelder ting og tang man skal gjøre. Selv har jeg svelget få kameler og har fått det meste slik jeg tenkte det skulle bli før jeg fikk barn. Men på et dypere plan. Man er bare ikke den samme lenger. Det er som å gjennomgå en metamorfose og man kommer ut på den andre siden med en annen innsikt. Ja, og så griner man til ekstrem oppussing. Og man får tårer i øynene av "fattige barn i Afrika" argumentet. Og man blir klissklassete myk på en del områder der man før ikke brydde seg stort. Enkelte ting får mer verdig og andre får mindre verdi. Og summen av alt dette, som sikkert varierer litt fra person til person, gir en innsikt som barnløse rett og slett ikke er en del av. Man er verken bedre, smartere, tøffere, edlere eller noe sånt tull enn barnløse, men den uforklarlige biten der av vitenhet, den er bare der. Helt uten at man har behov for å markere seg eller ønsker å skjule egne feil.

[AnonymBruker]

en x-veninne av meg kjeftet på meg fordi jeg sa jeg var sliten, jeg kunne ikke være sliten for jeg hadde ikke barn. for å si det sånn, vi er ikke venner lengre!