hvordan fortelle barn om selvskadearr

[AnonymBruker]

Jeg har en del arr etter selvskading, og lurer veldig på hvordan jeg etterhvert skal forklare dette for barn. Jeg kan ikke sjule det i all evighet, og kan heller ikke bortforklare det på noen måte. Så jeg lurer på hvordan dere som foreldre forklarer barna deres om arr etter selvskading? Om dere feks fikk fordi noen med påfallende arr og ungen pekte og spurte, hva ville dere svart? Og om noen i familien eller i omgangskretsen deres har arr etter skading, vil dere forklare det for ungen selv eller la den andre gjøre det?

[AnonymBruker]

"fikk fordi" skulle selvsagt være "gikk forbi"...

TS

[Gjest damen]

Du skal ikke forklare barn hva arrene dine er, men du kan kanskje forklare ungdommer hva de er for noe. Et barn har ingen forutsetninger for å skjønne hva du har vært gjennom, så du kan rett og slett si at du skadet deg veldig en gang du var ung, og la det bli med det.

[Gjest Gjest]

Enig med at du ikke trenger å fortelle barna om arra.., de har alltid vært der, så de tenker nok ikke på dem, og om de spør kan du bare svare at det er arr etter at du hadde et sår...

Selvskading er noe folk bedriver fordi de er enormt oppmelsomhetssyke, vil at folk skal synes synn på dem.. Forteller du barna dine om det er det som å be om at de selv begynner når de er frustrerte tenåringer som vil ha oppmerksomhet..

[AnonymBruker]

Vanskelig problemstilling. Hjertet mitt knuste da tanteungen min på 2 år pekte på arrene mine og sa "ai-ai" (som hun brukte for å si når noe var vondt). Da fikk jeg henne bare til å fokusere på noe annet, men jeg regner med hun etterhvert vil se de og lure...

[Lulilelu]

Enig med at du ikke trenger å fortelle barna om arra.., de har alltid vært der, så de tenker nok ikke på dem, og om de spør kan du bare svare at det er arr etter at du hadde et sår...

Selvskading er noe folk bedriver fordi de er enormt oppmelsomhetssyke, vil at folk skal synes synn på dem.. Forteller du barna dine om det er det som å be om at de selv begynner når de er frustrerte tenåringer som vil ha oppmerksomhet..

Nå har jeg lyst til å skrive en masse stygge ord, men jeg skal holde meg og kun skrive at både din oppfatning og forståelse av selvskading er helt på jorde.

[AnonymBruker]

Jeg har en del arr etter selvskading, og lurer veldig på hvordan jeg etterhvert skal forklare dette for barn. Jeg kan ikke sjule det i all evighet, og kan heller ikke bortforklare det på noen måte. Så jeg lurer på hvordan dere som foreldre forklarer barna deres om arr etter selvskading? Om dere feks fikk fordi noen med påfallende arr og ungen pekte og spurte, hva ville dere svart? Og om noen i familien eller i omgangskretsen deres har arr etter skading, vil dere forklare det for ungen selv eller la den andre gjøre det?

Etterhvert? Når alder da? Du skal være forsiktig med å fortelle dine barn dette.

[AnonymBruker]

Jeg har slike arr selv, og mine barn spurte om jeg hadde slått meg, da svarte jeg ja. Så spurte de om det gjorde vondt, og jeg svarte nei. Etterpå har de ikke spurt og jeg har ikke forklart noe mer.

Arr blekner, og unger trenger ikke alltid så grundig forklaring. Ikke fortell mer enn de spør om, og du trenger heller ikke bli så personlig. Som en annen skriver her, barn har ingen forutsetning for å forstå og hva skal de da med den informasjonen?

Jeg forteller dem gjerne om selvskading når de blir større, og jeg håper at de vet om mange andre måter å få utløp for smerte på og at de alltid kommer til å ha mange rundt dem til å trøste seg når livet er svart.

[CalidumCor]

Selvskading er noe folk bedriver fordi de er enormt oppmelsomhetssyke, vil at folk skal synes synn på dem.. Forteller du barna dine om det er det som å be om at de selv begynner når de er frustrerte tenåringer som vil ha oppmerksomhet..

Der beviste du din egen uvitenhet ganske effektivt gitt, grattis med den

Jeg ville ikke fortalt barn bakgrunnen for disse arrene, de har ingen forutsetning for å forstå det. Små barn vil ganske sikkert slå seg til ro med en enkel forklaring type "jeg har slått meg for lenge siden" eller "tante hadde et skrubbsår det, også ble det arr".

[Gjest Krakra]

Sånn sett er jo barn helt fantastiske. Husker da en fireåring spurte hva jeg hadde gjort.

"Jeg ble syk en gang, og da fikk jeg arr."

"Åja...men det gjør ikke vondt nå?"

"Nei, det gjør ikke vondt nå.

"Så bra!"

Barn slår seg jo til ro med det meste. Jeg mener det er viktig å ikke lyve til dem, men heller fortelle en moderert versjon av sannheten

[Snøvott]

Selvskading er noe folk bedriver fordi de er enormt oppmelsomhetssyke, vil at folk skal synes synn på dem.. Forteller du barna dine om det er det som å be om at de selv begynner når de er frustrerte tenåringer som vil ha oppmerksomhet..

Enten er jeg på feil sted, eller så er dette dagens innlegg i spalten "Gjest uttaler seg om ting h*n ikke har greie på"

[Gjest O___o]

Jeg synes du skal være ærlig om de, dersom de spør.

[AnonymBruker]

et familie medlem sa hun hadde blitt klort av en tiger.

[Gjest Toya]

Selvskading er noe folk bedriver fordi de er enormt oppmelsomhetssyke, vil at folk skal synes synn på dem.. Forteller du barna dine om det er det som å be om at de selv begynner når de er frustrerte tenåringer som vil ha oppmerksomhet..

Å fytti granskauen!

[lillevill]

Hva med : Mamma skadet seg en gang, men er fin igjen nå. Jeg tror ikke det er bra å se ut som du er veldig trist og lei deg om de spør.

Endret 22. mars 2012 av lillevill

[AnonymBruker]

Jeg har hørt folk fortelle at de har vært syke i sjelen sin.

[AnonymBruker]

Store barn/ungdommer kan kanskje få høre sannheten, særlig hvis det kan åpne opp for en samtale rundt problemstillingen eller andre ting som er vanskelig.

Med små barn hadde jeg avledet og jugd hemningsløst (dog ikke så gjennomskuelig som "klort av tiger"... da skal de ikke være store før de skjønner at det er tull). Jeg ser ingen måte å forklare dette på som ikke enten vil være skremmende eller uforståelig, eller begge deler. Så her er ett av veldig få områder jeg synes det er 100% greit å bløffe.

[SmallTalk]

Hva med : Mamma skadet seg en gang, men er fin igjen nå. Jeg tror ikke det er bra å se ut som du er veldig trist og lei deg om de spør.

Veldig enig i dette.

Det er ikke alle sannheter barn har godt av å høre rett ut, så jeg synes dette var en fin måte å si det på. Ærlig, men uten å si for mye.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger (og for kommentarene til Gjest_Gjest_*s intelligente innspill)! Nei, skal selvsagt ikke forklare at jeg har kuttet meg selv. Men jeg har blant annet en "tanteunge" som er ni år nå, da hun var mindre sjulte jeg arrene og sa bare at en katt hadde klort meg, men nå har jeg flere og større arr, og hun vil garantert lure.

Den er "fin" den, å si at man har vært syk i sjelen, men si at man er bra igjen nå.

Men igjen, dere som er foreldre, hadde dere foretrukket å være den som "forklarte" det, eller hvertfall være til stede når det ble forklart?

[SmallTalk]

Jeg har ikke barn enda, men jeg synes faktisk ikke at du burde forklare noe. Si at du ble skadet en gang, men at du er fin igjen nå, og ikke si et ord om selvskading. Det er ikke noe et barn på 9 år skal trenge å vite noe om.