Direkte fra gjøkeredet

[Stadig alene]

Jeg er en jente på 24 år som nå skal ha mitt første møte med psykiatrien... Etter mye problemer og dager som har blitt til år, har jeg bestemt meg for å søke hjelp. Det er ikke lenger nok å bare besøke en psykolog, så hun bestemte at jeg skulle legges inn på et DPS. Det var enten det eller tvangsinnleggelse...

Dette er min historie... Jeg håper at det kan være en hjelp for noen å kunne lese hva som rører seg inne på en psykiatrisk klinikk. Jeg aner ikke hva jeg går til, og håper at jeg ved hjelp av denne dagboken, skal kunne forberede andre på hva som kanskje venter dem om de sliter psykisk.

Det skulle aldri skje meg. Jeg har alltid vært skoleflink, smart og tilsynelatende hatt mange venner... tilsyneatende... Jeg har opplevd mye som jeg ikke vil unne min verste fiende. Jeg aner ikke hva jeg kommer til å fortelle dere, eller hva dere vil få vite. Det vil tiden vise.

Det viktigste for meg er å få fram: Det kan skje hvem som helst. Til og med deg.

Endret 22. mars 2012 av Stadig alene

[Stadig alene]

Dag 1

Rommet mitt er hvitt, firkantet og sterilt. Jeg har en seng som ser ualminnelig liten ut, og rommet så ualminnelig stort… kanskje det bare er fordi jeg føler meg ufattelig liten akkurat nå… egentlig hele tiden.

En vernepleier kom inn. Hun var miljøarbeider, og skulle ha ansvaret for meg… hun skulle passe meg→ være min kontaktperson som hun så fint sa det selv. Tror hun hadde et navn også, men hva det var, kan jeg faktisk ikke huske. Jeg hørte ikke etter på hva hun sa, men brydde meg ikke om å få det med meg heller. Kanskje det var Silje hun het.

Silje ser veldig ung ut, kan umulig være noe særlig mye eldre enn meg selv. Jevngamle, men likevel på to forskjellige planeter. Hun er ferdigutdannet og i full jobb allerede… Jeg har ikke begynt å utdanne meg en gang. Ikke i det hele tatt. Prøvde i et par måneder, men jeg klarte ikke lese alt, fikk ikke med meg noe som helst. Jeg mestrer ingenting.

12:15 Måtte snakke med en psykolog. Hun het et eller annet på m, og presiserte at hun var psykologspesialist… hva nå det måtte bety. Husker ikke hva hun het… Kan det ha vært mona? Jeg hørte ikke etter. Jeg burde høre mer etter på hva folk sier til meg. Mona var vanskelig å snakke med. Helt etter boken. Hun er sikkert en flink psykolog, men jeg likte henne ikke. Hun var ufokusert, uinteressert og viste med hele kropsspråket sitt at hun hadde dårlig tid. Det virket som om hun ikke trodde meg, som om hele innleggelsen bare var basert på tåpelige infall som enhver unge kunne fått.

17:19 Jeg trenger en klem.

Foran meg står en tallerken med en potet, raspet gulrot og noe som ligner på fiskepudding. Jeg er ikke sulten, jeg er aldri det. Den maten gjorde meg bare enda mer sikker på at valget mitt om å slutte å spise, er et godt utgangspunkt. Jeg fikk lov til å spise på rommet i dag, siden jeg er helt ny her… I morgen må jeg ut i fellesarealet og møte de andre innsatte(Ja, jeg sier innsatte, for det er slik jeg føler meg). Alskens gærninger med de særeste psykiske lidelser… er jeg virkelig en av dem?

21:28 Fikk sovepiller. Det var visst nødvendig. Krykker å støtte seg på, kaller de det. Strakeste veien til narkohelvete, tenker jeg. Finnes ikke trøtt. Har tatt på meg pysjen, og venter på at pillene skal virke. Det er vanskelig å innse hvor jeg faktisk befinner meg. Det må være en drøm. Jeg håper jeg våkner snart.

21:20 Jeg føler ingenting annet enn vemmelse verken ovenfor meg selv eller andre. Skulle ønske jeg visste hva jeg egentlig følte. En tåre. En liten tåre. Det er alt jeg ber om. Vær så snill… vis meg at jeg kan gråte. Jeg er tom, samtidig som jeg vil skrike.

01:46 Tror jeg legger denne dagen ut på KG. Vet ikke hvorfor, men det føles som en god idè å kunne dele tankene mine med noen. Jeg ville aldri turd å fortelle det til noen jeg kjenner...

[Gjest Luksus]

Her vil jeg følge med.

Jeg vet hvordan du har det, jeg har selv vært innlagt mange ganger. Håper innleggelsen er til hjelp!

[Gjest just words]

Kunne skrevet mye til deg, men velger å la være, heller være stille og lytte til det du skriver..

Håper natten blir bra

[Gjest O___o]

Så modig du er!

<3

[Stadig alene]

Takk for fine ord, men jeg føler meg langt fra modig... Jeg tør ikke være ærlig ovenfor de som står meg nærmest... ingen vet hvorfor jeg er her... jeg klarer ikke si det til familien... jeg må vente til jeg selv har akseptert tanken på at jeg faktisk er her.

Vurderer nesten å be om utskrivelse allerede i morgen... Jeg får ikke sove... føler meg kvalm og uvel. Håper jeg får sove snart...

[Stadig alene]

Dag 2

13:37 Måtte tidlig opp i dag. Ble vekket kl 8 for å ta blodprøver. Jeg har vondt i hodet, og kjenner at jeg er sløv. Vet ikke om det er medisinen eller depresjonen som gjør det. Fortvilelsen kommer og går. Var hos psykologspesialisten i dag. Må huske å spørre henne om hva det er som gjør henne så privilegert at hun kan kalle seg spesialist. Jeg er ikke imponert. Hun mener jeg er alvorlig deprimert, og at det er noe med personligheten min som gjør at jeg er som jeg er. Tøv. Jeg er født sånn, og er som jeg er, fordi jeg har vært så forbaska dum som har latt folk forme meg til den jeg er. En klagemur, det er det jeg er. En som er lett å utnytte, og som er lett å be. Hun sier jeg må være her i minst tre uker – tre evigheter. Jeg vil ut i dag. I morgen skal jeg være glad og fornøyd, slik at hun kan skrive meg ut, for dette gidder jeg ikke. Føler hun straffer meg for å gidde å være ærlig. Er vel samme faen om jeg isolerer meg her eller der, gjør jeg det hjemme, kan i det minste noen andre få nytte av plassen. Jeg tror jeg gjemmer meg på badet med en skarp gjenstand...

13:24 en vernepleier kom inn, Karianne tror jeg hun het…Hun ville veie meg og ta blodtrykk. Jeg veide 48,5. Det er nesten 7 kilo mindre enn det jeg veide for en måned siden. Bra de ikke aner hva jeg veide tidligere. Jeg slukket lyset på rommet, og trakk for gardinene. Jeg orker ikke mer lys enn jeg er nødt til å ha. Karianne prøvde å få meg med seg ut i fellesområdet, men da satt jeg meg helt på bakbeina. Det orker jeg bare ikke, jeg er ikke en av dem. Jeg skriker ikke, ser ikke rar ut, eller oppfører meg utagerende. Hun sa at om jeg krevde å bli utskrevet, måtte hun vurdere muligheten for tvangsinnleggelse, og det var en god mulighet for at hun da ville vurdere meg til å ”passe inn” i kriteriene for dette. Da er det lukket avdeling neste… Jeg vil bare være i fred, hvor vanskelig kan det være å forstå det?

Endret 22. mars 2012 av Stadig alene

[altflyter]

Det er ikke lett. Det vil det nok aldri bli for noen. Fint at noen tør å fortelle oss hva som egentlig foregår på i"nnsiden". Gleder meg til det kommer mer

[Snøvott]

Takk for fine ord, men jeg føler meg langt fra modig... Jeg tør ikke være ærlig ovenfor de som står meg nærmest... ingen vet hvorfor jeg er her... jeg klarer ikke si det til familien...

Ofte er det de man er nærmest det er vanskeligst å snakke med om vonde ting.

[Rhiannon]

Her vil jeg følge med.

Har ingen ting å si annet enn

[altflyter]

Ofte er det de man er nærmest det er vanskeligst å snakke med om vonde ting.

Det er helt sant, og jeg tenker det viktigste er at man får utløp for tankene sine. Om det så er på ett nettforum, so be it så lenge det hjelper.

Flott at det skapes mer åpenhet rundt det å være psykisk syk

[Stadig alene]

Fortsatt dag 2

Har sjekket facebook, nettaviser og mailen min. Finnes ikke interessert. henger på kg og lurer på om det skjer noe snart. Skulle ønske jeg fant noe å bry meg om.

Jeg er kvalm og svimmel. Det er middag om 20 minutter. I dag må jeg ut i fellesområdet hvis jeg vil ha mat, men det orker jeg ikke. Jaja. Er ikke sulten uansett. Skulle ønske noen av de ansatte kunne kommet og spurt meg hvordan det går, men det virker som om de har forferdelig dårlig tid hele tiden…. Jeg er ensom. Er jeg ikke syk nok til at de kan ta seg tid? Er jeg ikke viktig nok? Har fortalt om innleggelsen til en god venninne. Hun har ikke sagt et ord siden jeg sa det.... lurer på hva hun tenker

[Gjest Luksus]

Var hos psykologspesialisten i dag. Må huske å spørre henne om hva det er som gjør henne så privilegert at hun kan kalle seg spesialist. Jeg er ikke imponert.

En psykologspesialist har tatt en spesialistutdannelse i tillegg til profesjonsstudie i psykologi. Det er altså en tittel man får om man har mer utdanning enn en "vanlig" psykolog.

[Stadig alene]

En psykologspesialist har tatt en spesialistutdannelse i tillegg til profesjonsstudie i psykologi. Det er altså en tittel man får om man har mer utdanning enn en "vanlig" psykolog.

Betyr det altså at hun er spesialisert på noe spesielt, eller er det bare en generell videreutdannelse?

[altflyter]

Betyr det altså at hun er spesialisert på noe spesielt, eller er det bare en generell videreutdannelse?

lurer på om det er en form for spesialisering...

[Gjest Luksus]

Betyr det altså at hun er spesialisert på noe spesielt, eller er det bare en generell videreutdannelse?

Her står det litt om hva man må gjøre for å bli psykologspesialist: http://www.psykologforeningen.no/Kurs-og-utdanning/Hvordan-bli-psykologspesialist

[Stadig alene]

Fortsatt dag 2...

15:40 Utrolig. Jeg er faktisk sulten, men ikke søren om jeg tør å gå ut i fellesarealet… Skulle ønske noen så det, og tvang meg ut, skulle ønske noen kom inn til meg og så hvordan jeg hadde det. Trodde poenget med å være her, var at jeg skulle tas vare på, men til nå, virker det bare som en oppbevaringsanstalt. Jeg vil hjem.

16:51 Fikk spist middag→ svidde kjøttkaker og seige poteter med noe løkgreier. Måtte gå ut i fellesområdet og hente den selv, men fikk spise den på rommet. Er en hyggelig sykepleier her som prøver å prate med meg. Hun prøvde å overtale meg til å spise på fellesarealet, men jeg snek meg unna… heldigvis. Hun virker ok. En østlending som faktisk prøver å søke kontakt med meg. Jeg er veldig avvisende, og jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg vil ikke snakke, men jeg vil heller ikke være alene. Forstå det den som kan. Jeg gjør det ikke.

Plutselig skjønner jeg hva de mener med at man blir sykere av å være på sykehus. Alle her er tusen ganger dårligere enn jeg er… lurer på om de tenker det samme når de ser seg rundt. Hører jeg virkelig til her? Er jeg virkelig en av dem?

18:01 Det kom en hyggelig mann og pratet med meg. Han er den første som har klart å late som han brydde seg. Det var hyggelig.

18:05 Jeg holdt på å begynne å gråte. Fikk det ikke til, men nesten må være bra… bedre enn ikke i nærheten som det vanligvis er. Hører på fields of gold. Den gjør meg trist.

19:17 Klarte ikke mer... skarpe gjenstander gjør sitt... Jeg angrer. Tok genseren utenpå… bare sånn i tilfelle noen skulle finne på å komme inn og se det. Kanskje det hadde vært til det beste. Hvorfor er det ingen som stopper meg? Det gjør vondt. Se meg noen!

20:01 Hører på Hollow talk av Choir of Young Believers. Liker refrenget spesielt godt:

And then you cut;

You cut it out,

And everything

Goes back to the beginning.

20:16 Kvalm av meg selv. De påstår de kaster meg ut om jeg skader meg. De må gjerne gjøre det, jeg vil ikke være her heller. Hvorfor kan jeg ikke bare forsvinne? Hva er poenget med at jeg er her? Ingen stopper meg og ingen bryr seg.

20:22 Jeg sa jeg ikke fikk lov til å få besøk I dag. Folk gjør meg kvalm. Har mest lyst til å bare forsvinne. Blakk, stygg, dum, mislykket og ekkel. Det er det jeg er. Kanskje jeg skal rømme. Håper jeg får penger snart. Da skal jeg reise ut av landet, forsvinne

21:10 Føler meg dum. Hyggelige sykepleieren kom og pratet med meg i 40 min. Snakket om alle de idiotiske tingene som liksom er traumatisk. Jeg har ikke opplevd noe i livet. Et par fatale opplevelser som gjør så alt for mye. Det er ingenting i forhold til hva andre sliter med. Ingenting. Jeg har ikke rett til å ha det som jeg har det. Pleieren sløste bort mye tid som han burde brukt til noe annet. Jeg er en snylter. Jeg hater meg selv. Skjønner ikke at de gidder.

00:44 Finnes ikke trøtt, men føler meg utslitt. Ser ikke ut til at sovepillene funker så bra som de burde.

[Inx]

Hva bruker du kveldene til der? Har du TV & internett på rommet, bøker?

Er det sånn dørgende kjedelig på dagene eller er det interessant det dere driver med, er det ting å gjøre, gode samtaler?

.. Og hvor i landet er du "stasjonert"? Er det vinter og drit fortsatt eller er det blitt vår?

Du skriver veldig godt og gjør det interessant i hvert fall, så helt håpløs er du uansett ikke -- Sjeldent jeg gir komplimenter...

Endret 23. mars 2012 av Inx

[Stadig alene]

10:47 Blitt verre i dag. Ble overtalt med på gruppebehandling.Jeg hatet det, så jeg gikk før det var ferdig. En av sykepleierene kom ned og skrøt av at jeg hadde vært med i det hele tatt… De har vel ikke lov til å si noe negativt. Sikkert derfor de alltid snakker om at de vil motivere meg til ting… ikke overtale, men det er det de gjør. Syntes synd på dem i grunnen. De prøver så hardt for å få meg frisk. Jeg prøver ikke i det hele tatt. De økte dosen på antidepressivene i dag. Nå får jeg nesten maksdose… jeg merker ingenting. Er bare tørr og ekkel i munnen. Besvimte i sted… var ingen som så det, men jeg våknet plutselig på gulvet. Burde sikkert spise noe, men orker ikke.

11:33 sykepleieren sa hun skulle komme innom kl 11… etter et møte. Jeg tror hun har glemt meg. Det dukket sikkert opp noe viktigere. Jeg savner hunden min

Endret 23. mars 2012 av Stadig alene

[Stadig alene]

Hva bruker du kveldene til der? Har du TV & internett på rommet, bøker?

Er det sånn dørgende kjedelig på dagene eller er det interessant det dere driver med, er det ting å gjøre, gode samtaler?

.. Og hvor i landet er du "stasjonert"? Er det vinter og drit fortsatt eller er det blitt vår?

Du skriver veldig godt og gjør det interessant i hvert fall, så helt håpløs er du uansett ikke -- Sjeldent jeg gir komplimenter...

dagene flyter litt inn i hverandre for min del. Det er et obligatorisk program her fra kl 08:00 til ca 16:00 hver ukedag. Da har vi alt fra gruppeterapi til yoga så vidt jeg har forstått... har ikke vært med på noe særlig av det enda, men kan legge ut program når jeg vet litt mer om hva som egentlig skjer... Er psykologsamtaler et par ganger i uken...

Jeg har med meg egen data, og har internett på rommet, så jeg sitter en del og skriver eller ser film om kveldene. Jeg kan se på tv eller prate med de andre pasientene om jeg vil det, men jeg foretrekker å holde meg mest for meg selv...

Jeg er et sted på vestlandet, og i dag tror jeg våren kom til oss også... det er sol ute, men jeg gjemmer meg bak rullegardiner, så kan ikke si jeg bryr meg...

dagens høydepunkt er fellesmåltidene, så veldig mye liv, er det ikke her inne, men det passer meg fint, for jeg har ikke energi nok til å kjede meg...

takk for komplimentet. Jeg setter pris på det