Babyspråk på førsteklassing

[Birgitte]

Jeg har mitt eldste barn i første klasse. Det er en oppvakt gutt, han er nokså velfungerende på de fleste områder såvidt meg bekjent.

Men i den senere tid er han blitt veldig baby look-alike. Han har tunga ut av kjeften mens han snakker og det tar veldig lang tid for ham å komme til poenget. I tillegg er han begynt å gå med armene bøyd og opp, akkurat som en baby som strever med balansen de første skrittene. Han kan gjerne sette ut rompa og være litt kalvbeint også.

Jeg må innrømme at jeg strever litt med meg selv og tålmodigheten. Det er veldig fristende og av og til umulig å be han snakke ordentlig og holde opp med dette tullet. Men det må jo komme av noe. Er det en fase i utviklingen? Er det bare en uvane og kanskje eventuelt en slang i vennemiljøet? Eller kan det være sjalusi i forhold til at han har to yngre søsken? Andre erfaringer fra samme problematikken?

[Gjest gotthard]

mange barn er slik i den alderen , helt normalt.

ungen minn var også slik , sammt de fleste jentene i klassen hennes , jeg ba hu slutte og prate slik hime og da var problemet løst.

[Gjest Abelone]

Det hender at barn (og voksne også) går tilbake til et mer infantilt atferdsmønster dersom de opplever påkjenninger som utfordrer dem ekstra mye i en periode. En slags beskyttende "hjelp meg, jeg er liten jeg òg"-kommunikasjon. Vær tilgjengelig for å snakke med gutten om skolestart, venner osv. La ham få være liten en stund innimellom.... Gi ham trøst og beskyttelse, så går det over... Lykke til!

[Gjest Abelone]

Det hender at barn (og voksne også) går tilbake til et mer infantilt atferdsmønster dersom de opplever påkjenninger som utfordrer dem ekstra mye i en periode. En slags beskyttende "hjelp meg, jeg er liten jeg òg"-kommunikasjon. Vær tilgjengelig for å snakke med gutten om skolestart, venner osv. La ham få være liten en stund innimellom.... Gi ham trøst og beskyttelse, så går det over... Lykke til!