Barn med ADD

[AnonymBruker]

For et par uker siden nevnte læreren til vår eldste at hun kunne se tegn til ADD, og anbefalte at vi snakket med PPT om dette.

Når vi har sjekket ut symptomene på dette må jeg si at mye stemmer.

Eldste kan være ukonsentrert og ha problemer med å følge med over lengre tid, særlig om det er snakk om å sitte i ro over lengre tid.

Ellers så blir det glemt mye, for eksempel skolebøker som skal tas med hjem, beskjeder som blir gitt, og slike ting.

Humøret svinge veldig, men det er helst i perioder.

Svarene vi får når vi prøver å snakke om det er bare at det skjer bare, og at det ikke er meningen. Vi ser tydelig anger når det går inn hva som er blitt gjort, for eksempel at penger forsvinner og blir delt ut på skolen, nøkler er av stor interesse, osv.

Dette er bare noen få eksempler.

Når en har sendt inn søknad om utredning er det 3 måneders behandlingstid, så det kommer ikke til å bli gjort noe if orm av innredning før til høsten igjen.

Er det noe spesielle metoder eller tilnærmingsmåter en kan ta i bruk for å gjøre hverdagen best mulig for et barn med ADD? Jada, vi har ikke fått noen diagnose enda, men noen tips i mellomtiden kan være greit å ha med seg

[AnonymBruker]

Prøv å ha det i bakhodet hele tiden, uansett hva barnet gjør. Barnet gjør ikke ting for å være slem, men det er noe som det kan være vanskelig å kontrollere. Det nytter ikke å bli sint og kjefte og rope, barn gjør som deres rollemodeller og omsorgspersoner gjør, ikke som de sier! Forståelse er viktig, og det å vise at du/dere er glad i barnet uansett er kjempe viktig. I tillegg, som med alle andre barn, løft barnet på de punktene der det er spesielt flik eller det gjør noe spesielt. Slike ting kan hjelpe i hverdagen. Prøv å legge tilrette for gode rutiner, dette kan være med å skape trygghet for barnet. Når det kommer til beskjeder i forhold til skole-hjem er en god løsning å lage en meldingsbok der både dere og lærerne kan skrive beskjeder og diverse.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Rutiner er så utrolig viktig! Har vokst opp uten noen rutiner på noen ting på hjemmefronten, foreldrene mine lot meg få ordne opp i hverdagen min selv. Derfor tok jeg "den letteste utveien", og gjorde ingenting. Dette resulterte i at jeg sliter med å holde på rutiner nå som 22 åring. Og ved mangelen av rutiner så vil det si at jeg sliter med å holde det ryddig rundt meg, huske å betale regninger, lese til studiene mine, vaske klær, osv. Jeg var 18 år da jeg fikk diagnosen.

Man må dessuten være ett godt forbilde, og med det mener jeg å vise ved å selv gjøre ting som må gjøres.

Følg opp lekser og alt mulig annet, det er ikke sikkert det blir godt tatt i mot, men det gir ett godt grunnlag å stå på senere i livet.

Det er ikke sikkert at man kan gjøre noe med at barnet glemmer saker og ting.. Man kan godt prøve, men jeg tror det er lurt å ha i bakhodet at det kanskje ikke kan gjøres noe med. Selv på medisiner surrer jeg mye, og det er aldri med vilje.

Vi med ADD/ADHD har gjerne noen felt/interesser vi er veldig gode på, og disse er det viktig å bygge opp om.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen

Så jeg regner med at dette er gode tegn på at det kan være ADD? Det er egentlig ganske betryggende. Det er jo fortvilende for oss foreldre som ikke vet hva som er best, og hva som gjør det. Men vi har som sagt kontaktet ppt, og har fått satt opp et møte med dem og skolen allerede, så til høsten blir det nok en utredning.

fjernet

Phaedra,mod

Hva slags link er det?

TS

[AnonymBruker]

Hva slags link er det?

TS

En sånn som du ikke bør klikke på, tenker jeg.

[liv]

Anbefaler en tur innom bokstavbarna.com

[Linis]

Jeg har selv ADD, og som liten var kanskje ikke dette like kjent som i dag. Jeg ble ikke utredet før jeg var 19. Og som min mor sa: "det er ingen unnskyldning, men det er en forklaring".

Som liten visste jeg ikke om diagnosen min, så jeg hadde alltid den følelsen av å være giddalaus og lat. Det er vondt når du ikke får gjort ting som vanligvis er en selvfølge. Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men forhåpentligvis får dere diagnosen i en tidlig alder.

Mitt råd er tingene jeg har lært meg ETTER jeg fikk det sort på hvitt. Jeg snakker ofte til meg selv(høres tullete ut, men hjelper). Feks. "Nå legger jeg nøkkelen min på kommoden". Lapper er ingen poeng i å skrive, for de forsvinner som regel. Mobil med huskelapper med alarm på. Jeg har kjøpt meg sånn peiler til å ha i lommeboka, sånn at den piper om jeg ikke husker hvor jeg la den.

Det aller viktigste er å forberede henne på at hun kan få endel utfordninger i livet i forhold til de andre vennene sine. Og å forsikre henne at det er ikke hennes feil, men hun må gjøre sitt aller beste. FASTE RUTINER! Det trenger hun så sårt!

Søvn kan òg være et problem for henne, så sørg for at eventuell pc eller mobil ikke ligger på rommet om natta. ADD-barn er flinke til å utsette ting, dessverre. Om hun lærer at utsettelse ikke er aktuelt som barn, vil det mest sannsynlig reflektere over til når hun blir voksen, og for eksempel får egne regninger.

Masse lykke til!

[Gjest Vettel]

Mitt barn har ADD.

Klare rutiner, TID, og mye øvelse i å klare seg selv.

Bli ikke sint, det hjelper ikke. Tenk ut, hvilken situasjoner oppstår det ofte konflikter, når på døgnet, og hvordan kan du løse dette og legge tilrette for mindre "mas".

Hos oss:

- Skal vi et sted, så sier jeg fra minst en time på forhånd. Og minner på underveis. Halv time igjen, 20 minutter, kvarter, etc.

- Lekser....stort problem hos oss, men nå går h*n på leksefriskole.

Da det var lekser, så er det bare belage seg på at det som burde gå på 1/2 time, tar to timer... (blir distrahert, tenker på annet, fikler med sake, tenker enda mer på annet, ser i taket, osv)

- Søvn har vi ikke funnet noen endelig løsning på.

Alt vi forsøker funker litt i noen dager, så blir liksom hodet/kroppen vant, og barnet ligger i timesvis og stirrer i taket.

Men vi tenker som så, at hvile er også bra, så da får barnet ligge der og titte i taket, dagdrømme, eller noe.