Trygderett, saksomkostninger ved fri rettshjelp

[Store My]

Stemmer det at man kan ende opp med å betale saksomkostningene om man tar en NAV-sak opp i trygderetten? Selv om man kvalifiserer for fri rettshjelp?

Og hvor mye er det i så fall snakk om?

[AnonymBruker]

Stemmer det at man kan ende opp med å betale saksomkostningene om man tar en NAV-sak opp i trygderetten? Selv om man kvalifiserer for fri rettshjelp?

Og hvor mye er det i så fall snakk om?

Har sendt en sak til "trygderetten" selv. Det var etter et avslag. Det kostet ikke noe. Trygderetten er den mulighten man har om man ikke er enig i et vedtak

[Store My]

Har sendt en sak til "trygderetten" selv. Det var etter et avslag. Det kostet ikke noe. Trygderetten er den mulighten man har om man ikke er enig i et vedtak

Vi har snakket med jushjelpa, og de sa at vi kunne risikere å måtte betale saksomkostninger om vi tapte.

[Gjest Doh]

Hør med Trygderetten

[Store My]

Hør med Trygderetten

Takk for tipset. Det tenkte jeg ikke på en gang.

Har sendt dem en mail nå.

[AnonymBruker]

Takk for tipset. Det tenkte jeg ikke på en gang.

Har sendt dem en mail nå.

Om Trygderetten

Trygderetten er ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål.

Mer enn 90 prosent av sakene som behandles av Trygderetten gjelder vedtak etter folketrygdloven. De aller fleste av disse bringes inn gjennom NAV Klageinstans, men HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) kan også være ankemotpart.

Trygderetten behandler også ankesaker som gjelder retten til offentlig tjenestepensjon. I disse sakene er ankemotparten offentlige tjenestepensjonsordninger, som enten er administrert av Statens pensjonskasse, av livsforsikringsselskaper, eller av kommunale pensjonskasser. Trygderetten behandler ikke vedtak som er truffet av private pensjonskasser.

Administrativt er Trygderetten organisert under Arbeidsdepartementet (AD).

Selv om Trygderetten ikke er en domstol i vanlig forstand, er den et uavhengig ankeorgan som ikke kan instrueres av noe annet organ.

En anke til Trygderetten skal gå gjennom den instansen (som regel NAV) som ga avslaget. Den aktuelle instansen bringer så saken videre til Trygderetten.

På denne måten kan saken fremmes uten advokathjelp og kostnader i form av rettsgebyr.

Mer informasjon kan du finne i lov om anke til Trygderetten av 16. desember 1966 nr. 9 og i bestemmelsene om klage og anke i trygdesaker i folketrygdlova § 21‑12

Saksområder

Eksempler på saksområder som ofte behandles i Trygderetten er:

•Uførepensjon

•Yrkesskade

•Sykepenger

•Grunnstønad og hjelpestønad

•Ytelser under medisinsk rehabilitering

•Ytelser under yrkesrettet attføring

•Dagpenger ved arbeidsløshet

Trygderettens hovedmål er

•å avgjøre kjennelser i overensstemmelse med gjeldende lover og regler

•å behandle og avgjøre sakene i henhold til bestemmelsene i lov om anke til Trygderetten

•å avgjøre retningsgivende kjennelser for arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og andre instanser på trygde- og pensjonsrettens område

•å avgjøre saker med forsvarlig saksbehandlingstid

•å behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det skaper tillit hos partene

Trygderettens historie

Trygderetten ble opprettet ved en egen lov i 1967, samme år som folketrygdloven trådte i kraft. Politisk ble opprettelsen begrunnet i et særlig behov for forsvarlig saksbehandling på trygde- og pensjonsområdet.

Før den tid var det knyttet forskjellige klage- og ankeordninger til de forskjellige lovene og dekningene. Mange av ordningene hadde svakheter. Blant annet ble avgjørelsene sjelden begrunnet.

I Forvaltningskomiteens innstilling i 1958 het det at den beste løsningen kanskje «ville være en felles ankenemnd for alle trygder, m.a.o. en slags sosialdomstol som vi allerede kan se konturene av».

Begrunnelsen var først og fremst et ønske om bedre rettssikkerhet. Den nye folketrygdordningen, som samlet de ulike trygdeordningene under én hatt, gjorde det også naturlig med en felles ankeinstans.

For mer informasjon, se «Trygderetten i de første 20 år» av Ole Erik Øie (1987).

Rettens organisering og funksjon

Trygderetten består av en leder, en nestleder og ca. 24 øvrige faste rettsmedlemmer (dommere) fordelt på juss, medisin og attføringsfag.

I tillegg har Trygderetten ca. 14 rettsfullmektiger (jurister i åremålsstillinger, tilsvarende dommerfullmektiger i det ordinære rettsapparatet). Leder, nestleder og minst ett øvrig rettsmedlem skal fylle vilkårene for høyesterettsdommere.

Se for øvrig organisasjonskartet nedenfor.

Se Serviceerklæringen

Retten settes normalt med 2 eller 3 medlemmer. I saker som reiser vanskelige og prinsipielle spørsmål kan den settes med 5 medlemmer. I de senere år har dette skjedd i tre til fem saker pr. år.

Sakene er av stor velferdsmessig betydning for den enkelte. Trygderetten er derfor en viktig aktør med henblikk på å ivareta rettssikkerheten i avgjørelsesprosessen.

[Gjest Doh]

Takk for tipset. Det tenkte jeg ikke på en gang.

Har sendt dem en mail nå.

Hihi, noen ganger tenker man ikke på den åpenbare løsningen. Fort gjort