Bryllupsplanlegging

[AnonymBruker]

Jeg er midt oppe i bryllupsplanlegging, bare et par uker igjen til den store dagen.

Samboeren min ringte og bestilte time hos byfogden, men utover det har jeg ordnet alt selv. Hotell, meny, antrekk, frisør, invitasjoner, overnatting, kaker, opplegg, bordpynt osv.

Begynte å tenke litt på om dette er vanlig? At bruden ordner og arrangerer hele bryllupsfesten på egen hånd?

Våre foreldre skal bidra med det økonomiske, men utover det vises liten interesse. Da jeg hadde funnet og kjøpt drømmekjolen og gledestrålende sende en sms til moren min fikk jeg til svar: "Den er sikkert fin."

Nå sitter jeg med blandede følelser rundt dette. Gleder meg jo, men er samtidig en litt sår glede. Skulle ønsket familiene viste større interesse og engasjement, dette er jo tross alt ikke noe som skjer hver dag.

[Anglofil]

Det er nok ikke så uvanlig. Her gjorde jeg også det meste, men så syntes jeg det var like greit, jeg er glad for at mine svigerforeldre eller foreldre ikke var for involvert. Så bryllupet ble akkurat slik vi ville ha det (for jeg rådførte meg selvfølgelig mye med min mann, men han hadde lite interesse for smådetaljer).

Du må også huske på at det kan være at dine eller hans foreldre synes det er vanskelig å bidra hvis de ikke vet hva de skal bidra med. Det er én ting, en annen ting er også at jeg opplevde ihvertfall at de ikke ville være i veien. Trenger ikke å bety at de ikke bryr seg av den grunn.

Mvh Yvonne

[Portvinpiken]

Vi er 40+ begge to og har hverken behov eller lyst til innblanding av våre foreldre i planleggingen. Vi betaler også naturligvis for alt selv.

Av oss er det meg som er den mest ivrige planleggeren, rett og slett fordi jeg synes slike ting er mer morsomt enn han. Dog har han fått sine oppgaver som han er bedre på enn meg.

[NewYorkNewYork]

Hos meg er det ingen andre involverte enn meg og min fremtidige mann. Siden det blir et lite selskap med kun venner og ikke familie syns jeg heller ikke det er så naturlig å involvere familien min noe særlig.

Når det gjelder delingen oss i mellom er vi sammen om det meste. Jeg er litt mer opptatt av brudekjolen og farger og blomster og slikt mens han er veldig flink til å organisere alt med hotellet, pianist og bakeri. Invitasjoner og annet som vi lager selv er vi sammen om å lage. Jeg tror vi begge føler veldig sterkt at dette er VÅRT bryllup og at vi begge ønsker like mye eierskap til det. Det føles veldig fint

[Gjest Doh]

Vi spurte mamma og hun ville lage bordpynt og lage en kransekake, og svigerfar stilte opp som sjåfør. Men planleggingen sto vi(jeg) for selv. Mannen var med å velge kirke, lokale, mat og kake, mens jeg ordnet så å si alt det andre. Synes det økonomiske bidraget viser at de er interessert i bryllupet, for de ønsker jo å hjelpe dere med å få den dagen dere vil ha. Om du føler deg alene med planlegginga får duta forloveden din i ørene. Det er deres dag, altså skal dere planlegge

Forresten, om du synes folk viser for lite engasjement så si det til de. Men da må du også tåle å få et svar du ikke ønsker. Selv om det ikke er noe som skjer hver dag synes nok familien at det er bryllupsdagen som er set viktigst, ikke planleggingen. Så skjønner at de ikke engasjerer seg i den

[Crissy1986]

Her er det motsatt! Mamma blander seg litt for mye, hehe Jeg vet at hun gleder seg, men jeg har blitt nødt til å sette foten ned flere ganger når hun blander seg mer enn nødvendig

[signe425]

Hos oss planlegger jeg alt.. mannen har vært med på mat og lokale... synes det er veldig greit og stå for planleggingen så blir det sånn som jeg vil..

Hvis du vil at de skal involveres må du gi de oppgaver.. ellers vil de bare gå rundt som hodeløse høns..

[Tillie]

Hos oss har vi tvert imot vært nødt til å fortelle mine foreldre at selv om de bidrar økonomisk, får de ikke lov til å bestemme hvordan vår bryllupsdag skal feires (da betaler vi heller selv). Har nok endelig sunket inn hos pappa, etter mye drama (pappa: Hva? Har dere satt opp budsjett og gjesteliste? Skal ikke vi bestemme sånt?)

Hans foreldre har derimot et veldig avslappet forhold til hele greia, selv om de også bidrar økonomisk. Vi løste den forskjellige tilnærmingen med å invitere begge foreldrepar på middag, hvor bryllupsplanlegging sto på menyen. Her ba vi om råd på spørsmål som ikke var veldig viktige for oss, samt orienterte om hva vi allerede hadde gjort. Dette fungerte veldig fint hos oss! Kanskje det er noe å prøve for deg?

[Dove]

Hvis de ikke hadde brydd seg en døyt så hadde de neppe bidratt med penger til herligheten.

Her er det jeg og min kjære som står for planleggingen. Jeg fant lokalet, vigsler, har tenkt på kake, kom med de første forslagene til pynt og farger, mens samboer har hatt hovedansvaret for invitasjonene. Vi har dog begge vært deltakende i alt av planlegging. Mamma vil veldig gjerne hjelpe til med planlegging, hvilket er hyggelig, men litt masete ettersom hun er typen som vil ha alt på stell veldig tidlig. Jeg og samboer er litt mer avslappet, føler at vi har kontroll og vil gjerne ta størsteparten av planleggingen når jeg er ferdig med eksamen. Pappa holder seg HELT i bakgrunnen, men gleder seg veldig. Svigerforelrene mine er helt fantastiske! De har bidratt med en del penger, og kommer gjerne med gode forslag, men har sagt klart ifra at de stiller opp når vi ber dem om det. Utrolig deilig!

[Stinelin]

Etter å ha blitt enige om de store linjene, ga min samboer meg frie tøyler til å gjøre hva jeg ville, innenfor en rimelig økonomisk ramme

Vi har flere store prosjekt gående om dagen, så dette ble en del av arbeidsfordelingen. Spør han om råd når jeg blir usikker.

I starten spurte jeg både min mor, svigermor og noen venner om råd, men de ville jo noe heeelt annet enn oss, og ble fornærmet når vi ikke var enige. Dermed gikk det masse tid og energi på å argumentere for våre valg. Jeg har derfor sluttet å be om råd fra andre enn mine to forlovere. :gjeiper:

Min mor har sagt hun vil betale en del, men jeg skjønte fort at da vil hun også bestemme en del, for eksempel gjestelista. En litt vanskelig situasjon; Vi er glade for økonomisk hjelp, men vil ikke "selge oss". Hun får det til å virke som vi er utakknemlige og vanskelige, men vi holder på vårt, så får det gå som det går. Vi har uansett ikke budsjettert med noe vi ikke klarer.

Mora mi er forresten heller ikke så engasjert, hun har kalt meg både stormannsgal fordi vi skal ha bondebryllup, og naiv fordi 50% av alle ekteskap ryker. Ja, av sine nærmeste skal man få høre det..

Så kanskje det ikke er så ille med lite innblanding fra familien?

[linzzy30]

her er det jeg som ordner det meste. sambo ringte lokale, men det var jeg som sa at jeg kunne tenke meg det lokale.

foreldrene mine har ikke innblandet seg særlig. eneste de var frampå om det var at jeg møtte sende innbyelser tidlig da mestparten av min slekt bor på andre kanten av landet.

tror nok det at foreldrene mine gjerne vil, men tør ikke å blande seg for mye inn. da dem vet at dette er vårt bryllup.

svigeran bryr seg katta, er ikke sikkert de kommer i bryllupet en gang.

[Amens]

Mamma og bestemor var med når jeg vurderte å kjøpe kjole i salong, men ellers har de ikke brydd seg noe særlig. Når jeg bestile kina kjole og den var for stor bysten synes mamma jeg bare skulle bruke enorm push-up og sy kjolen på...

Ellers har de fleste brydd seg fint lite. Nå vil vi jo få litt støtte, men mamma og de virker rett og slett litt oppgitt over at vi i det hele tatt har valgt å ha fest...