Barn og selvmord i nær familie..

[Lotta1]

Hvordan kan et barn takle at mor tar livet sitt fordi hun ikke klarer å leve? At hun var så syk at hun ikke orket mer, og heller ville dø enn å leve? Jeg har vært i begravelse idag, til en kollega. Hun gikk fra to nydelige gutter, den ene under ti år og den andre i beg av tenårene. Det er så vanvittig trist og vondt. Guttene ha god familie rundt seg, men de har ikkje mor mer.

Er det noen som vet hvordan barn håndterer slikt? Hva sier forskning? Hvor kan jeg lese om dette? Jeg blir nok så sterkt berørt både fordi hun var en vakker, ressurssterk og utrolig herlig jente, men også fordi jeg selv har barn og kjenner på følelsen av at de kan miste meg. Ikke via selvmord, men sykdom eller ulykke... Dette er jo ikke noe jeg går og tenker på til vanlig, men idag ble følelsene virkelig virvlet rundt. Måtte bare lufte litt tanker.

[Gjest O___o]

Hvordan kan et barn takle at mor tar livet sitt fordi hun ikke klarer å leve? At hun var så syk at hun ikke orket mer, og heller ville dø enn å leve? Jeg har vært i begravelse idag, til en kollega. Hun gikk fra to nydelige gutter, den ene under ti år og den andre i beg av tenårene. Det er så vanvittig trist og vondt. Guttene ha god familie rundt seg, men de har ikkje mor mer.

Er det noen som vet hvordan barn håndterer slikt? Hva sier forskning? Hvor kan jeg lese om dette? Jeg blir nok så sterkt berørt både fordi hun var en vakker, ressurssterk og utrolig herlig jente, men også fordi jeg selv har barn og kjenner på følelsen av at de kan miste meg. Ikke via selvmord, men sykdom eller ulykke... Dette er jo ikke noe jeg går og tenker på til vanlig, men idag ble følelsene virkelig virvlet rundt. Måtte bare lufte litt tanker.

Forskning sier mye forskjellig.

Forskning forteller mye om barn av psykisk syke foreldre og barn som mister omsorgspersonen.

Som kollega/venn ville jeg ikke gått til forskningen. For forskningen er ikke veldig oppmuntrende.

Og den type forskning sier svært lite om hvordan du kan hjelpe barna.

Håper barna kommer i et godt fosterhjem og får tett oppfølging fra Skolen, BUPP / UPS

[AnonymBruker]

Vi opplevde selvmord i nær familie, og fulgte rådene fra barnepsykologen Magne Raundalen jeg leste her: http://www.krisepsyk.no/Temasider/Sorg/intervensjon/selvmord.htm

[AnonymBruker]

pappa tok livet sitt da vi var yngre. vi fikk den at han var syk osv. han skrev også i brevet at vi kom til å ha det mye bedre uten han..noe som ikke er sant.

både meg og mine søsken sliter med dette i dag. brødrene mine er mer "synlig" at de sliter han ene har rusproblemer og han andre har aldri jobbet en dag i sitt liv og er ekstremt a-sosial.(mange flere ting jeg ikke har lyst å nevne her,men det er helt klart forandringer etter pappa døde)

jeg ser vellykket ut på utsiden med tanke på jobb,det sosiale,leilighet osv men inni meg er ting veldig kaos og jeg sliter den dag i dag (voksen alder) etter å ha mistet min far. jeg har problemer i forhold til menn jeg stoler ikke på noen, har fått en sånn tanke i hode mitt at vis ikke engang min far ville være i livet for meg,hvorfor skal en "random" mann ville bli hos meg da. jeg har masse lignende tanker. det er veldig vanskelig mennesker takler ting forskjellig . det er her ingen "beviser" på at det må gå rett vest.eller at man MÅ ha lignende problemer i etter tid...men sånn er det hos meg.

[Lotta1]

Vi opplevde selvmord i nær familie, og fulgte rådene fra barnepsykologen Magne Raundalen jeg leste her: http://www.krisepsyk.no/Temasider/Sorg/intervensjon/selvmord.htm

Den linken syns jeg var veldig fin.

Barna har som sagt god familie rundt seg og et tett og godt forhold til far. Jeg håper og ber at det skal gå fint med dem.

[AnonymBruker]

Jeg har to kamerater på ungdomsskole/videregående alder der faren forlot de da de var små, og da de kom hjem til gården de bodde på fant de moren hengende i stallen. Det er helt utenkelig, veldig flotte og ordentlige gutter som nå ikke har noe støtteapparat med familie rundt seg. I motsetning har de mange gode venner, og god sosial støtte. Men Det er jo helt trist at noen kan være såpass egoistiske å gjøre dette. Min teori er at så lenge de har et trygt støtteapparat rundt seg, så vil de klare seg. Selvom det må være forferdelig tungt

[Lotta1]

Jeg har to kamerater på ungdomsskole/videregående alder der faren forlot de da de var små, og da de kom hjem til gården de bodde på fant de moren hengende i stallen. Det er helt utenkelig, veldig flotte og ordentlige gutter som nå ikke har noe støtteapparat med familie rundt seg. I motsetning har de mange gode venner, og god sosial støtte. Men Det er jo helt trist at noen kan være såpass egoistiske å gjøre dette. Min teori er at så lenge de har et trygt støtteapparat rundt seg, så vil de klare seg. Selvom det må være forferdelig tungt

Ja det er vanvittig trist, men det er ikke egoisme som gjør at noen tar livet sitt. Vedkommende er så syk at h*n velger døden fremfor livet, og mener selv at de rundt har det bedre uten. Hvor vanskelig det enn er å forstå for oss som står utenfor så er det for den personen der og da det eneste reelle valg.

[AnonymBruker]

Les noe av Atle Dyregrov og Magne Raundalen.

www.krisepsyk.no

[AnonymBruker]

Når man er så langt nede tenker man at det er det beste for ungene. Å slippe å ha en syk mamma. Men det er bedre enn ingen mamma. Har jeg heldigvis fått hjelp til å forstå.

[AnonymBruker]

Jeg har to kamerater på ungdomsskole/videregående alder der faren forlot de da de var små, og da de kom hjem til gården de bodde på fant de moren hengende i stallen. Det er helt utenkelig, veldig flotte og ordentlige gutter som nå ikke har noe støtteapparat med familie rundt seg. I motsetning har de mange gode venner, og god sosial støtte. Men Det er jo helt trist at noen kan være såpass egoistiske å gjøre dette. Min teori er at så lenge de har et trygt støtteapparat rundt seg, så vil de klare seg. Selvom det må være forferdelig tungt

Litt off topic, men siden ordet egoistisk kom opp, (som det alltid gjør) så skriver jeg det likevell..

Egoistisk? Jeg mener ikke det. Hva er egoistisk med å avslutte et liv fult av smerter (som jeg antar at mennesker har når det velger den løsningen). Synes ofte at det blir bare en synsvinkel når det kommer til egoisme og selvmord. Hvor mye smerter skal et menneske leve med før det rettferdiggjør å dø? Er det ikke egoistisk av familien og venner å forvente at vedkommende skal eksistere med store psykiske smerter?

Vet jeg kommer sikkert til å få en del pepper, men her i Norge kan f.eks kreft syke mennesker velge å avslutte behandlingen sin og på den måten dø tideligere enn å holdes i livet for en hver pris..

[Lotta1]

Litt off topic, men siden ordet egoistisk kom opp, (som det alltid gjør) så skriver jeg det likevell..

Egoistisk? Jeg mener ikke det. Hva er egoistisk med å avslutte et liv fult av smerter (som jeg antar at mennesker har når det velger den løsningen). Synes ofte at det blir bare en synsvinkel når det kommer til egoisme og selvmord. Hvor mye smerter skal et menneske leve med før det rettferdiggjør å dø? Er det ikke egoistisk av familien og venner å forvente at vedkommende skal eksistere med store psykiske smerter?

Vet jeg kommer sikkert til å få en del pepper, men her i Norge kan f.eks kreft syke mennesker velge å avslutte behandlingen sin og på den måten dø tideligere enn å holdes i livet for en hver pris..

Jeg er så enig med deg. Ingen av oss kan forestille oss hvordan det må være å ha det så vondt at man heller vil dø enn å leve. Tenk så fryktelig å ha det slik! At man tenker de rundt har det bedre hvis man dør. Nei, dette er sykdom som burde bli like satset på som somatiske sykdommer som den hjerteproblemer og kreft. Det er så mange derute som sliter psykisk og som ikke får nok hjelp.

[Gjest Hikken]

Huff dette var virkelig trist å lese.

Men, jeg synes det blir feil å si at selvmord er egoistisk. Jeg tror mange som sier det ikke har opplevd hvor utrolig vondt det er å være deprimert og bare ville dø. Når livet absolutt ikke har noen mening lengre. I tillegg er det veldig vanskelig å få hjelp i helse-norge. Man er ikke ett individ, man er sykdommen. Man behandles slik legen TROR du skal behandles, om du i det hele tatt får behandling. Ofte får man bare " Ta deg sammen! ". De hører ikke på deg eller hva du mener er best for deg selv, og det fører til at mange rett og slett ikke orker å oppsøke hjelpen. Det vet jeg alt om for jeg er der selv og tør ikke lengre å oppsøke hjelp.

Håper barn får den hjelpen og oppfølgingen de trenger

[AnonymBruker]

Håper barna kommer i et godt fosterhjem og får tett oppfølging fra Skolen, BUPP / UPS

TS sier: Guttene ha god familie rundt seg, men de har ikkje mor mer. Selvfølgelig skal ikke guttene bli plassert i fosterhjem fordi mor er borte, det hadde jo bare gjort saken enda verre.

[AnonymBruker]

Trist å lese. Ta vare på dem dere er glad i, fellow KG-ers