Er ateist, men dama vil gifte seg i kirka

[AnonymBruker]

Jeg er ateist, men dama har fryktelig lyst til å gifte seg i kirka (hun er agnostiker). Jeg er kjent som en veldig antireligiøs fyr, hater religion. Bør jeg nekte?

[gullhjerte]

Jeg tenker at både du og din madam må vurdere eget ståsted; hva er viktigst? Å gifte seg i kirka (for dama)/ å ikke gifte seg i kirken, eller å gifte seg? Deretter må dere ta et valg ut ifra det.

Det naturlige her for meg ville vært å forsøke å møtes på midten, og finne et kompromiss. Verken du eller henne kan trumfe gjennom form for bryllup, dere må jo være enige. Ellers blir det ikke noe bryllup.

Det er kompromisser og løsningsorientert tenking dere skal bygge ekteskapet deres på, så dette blir jo god trening, det er det for mange Dere finner sikkert ut av det.

Og hvis dere skal ha barn sammen er det lurt å snakke litt om kirkelig dåp/navnefest/ikke dåp i samme slengen.

[AnonymBruker]

Jeg skal i hvert fall ikke døpe barnet mitt i kirka. Det er barnemisbruk i mine øyne. Riktignok en mild form for barnemisbruk, men likevel galt.

Jeg regner med at du ikke vil foreslå delvis omskjæring når en muslim får barn med en ikke-muslim? Et kompromiss er ikke alltid en god løsning.

Når én vil prøve analsex og den andre ikke, er løsningen analsex annenhver gang man har sex?

Osv.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha satt ned foten både overfor kirkebryllup og dåp. Man stiller seg ikke opp og lyger foran en fullsatt forsamling. Den kristne kan nok akseptere innholdet i de verdslige seremoniene, og heller sende en stille tanke oppover for sin egen del.

[AnonymBruker]

Det er ingen måte å "møtes på midten" mellom fornuft og irrasjonalitet. Dama kan tro hva hun vil, men jeg ser ikke hvorfor hun vil ha en ateist til å gifte seg i kirka. Hva godt skal komme ut av det?

[Bernardette]

Jeg er som deg, TS.

Men om jeg måtte velge mellom to onder, ville jeg da gått med på å gifte meg i kirken mot at barna ikke ble døpt.

Fordi jeg kommer aldri, for noen pris, til å døpe mine barn.

[Gjest Iah]

For meg er det fullstendig uaktuelt å gifte meg i kirken og døpe eventuelle barn. Dette er en av grunnene til at det er viktig for meg å velge en partner med samme livssyn som meg.

[AnonymBruker]

Vi var i en litt lik situasjon som dere. Mannen ønsket å gifte seg i kirken fordi det er tradisjon og han er agnostiker. Jeg har aldri hatt noe forhold til religion og kunne nok helst giftet meg borgerlig/humanetisk. For meg var det ikke så viktig hvordan det skjedde, jeg ville gifte meg med mannen min Jeg tenker at for meg var det kun ord fra en prest, en måte (den vanligste) å bli gift på.

Men jeg var helt klar på at framtidige barn skal ikke døpes, det blir å ta et valg på andres vegne, og det syns jeg barna skal få velge selv.

Lykke til med valget! Det viktigste er vel at dere blir gift (sermonien i kirken tar kun 20min, og hvis det er viktig for kvinnen i ditt liv, hvorfor ikke?)

[AnonymBruker]

Jeg er ateist, men dama har fryktelig lyst til å gifte seg i kirka (hun er agnostiker). Jeg er kjent som en veldig antireligiøs fyr, hater religion. Bør jeg nekte?

Som ateist på religionsforumet på kg er du sannelig blant dine egne, det overrasker ikke

Dere må bare bestemme hva som er viktigst for dere. Om det er viktigere for henne å gifte seg i kirken enn for deg å "nekte". Hvis man nekter blir det selvsagt ikke noe bryllup. Selv ville jeg heller latt være å gifte meg, enn å gjøre det borgerlig. En borgerlig seremoni er for meg uten innhold, da kan man like gjerne skrive samboerkontrakt. Men dere må som sagt finne ut hva som er viktigst for dere. Hvis du spør om du bør nekte, er du sannsynligvis ikke klar for å gifte deg uansett (i hvert fall ikke i kirken).

[AnonymBruker]

Jeg ville ha satt ned foten både overfor kirkebryllup og dåp. Man stiller seg ikke opp og lyger foran en fullsatt forsamling. Den kristne kan nok akseptere innholdet i de verdslige seremoniene, og heller sende en stille tanke oppover for sin egen del.

Her var det jo ingen kristen part, men en agnostiker. For meg ville en verdslig seremoni vært likestilt med ingen seremoni.

[Gjest hogwash]

Å sette en slik dag i en hyklersk setting ville blitt feil for meg.

[Fashionistaen]

Jeg er ateist, men dama har fryktelig lyst til å gifte seg i kirka (hun er agnostiker). Jeg er kjent som en veldig antireligiøs fyr, hater religion. Bør jeg nekte?

Absolutt, det går imot det som er noen av dine grunnverdier, nemlig troen din!

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun ikke har god nok grunn til kirkevalget da hun er agnostiker - og ikke kristen.

Vi er i "samme" situasjon, men samboer er mer på agnostikersiden enn ateistsiden - og derfor er det ikke problematisk for ham å gifte seg i kirken.

Hadde han vært ateist hadde jeg nok tenkt meg om enda en gang ang kirkebryllup, og ihvertfall diskutert hva man tenkte om barnedåp.

Kunne ikke falt meg inn å la være å gifte meg med en jeg elsket fordi han hadde var for eller mot barnedåp.

[AnonymBruker]

Absolutt, det går imot det som er noen av dine grunnverdier, nemlig troen din!

Han har jo ingen tro, men selvsagt kan han nekte. Ingen kan tvinge noen til å gifte seg, det sier seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er kristen, mannen min er ateist.

Vi skal gifte oss i kirken da det er viktig for meg. Vi skal ikke døpe fremtidige barn, men de skal ha barnevelsignelse (ingen av oss ønsker dåp, da vi kun ønsker troende dåp). Min mann kommer er vokst opp i en kristen familie og vet og har forståelse for at tro er viktig for noen.

Men deres situasjon er anderledes, da ingen av dere er religiøse, og her synes jeg det blir hyklersk å gifte seg i kirka. Uansett bør dere snakke (rolig) sammen om dette. Det finnes mange flotte lokaler man kan gifte seg i, der man slipper å stå foran presten og Gud.

[AnonymBruker]

hvis det er viktig for kvinnen i ditt liv, hvorfor ikke?

Hvordan kan det være viktig for noen å tvinge deg til noe de ikke har lyst til? Jeg vil gjerne bli sugd, men kun dersom dama har lyst selv. For å ta et eksempel. Kan ikke fatte et noen vil tvinge andre inn i noe som går mot deres moral.

[AnonymBruker]

En borgerlig seremoni er for meg uten innhold, da kan man like gjerne skrive samboerkontrakt.

Javel, så "innholdet" i bryllupet er en prest som står og babler om den usynlige vennen sin og leser historier fra en eventyrbok?

[frøkna]

Om jeg noen gang skulle gifta meg kunne jeg aldri gjort det i kirken.

Men mange gjør det, ikke pga religion, men fordi det er tradisjon og "koslig".

Man kan vel gjøre det i en fin bygning, som ikke er en kirke? ha det samme oppsettet som i en kirke hvor man sier ja foran venner og familie, men at det er en offisiell person og ikke en prest.

Om du tør å ta risken det er å ha utebryllup i Norge, kan du jo foreslå det..

[AnonymBruker]

Han har jo ingen tro, men selvsagt kan han nekte.

Kan vel ha en tro selv om man er ateist? Ateist betyr jo bare at man ikke har noen gudetro. Det finnes nok av annet bullshit å tro på. Halvparten av befolkningen tror på for eksempel på Snåsamannen.

[AnonymBruker]

Når én vil prøve analsex og den andre ikke, er løsningen analsex annenhver gang man har sex?

Osv.

Ja, hvorfor ikke? Da blir jo alle fornøyde og da har man det best i forholdet. Ved å gjøre enkle grep så kan vi gjøre hele verden fornøyd faktisk. :gjeiper: