BLIR SÅ TRIST AV Å SE MAMMA TRIST!

[AnonymBruker]

Det hele startet i fjor, stefaren min var omtrent aldri hjemme lengre. var han hjemme så dusjet han eller skiftet klær. ellers var han bare i garasjen, kjørte rundt i bilen(e) sine eller var hos\med ?kompiser?. og når han først var med mamma, så sov han bare.. han hadde forandret seg totalt, jeg (vi?) kunne ikke kjenne han igjen.

mamma har snakket med han om det (noen ganger), for hun vil jo ikke at det skal være sånn her. men hver gang har det blitt krig hjemme. han slår ikke hu, men ting blir ødelagt og knust. så hver gang ser det ut som det har blitt bombet ned her, bokstaveligtalt.

så mamma bestemte seg for å gi han litt tid, for å se om han kom tilbake til seg selv igjen.. han sa selv også at han ville ha denne sjangsen\tiden, for han måtte liksom fikse noe i garajsen før det ble snø ute og etter det skulle alt bli som før igjen. noe det ikke ble.

så kom vinteren. han begynte å være mer hjemme, men fortsatt ikke like ofte som før alt det tullet her. han var fortsatt mye borte, men ringte mamma han så sa han at han bare var på jobb og kom hjem snart. men han betalte nesten aldri regningene sine, fordi han liksom ikke hadde råd. ikke kjøpte han mat heller, men ting til bilene sine og bil-leker til tusen kroner hadde han tydeligvis råd til.

etter søsteren min har flyttet for seg selv, har han tatt alle lekene sine på gamle rommet til søsteren min. ser ut som ett skikkelig gutte rom, skulle nesten tro jeg hadde fått meg en bror!

så når han først er hjemme, låser han seg inne der.

alt dette har ført til at vi har dårlig råd. vi spiser sjeldent middag, og egentlig sjeldent vi kjøper mat også. for alle pengene går til regninger. så er kjempe glad for at jeg har en så snill og god bestemor som gir meg\oss alt vi trenger.. men synes synd på hu at hu må bruke penger på oss..

jeg er dritt lei av dette, mest av alt har jeg lyst å sove til alt er over. men isteden har jeg sovet hos kompiser (og venninner da) og nesten ikke vært hjemme, og følt livet mitt var perfekt egentlig. men nå har det blitt drama ut av det også eller lettere sagt ett helvette. så er "krig på begge sider" i livet mitt, ikke særlig gøy.

tror egentlig han har begynt på noe. ingen personer forandrer seg så fort på kort tid, og begynner å samle på masse rart. for ltt siden når mamma ikke orket å sove hjemme, så sov hu hos søsteren (hun spurte om det var greit for meg, og jeg sa ja). så satt jeg i stua med pcn, så kom han ut av rommet sitt og skulle lage seg mat. så lå jeg merket til en liten hvit flekk ved nesa\munnen!! og så rar ut, lente seg til veggen og så liksom sykt "trøtt" ut. vet ikke hvordan jeg skal forklare det. hmmm..

håper bare ting ordner seg snart. hater å se mamma så trist, hu som var så glad heletiden før. men nå er hu bare sur, svarer frekk og deppa.. skjønner det er veldig vanskelig for mamma å bare flytte, de har jo trossalt vært sammen i fjorten år. men dette går jo også utover hele familie, spesielt meg som bor hjemme enda.

Det var kjempe godt å skrive ned alle de tunge tankene mine kjenner jeg. selv om jeg ikke vet hvorfor jeg skriver det her egentlig og håper jeg ikke jeg blir kjent igjen av noen. bare så lei av at alle tror jeg har ett perfekt liv. og blir egentlig irritert av å høre om folk som klager på at dem ikke får penger av pappaen\mammaen sin (eller noe annet små ting), og her sitter jeg med alt det dritte her. synes det virkelig holder med ting som skjedde når jeg var lita. men nå er det visst denne siden av familien det skal skje noe dritt.. det eneste "brae" er at jeg har lært noe av dette.

[AnonymBruker]

for en trist situasjon. hadde dere klart dere bedre om han ikke var der? så dere ikke hadde hans regninger og?

kan godt være han har begynt på stoff eller at det er noe helt annet som er problemet men uansett så trenger denne mannen hjelp å komme igjennom hva det er han sliter med fortiden.noe er ikke riktig med en slik personlighets forandring på relativt kort tid.

jeg har ingen råd som er gode nok eller kan hjelpe deg noe særlig.

men jeg sender deg en

[Smula]

Stor klem.

Dette var trist. Kan du ta kontakt med helsesøster? Fortell henne det du har fortalt oss. Kanskje hun kan bidra med veien videre.

Du/dere må ha hjelp! Sånn kan det ikke være.

[AnonymBruker]

for en trist situasjon. hadde dere klart dere bedre om han ikke var der? så dere ikke hadde hans regninger og?

kan godt være han har begynt på stoff eller at det er noe helt annet som er problemet men uansett så trenger denne mannen hjelp å komme igjennom hva det er han sliter med fortiden.noe er ikke riktig med en slik personlighets forandring på relativt kort tid.

jeg har ingen råd som er gode nok eller kan hjelpe deg noe særlig.

men jeg sender deg en

nei vi har egentlig ikke råd til å flytte noen steder. er tydeligvis ikke meningen å bo alene her i norge, er for dyrt(jeg tjener ikke penger).. eller vi har alltid ett sted å flytte, kan flytte over bestemor. men mamma tør ikke å flytte heller, hun er redd for at alt av møbler og ting skal bli knust\ødelagt, eller bli kastet ut av verandaen. og hu sitter jo enda med et håp om at ting skal ordne seg for dem. men dette har jo vart i over ett år nå.. så tviler på at ting vil bli bra, tror egentlig ting bare blir værre om hu holder han fast.

han trenger nok hjelp ja..

det gjør ikke noe, er ihvertfall godt å se at noen bryr seg! takk

[AnonymBruker]

Stor klem.

Dette var trist. Kan du ta kontakt med helsesøster? Fortell henne det du har fortalt oss. Kanskje hun kan bidra med veien videre.

Du/dere må ha hjelp! Sånn kan det ikke være.

Kanskje jeg skal gjøre det, har ikke tenkt på det. men spørs om jeg klarer å snakke om det til noen egentlig, men kan jo kanskje få mamma til å snakke med noen eller no. men takk for tipse

nei, ingen burde ha det sånn..

[AnonymBruker]

nei vi har egentlig ikke råd til å flytte noen steder. er tydeligvis ikke meningen å bo alene her i norge, er for dyrt(jeg tjener ikke penger).. eller vi har alltid ett sted å flytte, kan flytte over bestemor. men mamma tør ikke å flytte heller, hun er redd for at alt av møbler og ting skal bli knust\ødelagt, eller bli kastet ut av verandaen. og hu sitter jo enda med et håp om at ting skal ordne seg for dem. men dette har jo vart i over ett år nå.. så tviler på at ting vil bli bra, tror egentlig ting bare blir værre om hu holder han fast.

han trenger nok hjelp ja..

det gjør ikke noe, er ihvertfall godt å se at noen bryr seg! takk

det er ikke lett det med å flytte om den økonomiske tilstanden ikke er god nok.(har hatt en lignende problem stilling og det var ikke enkelt)

har mamman din en god venn hun kan prate med? eller noen andre? kan være hun trenger noen som kan få henne til å innse hvor vondt dere alle har det i situasjonen ..noen ganger er det lettere å innse hvordan ting er med noen øyne og ører uten fra selve situasjonen.