Årsaker til brudd

[Gjest Meg på besøk!]

Det er mange årsaker til samlivsbrudd! Det er imidlertid en ting som jeg reagerer på. Det er "bestandig" partnerens feil..........

H*n var utro

H*n drakk

H*n ville ikke diskutere

H*n hadde så mange interesser utenom meg

Er det noen av dere som spør seg selv: "Hvorfor?"

Er det noen som "går i seg sjøl" og tenker at "kanskje er det min feil at h*n var utro - at h*n begynte å drikke"

DET ER NEMLIG IKKE BESTANDIG DEN ANDRES FEIL!!!!!!!!

Se litt på dere sjøl også..............det KAN nemlig være at årsaken ligger hos DEG!

[Gjest GreenSky]

Er det noen som "går i seg sjøl" og tenker at "kanskje er det min feil at h*n var utro - at h*n begynte å drikke"

Det blir for lettvindt å tenke slik. Vi må alle ta ansvar for våre egne handlinger.

Og nei - Som regel er det ikke bare den andres feil at det blir slutt, men i noen tilfeller er stemmer det.

[Arkana]

Jeg tror at årsaken nesten alltid ligger hos begge, og ikke bare den ene eller den andre. Det er faktisk to personer i et forhold. Det er nok lett å overse sine egne feil, og i et vondt brudd har man nok behov for å ha noe å skylde på. Hva er det det ordtaket heter om at man ser flisen i den andres øye, men ikke bjelken i sitt eget? Det passer i allefall her. Men jeg synes også at samme hvordan en person oppfører seg så gir det ikke den andre noen rett til å være utro, bli alkoholiker osv. Da synes jeg det blir feil å si at det var den andres skyld, partnerens oppførsel gjorde at jeg måtte være utro osv. "Two wrongs does not make one right".

[Gjest GreenSky]

Dessuten er en veldig sårbar og lei seg etter et brudd. For å trøste seg selv kan det være lett å tenke: H*n var jo en slask, likevel. Hva pokker var det jeg så i h*n!?

Venner trer også støttende til, og sier kanskje det samme.

For mange vil kanskje bruddet være litt lettere å bære hvis en prøver å tenke slik - rett og slett for å komme seg på fote igjen. Når en først har førdøyd smerten litt, vil det være lettere å tenke gjennom forholdet/bruddet og finne den virkelige årsaken (e).

[Gjest Venninne!]

Min venninne ble skilt fra sin mann for 2 år siden. De hadde vært gift i over 20 år.

HVER GANG de var sammen ute på noe så hadde hun ett eller annet å utsette på sin mann. Hun småkjeftet på han bestandig........... Småpirk og uvesentligheter ble det gjort store nummer av..........

Så ble han lei - han gikk. Ingen annen person med i bilde - han var rett og slett dritlei av å få kjeft for ALT mulig.

Selvfølgelig innså ikke hun det - men "satte ut" rykter om at han hadde en annen............ At ALT var hans feil.

Idag - over 2 år etter - har hun fortsatt ikk einnsett fakta. Hun motarbeider han på alle fronter ................. barn og øvrig familie får høre hvilken slask han er/var.

Nå er det flere og flere av hennes nærmeste, både venner og familie som ikke orker mer................. Vi er rett og slett lei - og det nytter jo IKKE å få henne til å bruke speilet litt - for å se om kanskje HUN kan ha noe av skylda for at han gikk...............

Dette er frustrerende :-?