Banevernet...

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har en fire mnd gammel datter med ekskjæresten min.

Det ble slutt fordi vi kranglet mye og han ved noen anledninger var voldelig.

Han er ofte på besøk og har vært en kjempe flott pappa hele veien, fram til nå.

Har hele tiden hatt lyst til at han og datteren vår skal få et godt forhold, da en tilstedeværende pappa er noe jeg alltid har savnet.

I kveld var han på besøk og vi begynte å krangle, noe vi har gjort flere ganger. Men de tidligere gangene vil jeg si at vi har diskutert, altså babyen har ikke merket noe til det. Vi har vært sure, men aldri skreket eller lignende.

I kveld tok han helt av og hylte og ropte (virkelig høyt) og smalt i kjøkkendørene og sparket i veggene, en gang klappet han også til meg. Jeg ba han om å roe seg da jeg merket at babyen reagerte med å bli helt stille og få store øyne. Det gikk ikke an å roe han ned, han ble bare mer og mer sint. Og jeg fikk helt vondt av babyen og sa at hvis han ikke ble rolig eller gikk så måtte jeg ringe politiet.

Jeg måtte til slutt ringe politiet da han bare ble mer intens og forbanna.

I mellomtiden måtte jeg stikke inn til naboen fordi jeg ikke så noen annen måte å skjerme dattern vår på.

Politiet tok han med seg og sa at de kom til å anmelde saken, noe de gjør uavhengig av hva fornærmete måtte ønske (som de sa).

De sa også at de var nødt til å gi beskjed til barnevernet.

Nå er jeg bare pissredd og veldig lei meg.

Er så redd for å miste datteren min. Noen som vet hvordan barnevernet vil gå fram?

Har egentlig mest lyst til å høre fra folk som har hatt positive erfaringer fra barnevernet og ikke "barnevernshatere".. Men regner med at det kan komme noen skrekkhistorier her nå.

Hilsen redd mamma

[Gjest O___o]

Hei!

Politiet sender alltid bekymringsmeldinger til barnevernet etter husbråk i hjemmet, eller dersom barn under den kriminelle lavalderen begår lovbrudd, selv om begge foreldre er informert om saken.

Standard prosedyre.

Barneverntjenesten vil innen en uke avgjøre om dette er en sak de vil arbeide med, eller om dette er en sak de henlegger og makulerer på dagen.

I dette tilfellet vil det nok bli startet en undersøkelse etter bvl §4-3.

Først vil du bli innkalt til et møte på barneverntjenestens kontor. dette vil mest sannsynligvis skje innen en måned.

Da vil du introdusert for din saksbehandler / saksbehandlere i saken.

Du vil da få opplest hele meldingen og få innsyn i hele meldingen.

Barneverntjenesten vil nok starte opp en undersøkelse - og dermed innhente opplysninger fra andre parter (f.eks lege, helsestasjon, barnehage, skole). og vil mest sannsynligvis foreta hjemmebesøk hos deg og barnefar.

Innen 3 måneder fra meldingen har kommet inn vil barneverntjenesten vurdere om de skal iverksette tiltak etter BVL § 4-4 om hjelpetiltak

Dette kan være f.eks råd og veiledning, familieråd, avlastning, tilsyn, aktivitetstilbud for barnet osv.

Senk skuldrene og pust med magen.

[AnonymBruker]

Det er kjempe bra at politiet kontakter barnevernet, det er tydelig at far har store aggresjonsproblemer når du må dra fra leiligheten din og over til naboen fordi han ikke klarer å roe seg.

Da er det og tydelig at dette er en mann som ikke skal være alene med barnet sitt før han får hjelp til å mestre sinnet sitt, og det er blant annet dette barnevernet kan hjelpe til med.

Du vil vel heller ikke at barnet ditt skal være hos en mann som ikke klarer å kontrollere seg når han blir sint? Hva hvis det ikke er veggen/døren eller deg han bruker vold mot neste gang, hva hvis han går på babyen?

Som mor bør du beskytte barnet ditt mot han selv om han er faren, og det kan du få hjelp til ved at feks barnevernet sørger for at far kun får møte barnet under oppsyn, etc.

[AnonymBruker]

Så flott at barnevernet får lov til å hjelpe dere nå!

Slik får barnefar beskjed om at voldelig oppførsel er uakseptabelt foran et barn. Det er jo garantert to sider i denne saken, men uansett skal et barn skjermes fra en voldelig mann.

Han er antakeligvis kapabel til å skade barnet deres, når han allerede har gått løs på deg fysisk flere ganger, og nå til og med foran barnet deres.

Flott at dere får hjelp, nå må du tenke på barnet ditt. Bare vær samarbeidsvillig og fornuftig; ikke vær vrang eller forsøk å trenere/motarbeide. De som jobber i BV er folk som deg og meg; de er ikke monstre ute etter å rive i stykker familier, slike skapninger finnes kun i eventyr.

[Loppe]

Jeg er barnevernspedagog, oge dete er vanlig prosedyre fra plitiets side. Min venninne har og en voldelig eks og nesten akkurat det samme kjedde med henne for en stund side. Ihun ble kalt inn på møte, og saken ble henlagt eyter dettemøtet. Du taklet situasjonen på rikyigmåt, så dettte vil ikke ha konsekvenser fo deg. Mulig det vil få konsekvenser for eksen din, men tviler på det.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er bra barnevernet blir kontaktet! For det første er det viktig i tilfelle faren ønsker samvær senere. Og jeg syns det er uansvarlig av deg å la dette skje. Kom deg vekk fra ham! Stakkars lille forsvarsløse babyen!

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, det gjorde godt.

Til siste AB: Jeg har kjempe vondt av at jenta mi måtte oppleve det der, tro meg.

Jeg vet ikke om du fikk det med deg, men det er slutt mellom oss (altså, jeg har kommet meg vekk fra han). Jeg har ikke ønsket å spolere min datters og hans sjanse til å ha et forhold. Jeg mener det er veldig viktig for en jente å ha sin pappa i livet sitt. Men selvfølgelig ikke hvis det er slik det skal være! Poenget er at han har vært på besøk hos oss nesten hver dag for å bygge et bånd med henne. Og han har hele veien fram til i går vært en kjempe god pappa.

Og jeg er rimelig sikker på at han har kjempe dårlig samvittighet nå. Han har ikke helt kontroll på sinnet sitt, og det er jo selvfølgelig ikke forenlig med en baby. Men ting er ikke svart hvitt. Han har hatt en ekstremt dårlig barndom som han aldri har fått bearbeidet.

Poenget er at jeg vil ikke frata han (eller datteren min!) deres mulighet til å få en god relasjon. Men selvfølgelig kan ikke slike ting som i går skje igjen.

Jeg kommer ikke til å la han være alene med babyen. Selv om jeg vet at han aldri ville skadet henne. Jeg ønsker dog ikke at noen skal kunne stille spørsmål til mine evner som mor. Men uansett har jeg lyst til at han skal få hjelp på en eller annen måte med å takle aggresjonen sin.

Jeg gikk ikke over til naboen fordi jeg var redd han skulle skade meg eller babyen fysisk. Ja, han klappet til meg en gang. Men jeg gikk ikke i bakken eller noe. Jeg gikk over til naboen for å skjerme babyen fra all skrikingen og hamringen mot skap og vegger. Noe som selvfølgelig er ille nok! Barn blir jo redde og forstår ikke hva som foregår.

Det her ble jo veldig mye forsvar fra min side, men jeg vil bare forklare meg i forhold til at jeg har latt pappaen og jenta mi ha kontakt.

Men det som skjedde er selvfølgelig ikke greit! Og jeg er fullstendig klar over at det er mitt ansvar å forhindre at noe slikt skjer igjen.

Er det noen som har noen råd for hvordan jeg kan gå fram for å være sikker på at noe slikt ikke gjentar seg, men at de allikevel får ha kontakt? Kan barnevernet evt. hjelpe til slik at han får ha samvær under oppsyn?

Mvh. TS

[Gjest rabrabara]

Barn som overværer vold i nære relasjoner er også offer, så selv om han aldri ville skadet henne direkte høres det ut som om han kan gjøre det indirekte i og med at han slo deg, mener jeg.Jeg kjenner ikke til rutinene til barnevernet, så jeg kan ikke svare deg på det du lurte på. Jeg ville bare si at jeg tror det er nyttig at han får kjenne på kroppen at dersom han ikke greier å oppføre seg så får det konsekvenser for samværet med datteren. Håper han vil ta imot hjelp.

[AnonymBruker]

Vi har forresten ikke vært sammen siden før babyen kom og alt har gått rolig og fint for seg siden da (inntil i går), om det har noe å si.

Mvh. TS

[AnonymBruker]

Jeg synes du har handlet helt riktig, TS.

Du har en flott innstilling til å ville la far og datter knytte bånd og være tilstede i hverandres liv. Det er viktig. Smen enda viktigere er det jo å ivareta veslas behov for trygghet og stabilitet. Som du sier er faren hennes merket av en vond oppvekst, og ingen av dere vil jo at datteren deres skal gå gjennom det samme pga en far som ikke klarer å mestre sinnet sitt.

Ta imot barnevernets hjelp med åpne armer. Vis at du er reflektert og vær tydelig på at du setter barnets behov først. Fortell dem om dine bekymringer og ønsker for framtida og be om hjelp. Om ikke barnevernet kan gjøre direkte tiltak så kan de i hvertfall hjelpe deg videre ved å foreslå løsninger. Ikke prøv å framstille deg selv som perfekt, for det er du garantert ikke. Ingen er perfekte. Vi har alle ting vi kan forbedre, det viktige er at vi har innsikt nok til å se hva vi gjør feil og være ydmyke nok til å ta imot veiledning og hjelp når muligheten byr seg.

Det første som slår meg er at faren trenger terapi av noe slag. Han trenger å bearbeide opplevelser fra barndommen og lære seg å få utløp for sinne og frustrasjon på en helt annen måte enn han gjør i dag. Det kan virke som han stenger ting inne og når han så sprekker så går det skikkelig galt. Han må lære å porsjonere ut følelsene sine sånn at han ikke vipper over og en dag ender opp med å virkelig skade noen. Og så langt som det har gått med ham så høres det ut som om han trenger profesjonell hjelp. Ellers frykter jeg at han en dag havner i fengsel for å utøvet vold mot noen, og derfra ruller ofte ballen videre i en stadig verre retning.

Jeg tror dette er et bra tidspunkt for ham å ta tak i livet sitt. Han har en god motivasjon i sin lille datter. Om han klarer å ordne opp i sine problemer kan hun vokse opp med en trygg og god pappa uten å bekymre seg for noen av disse tingene. Om noen år blir det straks verre for ham fordi datteren allerede vil ha dannet seg et bilde av en hissig og skremmende pappa som hun ikke kan stole på, og da kan skaden være uopprettelig i forholdet mellom dem. Kanskje tar hun også etter ham og uttrykker sinne på samme måte som pappa, for det har hun jo lært...

Så ta tak NÅ, krev at han får hjelp og kjemp for at han skal få den hjelpa han trenger. Noen vil argumentere med at det er da ikke ditt ansvar, og det er jo sant. Men hvis du ønsker at datteren deres skal ha en harmonisk og trygg oppvekst så gjør du likevel det du makter for at faren hennes skal få hjelp hvis han ikke er istand til å skaffe hjelp selv. Alternativet er at jenta vokser opp med en ustabil far eller en fraværende far.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Barn som overværer vold i nære relasjoner er også offer, så selv om han aldri ville skadet henne direkte høres det ut som om han kan gjøre det indirekte i og med at han slo deg, mener jeg.Jeg kjenner ikke til rutinene til barnevernet, så jeg kan ikke svare deg på det du lurte på. Jeg ville bare si at jeg tror det er nyttig at han får kjenne på kroppen at dersom han ikke greier å oppføre seg så får det konsekvenser for samværet med datteren. Håper han vil ta imot hjelp.

Er helt enig med deg, selvfølelig tar barn skade av slikt. Jeg vil ikke ha en forskremt liten jente! Så samvær skal absolutt ikke skje for enhver pris. Jeg håper også at han tar til vettet og søker hjelp for dette. Om han ikke gjør det så får han i hvert fall ikke være alene med henne, enkelt og greit. Og skjer det her igjen, så kommer jeg personlig til å prøve å forhindre noe som helst samvær. Men jeg håper selvfølgelig at han skal ta seg sammen og være en god pappa. For det er godt potensiale der, tross alt.

Mvh. TS

[AnonymBruker]

Jeg synes du har handlet helt riktig, TS.

Du har en flott innstilling til å ville la far og datter knytte bånd og være tilstede i hverandres liv. Det er viktig. Smen enda viktigere er det jo å ivareta veslas behov for trygghet og stabilitet. Som du sier er faren hennes merket av en vond oppvekst, og ingen av dere vil jo at datteren deres skal gå gjennom det samme pga en far som ikke klarer å mestre sinnet sitt.

Ta imot barnevernets hjelp med åpne armer. Vis at du er reflektert og vær tydelig på at du setter barnets behov først. Fortell dem om dine bekymringer og ønsker for framtida og be om hjelp. Om ikke barnevernet kan gjøre direkte tiltak så kan de i hvertfall hjelpe deg videre ved å foreslå løsninger. Ikke prøv å framstille deg selv som perfekt, for det er du garantert ikke. Ingen er perfekte. Vi har alle ting vi kan forbedre, det viktige er at vi har innsikt nok til å se hva vi gjør feil og være ydmyke nok til å ta imot veiledning og hjelp når muligheten byr seg.

Det første som slår meg er at faren trenger terapi av noe slag. Han trenger å bearbeide opplevelser fra barndommen og lære seg å få utløp for sinne og frustrasjon på en helt annen måte enn han gjør i dag. Det kan virke som han stenger ting inne og når han så sprekker så går det skikkelig galt. Han må lære å porsjonere ut følelsene sine sånn at han ikke vipper over og en dag ender opp med å virkelig skade noen. Og så langt som det har gått med ham så høres det ut som om han trenger profesjonell hjelp. Ellers frykter jeg at han en dag havner i fengsel for å utøvet vold mot noen, og derfra ruller ofte ballen videre i en stadig verre retning.

Jeg tror dette er et bra tidspunkt for ham å ta tak i livet sitt. Han har en god motivasjon i sin lille datter. Om han klarer å ordne opp i sine problemer kan hun vokse opp med en trygg og god pappa uten å bekymre seg for noen av disse tingene. Om noen år blir det straks verre for ham fordi datteren allerede vil ha dannet seg et bilde av en hissig og skremmende pappa som hun ikke kan stole på, og da kan skaden være uopprettelig i forholdet mellom dem. Kanskje tar hun også etter ham og uttrykker sinne på samme måte som pappa, for det har hun jo lært...

Så ta tak NÅ, krev at han får hjelp og kjemp for at han skal få den hjelpa han trenger. Noen vil argumentere med at det er da ikke ditt ansvar, og det er jo sant. Men hvis du ønsker at datteren deres skal ha en harmonisk og trygg oppvekst så gjør du likevel det du makter for at faren hennes skal få hjelp hvis han ikke er istand til å skaffe hjelp selv. Alternativet er at jenta vokser opp med en ustabil far eller en fraværende far.

Lykke til!

Takk for et veldig godt svar.. det varmet. Kjente tårene presset litt på nå.

Takk for de gode ordene

Mvh. TS

[Gjest Gjest]

....

De sa også at de var nødt til å gi beskjed til barnevernet.

Nå er jeg bare pissredd og veldig lei meg.

Er så redd for å miste datteren min. Noen som vet hvordan barnevernet vil gå fram?

...

Du har fått mange gode tilbakemeldinger. Jeg kan svare deg litt generelt om saksgangen i en barnevernsak.

Bekymringsmelding:

Når barneverntjenesten mottar bekymringsmelding, vil de innen en uke avgjøre om den skal gå til undersøkelse.

Saker som omhandler vold/sinneutbrudd fra en av foreldrene, vil gå til undersøkelse.

Undersøkelse

Skal gjennomføres innen 3 måneder (eller evt. innen 6 måneder i særlige tilfeller).

En undersøkelse går bl.a. ut på å samtale med foresatte, innhente opplysninger fra instanser som har med foresatte/barnet, hjemmebesøk med observasjon av bl.a. samspill.

En undersøkelse konkluderer enten med behov for tiltak eller henleggelse.

Tiltak

Er konklusjonen tiltak kan de kun iverksettes hvis foreldrene samtykker/ser behovet.

Hvis foreldre motsetter seg tiltak, blir saken enten henlagt (hvis man ikke er bekymret for omsorgssituasjonen) eller oversendt Fylkesnemnda til avgjørelse om der skal iverksettes tiltak mot foreldrenes vilje.

Barneverntjenesten vil nok utifra det du har skrevet mest sannsynlig konkludere med tiltak rettet mot far til barnet, eksempelvis sinnemestringskurs, familieterapi, psykolog e.l. Samtidig vil barneverntjenesten være opptatt av om du klarer å beskytte barnet deres godt nok i forhold til konflikter/sinneutbrudd/vold.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at barn "senser" lett - også små barn merker godt uoverenstemmelser, selv der stemmene ikke blir hevet eller foreldrene tror at de klarer å skjule konfliktene ovenfor barnet.

[Gjest Gjest]

Glemte å legge ved info. vedr. sinnemestringskurs: http://www.bufetat.no/familievernkontor/bodo/Sinnemestring/ (dette gjelder Bodø, men andre byer kan også ha tilbud om dette).

[AnonymBruker]

Jeg har fått veldig god hjelp av bv. Jeg har faktisk mye å takke de for. Ikke se på de som en fiende, men som en serviceinstans som er der for å hjelpe deg og datteren din. Det her kommer til å gå bra.

[Gjest Gjest]

... Kan barnevernet evt. hjelpe til slik at han får ha samvær under oppsyn?

Mvh. TS

Barneverntjenesten kan iverksette tiltak om tilsyn, hvis barneverntjenesten etter en konkret vurdering tenker det er riktig. Foresatte må imidlertid samtykke til dette. Men det vil ikke løse far sine problem med sinne/vold, og deres konflikter, slik at endringstiltak bør iverksettes.

Hvis barneverntjenesten ikke vil eller kan iverksette tilsyn under samvær, er det domstolen som kan pålegge dette (forutsetter da at samværsak blir reist), jfr. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/rundskriv/2011/rundskriv-q-042011.html?id=634958

Og da er det Bufetat (statlige barneverntjenesten - ikke kommunale) som har som oppgave å oppnevne tilsynsutøver