Arbeidsfør eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å se ting helt klart selv og lurer på om noen kunne tenke seg å hjelpe meg å vurdere situasjonen jeg er midt oppe i utenfra...?

Jeg har vært syk i 25 år, gradvis verre og verre de første 15 årene, så skikkelig alvorlig syk i 5 år (vi snakker totalt sengeliggende, språkløs, bleier etc en del av tida) før formen gradvis begynte å gå oppover igjen. Det har den fortsatt med inntil nylig! Hurra!

Nå har legene, NAV og jeg i fellesskap kommet fram til at det var på tide å prøve seg i jobb igjen, og jeg har startet i praksis hos en bedrift. Jeg skal jobbe tre timer to ganger i uka, så det er ikke all verdens, men det er en start.

Jeg har nå jobbet tre vakter og stortrives allerede både med arbeidsoppgaver og kolleger, selv om det strengt talt er et helt annet fagfelt enn jeg ville valgt selv. Jeg får gode tilbakemeldinger, det er godt å komme seg litt ut, godt å føle seg nyttig og jeg er stolt over å ha kommet hit at jeg klarer dette!

Men så dukker spørsmålet opp... Klarer jeg det egentlig?

Jeg er forventet å levere vurderinger av praksisen min, sette opp planer over hva jeg skal videre og ikke minst sette mine egne grenser - det er mitt ansvar å si fra hva som går greit og ikke og å si stopp når det er nødvendig. Men når er det nødvendig? Hva er normalt? Hvor sliten må man forvente å være etter jobb? Hvor mye er man forventet å ofre? Jeg har vært syk så lenge, har aldri vært en frisk voksen og er vant til å bite tenna sammen og overkjøre ethvert signal fra kroppen, rett og slett fordi det har vært nødvendig for å overleve. Nå er det ikke nødvendig lenger siden jeg er mye bedre, men jeg sliter med å finne ut hvor grensene skal gå og å plassere meg selv i forhold til normalen, rett og slett fordi jeg aldri har møtt denne normalen.

Jeg er ikke frisk nok til å føre et såkalt vanlig liv, det vil jeg kanskje aldri bli. Men jeg greier nå å dusje og pusse tenner selv, kle på meg uten hjelp, lage meg mat, gjøre det grøvste av husarbeid og å treffe venner eller familie av og til. Jeg greier som oftest å handle, leser bøker, ser film og driver med litt håndarbeid innimellom. Jeg har mange plager og til tider en del smerter, men ikke mer enn at jeg greier å leve med det. I forhold til hvor jeg har vært, er dette et godt og aktivt liv og jeg er livredd for å bli dårligere igjen. Det kan jeg bli, det vet jeg, spesielt dersom jeg presser kroppen for langt.

Nå, etter at jeg begynte i arbeidspraksis, er jeg blitt dårligere. Ikke kjempemye, men godt merkbart. Jeg er mye mer sliten, mye svimmel, har diarè og kaster opp (noe jeg gjorde før, men hadde slutta med), har dårligere gangfunksjon og bevegelighet. Jeg har vondt i hodet og svetter som en gris helt umotivert. Hendene mine er stive og hovne, jeg har generelt mer smerter og har fått tilbake intense ryggsmerter, som jeg hadde før, men ikke har opplevd på flere år. Ryggsmertene er nå der døgnet rundt og gjør at jeg sover lite og dårlig. Å ta på meg sokker er for eksempel ikke noe jeg greier dagen etter jobb. Heldigvis er det ikke kjempekaldt lenger, så det funker på et vis å gå barbeint i småsko, men det blir jo vinter igjen en gang... Det at jeg er så sliten går ogå utover det kognitive, så jeg sliter nå med å huske ting og med å gjennomføre ting jeg for to uker siden gjorde på autopilot. Sånne ting som å sette på vekkerklokka eller å finne varer i butikken. Jeg greier ikke å lese eller følge en samtale mer enn noen minutter av gangen og merker at jeg gjør en dårligere jobb nå enn første dagen, selv om ingen har klaget. Dette innlegget, for eksempel, er skrevet over fem økter...

Jeg er fullt klar over at det å jobbe koster og at jeg må ofre ting for å kunne greie det. Det er jeg innstilt på, for jeg vil virkelig greie dette! Men jeg ser jo samtidig at dette gjør meg sykere. Når det er så tydelig etter bare 9 timer, hva skjer da etter 19? Eller 90? Eller om 9 måneder eller et år eller to? Kanskje vil det stabilisere seg der jeg er nå rent formmessig, og det kan jeg leve med, men kanskje nedoverkurven fortsetter?

Jeg synes dct er så vanskelig å vurdere dette: bør jeg fortsette å prøve ut videre og legge planen min for de neste årene opp etter at jeg greier dette (for jeg gjør jo det, jeg greier å møte opp og får jobben gjort) eller bør jeg vurdere det til at dette muligens er for mye for meg?

Hva mener du? Jeg vet nemlig ikke hva jeg mener... Og planen min for veien videre må leveres i løpet av få dager.

På forhånd takk for all respons!

[andy capp]

På meg høres det ut som du ikke vil klare dette på sikt. Det må forventes at du stort sett klarer å leve som før etter at du tar opp igjen arbeidsaktiviteten etter flere års sykdom. Så klart vil du ha dager hvor du er mere sliten, og du vil ha mindre tid til det du gjorde mens du ikke arbeidet, men du skal ikke bli sykere av å arbeide.

Det er restarbeidsevnen din det forventes at du utnytter. Det vil si den mengde arbeid du kan utføre uten å bli sykere, og samtidig opprettholde et normalt liv utenom jobben.

Normalt friske personer antas å ha en arbeidsevne på 100 %, de vil da normalt klare vanlige aktiviteter i tillegg til jobben uten at de blr syke av det. De vil også være i stand til å leve et normalt aktivt liv og ha normal sosial omgang med andre. Dette vil også være målestokken for alle som ikke er friske.

En restarbeidsevne på 40 % tilsier da at du skal klare å arbeide 2 dager pr uke, opprettholde et normalt liv med aktiviteter og sosial omgang i tillegg, uten at det går utover den helsa du tross alt har igjen.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg synes det er litt avhengig av hvor lenge du har prøvd. De fleste blir ekstra slitne i en innledningsfase i en ny jobb, fordi det er mye nytt, og man gjør ting man ikke har gjort før.

Men dette skal ikke vedvare over lengre tid, og når du sier at du får en god del symptomer som du har hatt tidligere i forbindelse med sykdommen din, så synes jeg du skal være veldig forsiktig. Det naturlige vil vel være å ta en samtale med legen og vurdere om dette er sykdommen som slår tilbake eller om du bare blir ekstra sliten fordi du har vært syk.

[AnonymBruker]

Det naturlige vil vel være å ta en samtale med legen og vurdere om dette er sykdommen som slår tilbake eller om du bare blir ekstra sliten fordi du har vært syk.

Dette er jeg enig i. Og du burde i hvertfall gå ned til tre timer en gang i uka i en periode og se om det funker bedre.

[Sulosi]

Du har fått gode innspill fra de to over meg så jeg skal ikke gjenta men bare tilføye. Du må skille mellom å bli sliten og det å bli syk. Det er normalt å være sliten i starten på ny jobb, kanskje litt lemster hvis man gjør fysisk arbeid som kroppen ikke er vant med, men..du skal ikke bli syk. For meg høres det ut som at du blir sykere av dette, ikke bare sliten.

Lykke til

[muttra]

gode råd over her , vil bare tilføye - du har bare en helse og den skal du ha resten av livet, og at du har frisknert noe til etter så mange år med sykdom , så ikke press for mye på og bli dårligere , kanskje skal du være fornøgd når du klarer dusje, kle deg, pusse tenner og det grøvste av husarbeidet og litt håndarbeid og lesing og litt sosial omgang

tror at målet for deg må være å være så fungerende som mulig og så smertefri som mulig uten å måtte bruke (mye)smertestillende , lytt til kroppen din- den sier klart i fra "ikke ødelegg meg"

ønsker deg alt godt

hersjens tasteleif som jeg ikke fant før jeg postet :-)

Endret 19. mars 2012 av muttra