9 uker siden MA/SA ingen mens

[AnonymBruker]

Hei. Er nå 9 uker siden det jeg fikk utført en abort etter at det oppdaget ingen liv på UL.

Har siden da ikke fått mensen. Bare masse småblødninger/spotting som er av og på hele tiden. Har vel hatt en uke med opphold alt i alt. UL 4 uker etter aborten viste noen rester, men de mente det ikke var nødvendig med utskrapning.

Bør jeg kontakte lege igjen eller bare vente? Har hatt problemer med bli gravid pga manglende eggløsning, men fikk fremdeles mensen. Det jeg lurer på nå er at kroppen har skjønt at det ikke er noe eggløsning her og da ingen blødning. Er ellers frisk og har ikke pco.

Takknemlig for alle svar!

[AnonymBruker]

Så leit at du mistet Håper det går bedre med deg/dere nå

Jeg hadde det akkurat som deg, småblødning på og av som ikke ga seg....viste seg etter 3 måneder(!) At jeg hadde biiiittelitt rester som ikke kom ut av seg selv...Hvis jeg var deg ville jeg kontaktet lege og bedt om henvisning videre til UL hos gynekolog. Det kan tyde på at kroppen ikke har klart å ordne opp igjen selv, når du fortsatt blør 9 uker etter du mistet.... Ønsker deg alt godt, lykke til!

[AnonymBruker]

Så leit at du mistet Håper det går bedre med deg/dere nå

Jeg hadde det akkurat som deg, småblødning på og av som ikke ga seg....viste seg etter 3 måneder(!) At jeg hadde biiiittelitt rester som ikke kom ut av seg selv...Hvis jeg var deg ville jeg kontaktet lege og bedt om henvisning videre til UL hos gynekolog. Det kan tyde på at kroppen ikke har klart å ordne opp igjen selv, når du fortsatt blør 9 uker etter du mistet.... Ønsker deg alt godt, lykke til!

Tusen takk for svar Godt å høre at flere har vært igjennom det samme!

Tror jeg er nødt for å ringe i morgen. Magefølelsen sier også at det er noe som ikke stemmer.

Er redd for å bli avvist og at jeg får beskjed om at kroppen ordner opp selv osv..men de tegnene jeg har tyder jo ikke akkurat på det?!

Takk for gode lykkeønskninger, det varmer

[AnonymBruker]

Bare hyggelig å kunne være til hjelp:)

Jeg vet som sagt så godt hvordan du har det...jeg hadde det helt likt...etterhvert var det slik at jeg blødde ca annenhver dag,og det "hele tiden" så ut til å stoppe, før det var påen igjen..Magefølelsen min sa meg at det var noe som ikke stemte. Jeg måtte kjempe litt for å bli hørt, fordi hormonverdiene mine var normale (kroppen "burde" ha produsert hcg for å "si ifra" at det lå noe igjen i livmoren-noe den altså ikke gjorde) Det er ikke alltid kroppen oppfører seg "etter boka", dette bør legene bli litt mer åpne for. Stå på ditt, og ikke gi deg før du blir hørt. Hvis legen din er vanskelig, så kan du si du har snakket med ei (meg) som opplevde akkurat det samme, og det viste seg å være rester. Hvis legen slår seg fullstendig vrang (noe som heldigvis sjeldent skjer) så bør du få deg en time privat hos gynekolog.

-Hvis du utførte aborten på sykehus,så kan du også prøve å ta dirkete kontakt med vakthavende gynekolog og legge frem saken din. (dette gjelder både ved utskrapning og ved medisinsk abort, cytotec)

Hvilket sykehus hører du til,forresten?

-det gjelder å lytte til magefølelsen sin, føler man noe er "galt" så er det som regel det.

Masse lykke til! Hold meg oppdatert om hvordan det går

[AnonymBruker]

Bare hyggelig å kunne være til hjelp:)

Jeg vet som sagt så godt hvordan du har det...jeg hadde det helt likt...etterhvert var det slik at jeg blødde ca annenhver dag,og det "hele tiden" så ut til å stoppe, før det var påen igjen..Magefølelsen min sa meg at det var noe som ikke stemte. Jeg måtte kjempe litt for å bli hørt, fordi hormonverdiene mine var normale (kroppen "burde" ha produsert hcg for å "si ifra" at det lå noe igjen i livmoren-noe den altså ikke gjorde) Det er ikke alltid kroppen oppfører seg "etter boka", dette bør legene bli litt mer åpne for. Stå på ditt, og ikke gi deg før du blir hørt. Hvis legen din er vanskelig, så kan du si du har snakket med ei (meg) som opplevde akkurat det samme, og det viste seg å være rester. Hvis legen slår seg fullstendig vrang (noe som heldigvis sjeldent skjer) så bør du få deg en time privat hos gynekolog.

-Hvis du utførte aborten på sykehus,så kan du også prøve å ta dirkete kontakt med vakthavende gynekolog og legge frem saken din. (dette gjelder både ved utskrapning og ved medisinsk abort, cytotec)

Hvilket sykehus hører du til,forresten?

-det gjelder å lytte til magefølelsen sin, føler man noe er "galt" så er det som regel det.

Masse lykke til! Hold meg oppdatert om hvordan det går

Jeg blir fulgt opp på Ahus Kvinneklinikken. Gikk til infertilitets utredning der i tillegg til oppfølging av graviditeten. Så jeg fikk UL 4 uker etter aborten (medisinsk). Da så de en del rester igjen, men de mente at dette ville komme ut ved neste menstruasjon. Den har jo da ikke dukket opp! Kjenner frustrasjonen øker for hver dag som går.

Jeg har det akkurat sånn som du beskriver. Av og på hver annen dag.

Blir vel satt over til vakthavende gynekolog tenker jeg. Skal ringe dit i morgen og satse på å bli hørt.

Ble du raskt gravid igjen?

Nok en gang tusen takk for svar!! Nå skal jeg stå på kravene Skal holde deg oppdatert

[AnonymBruker]

Så utrolig kjipt Kjenner så godt igjen den følelsen du går med nå... Håper du får komme raskt inn på UL ,slik at du får blitt ferdig med det her. Mer enn nok, og fryktelig trist å oppleve det å miste, og da i tillegg ikke få bli ferdig med det med èn gang gjør det enda verre

jeg gikk som sagt leeenge med rester..blødde til og fra, endte til slutt med utskrapning av restene som ikke kom av seg selv. Kroppen min har oppført seg så langt fra "etter boka" som overhodet mulig,tror jeg. Har akkurat fått igjen 1 ekte mens etter utskrapningen (ca 2 mndr siden), selve MA en var for nesten 5 mndr siden.

Har opplevd så mye tull og komplikasjoner i ettertid, at jeg tror jeg må vente litt før vi prøver igjen...må få senket skuldrene og fått igjen trygghetsfølelsen. Gleder meg til jeg føler meg klar så vi kan prøve igjen, har så utroolig lyst på barn!

Hadde dere prøvd lenge før du ble gravid? Ønsker deg virkelig lykke til i morgen, håper de lytter til deg og tar deg inn for en sjekk

Skal ha deg i tankene mine, selvom jeg ikke kjenner deg. Dette ordner seg skal du se Stor klem

[AnonymBruker]

Så utrolig kjipt Kjenner så godt igjen den følelsen du går med nå... Håper du får komme raskt inn på UL ,slik at du får blitt ferdig med det her. Mer enn nok, og fryktelig trist å oppleve det å miste, og da i tillegg ikke få bli ferdig med det med èn gang gjør det enda verre

jeg gikk som sagt leeenge med rester..blødde til og fra, endte til slutt med utskrapning av restene som ikke kom av seg selv. Kroppen min har oppført seg så langt fra "etter boka" som overhodet mulig,tror jeg. Har akkurat fått igjen 1 ekte mens etter utskrapningen (ca 2 mndr siden), selve MA en var for nesten 5 mndr siden.

Har opplevd så mye tull og komplikasjoner i ettertid, at jeg tror jeg må vente litt før vi prøver igjen...må få senket skuldrene og fått igjen trygghetsfølelsen. Gleder meg til jeg føler meg klar så vi kan prøve igjen, har så utroolig lyst på barn!

Hadde dere prøvd lenge før du ble gravid? Ønsker deg virkelig lykke til i morgen, håper de lytter til deg og tar deg inn for en sjekk

Skal ha deg i tankene mine, selvom jeg ikke kjenner deg. Dette ordner seg skal du se Stor klem

Oi, det var lenge for deg å vente!! Det er jo mange som ikke følger boka. Men legene vet å si automatiske svar pga de ikke har tid/ork til å se nærmere på det. Men de tenker ikke på hvem som sitter igjen med masse ubesvarte svar og frustrasjon fra en annen verden!

Håper du snart blir fysisk og psykisk klar for å prøve igjen snart

Vi har prøvd å bli gravide i over to år. Prøvd ulike hormoner, men vi ble gravide tilslutt i desember Så nå vet jeg hvertfall at jeg kan

Men kjenner selv også at dette har tatt på både fysisk og psykisk. Men har fått beskjed om å vente to til tre sykluser uansett.

Ringte KK istad og fikk snakket med vakthavende gynekolog. Jeg forklarte hele situasjonen, han sa nesten automatisk at jeg måtte vente til kroppen hadde ordnet opp hvis jeg ikke hadde smerter eller lignende. Men fikk forklart meg ferdig heldigvis og han tok meg tilslutt på alvor. Fikk han til å lese journalen min, hvor han så forrige notat fra siste kontroll. Han ville ta meg inn til ny UL om to uker. Men jeg sa at jeg gjerne ville få time før, og siden jeg jobbet på Ahus så sa han at jeg kunne stikke innom i morgen mens han hadde vakt og ta en UL da. Så da blir det spennende å se i morgen. Håper inderlig jeg slipper utskrapning! Men skal bli godt å sjekket tingenes tilstand der nede Føler meg vel 20 kilo lettere allerede!!

Selvom jeg heller ikke kjenner deg så er du en god støtte!! Ikke mange jeg kjenner som har vært igjennom det samme. Hadde aldri trodd at en slik prosess skulle være så ensom. For man kan aldri forklare for en som ikke har vært igjennom dette og få de til å forstå hva det dreier seg om.

Det barnet vi vil få med tiden kommer til å bli høyt elsket og veldig veldig ønsket :D

Skal holde deg oppdatert om hvordan timen har gått i morgen :D

[AnonymBruker]

Oi, det var lenge for deg å vente!! Det er jo mange som ikke følger boka. Men legene vet å si automatiske svar pga de ikke har tid/ork til å se nærmere på det. Men de tenker ikke på hvem som sitter igjen med masse ubesvarte svar og frustrasjon fra en annen verden!

Håper du snart blir fysisk og psykisk klar for å prøve igjen snart

Vi har prøvd å bli gravide i over to år. Prøvd ulike hormoner, men vi ble gravide tilslutt i desember Så nå vet jeg hvertfall at jeg kan

Men kjenner selv også at dette har tatt på både fysisk og psykisk. Men har fått beskjed om å vente to til tre sykluser uansett.

Ringte KK istad og fikk snakket med vakthavende gynekolog. Jeg forklarte hele situasjonen, han sa nesten automatisk at jeg måtte vente til kroppen hadde ordnet opp hvis jeg ikke hadde smerter eller lignende. Men fikk forklart meg ferdig heldigvis og han tok meg tilslutt på alvor. Fikk han til å lese journalen min, hvor han så forrige notat fra siste kontroll. Han ville ta meg inn til ny UL om to uker. Men jeg sa at jeg gjerne ville få time før, og siden jeg jobbet på Ahus så sa han at jeg kunne stikke innom i morgen mens han hadde vakt og ta en UL da. Så da blir det spennende å se i morgen. Håper inderlig jeg slipper utskrapning! Men skal bli godt å sjekket tingenes tilstand der nede Føler meg vel 20 kilo lettere allerede!!

Selvom jeg heller ikke kjenner deg så er du en god støtte!! Ikke mange jeg kjenner som har vært igjennom det samme. Hadde aldri trodd at en slik prosess skulle være så ensom. For man kan aldri forklare for en som ikke har vært igjennom dette og få de til å forstå hva det dreier seg om.

Det barnet vi vil få med tiden kommer til å bli høyt elsket og veldig veldig ønsket :D

Skal holde deg oppdatert om hvordan timen har gått i morgen :D

Åh så flott at du får UL i morgen -Ble først urolig når jeg leste at han ville ha deg inn om 2 uker, men så skikkelig letta når jeg litt lenger ned så at du får komme inn i morgen, det var kjempebra!

Håper du får en avklaring da. Noe som også kan være lurt hvis du har noen spørsmål, er å skrive de ned og ta med deg en lapp når du er inne hos gyn...Ofte har man tusen spørsmål, men glemmer alt når man først sitter der Også angrer man seg etterpå

Da gyn på privat UL oppdaget dødt foster hos med i uke 12, så fikk jeg valget mellom å bli lagt inn på sykehuset og ta cytotec kur, eller kirurgisk utskrapning. Jeg er litt pinglete av meg, og hadde aldri vært operert tidligere. Var redd narkose og alt det "ukjente",så jeg valgte cytotecen.... Noe som viste seg å gå "rett vest" for min del. Endte som nevnt med utskrapning 3 mndr senere...Da hadde jeg endelig fått komme til kontroll, hadde en veldig dyktig gyn som konstanterte rester med èn gang. Da fikk jeg valget mellom å reise hjem og ta utskrapning noen dager etter, eller bli lagt inn og operert iløpet av dagen....

Jeg valgte å hoppe i det, gråt masse, skalv og var virkelig urolig. -Noe det heldigvis viste seg å være null grunn til Sykepleierne og legene jeg møtte var alle tiders, og det eneste jeg husker fra operasjonsbordet var at jeg lå og skalv mens de svarte på alle de "rare" spørsmålene jeg hadde,trøstet meg og gav meg beroligende. Deretter husker jeg at jeg våknet på oppvåkningen etter det som kjentes ut som "verdens beste søvn", da var jeg helt i ørska, men overlykkelig over å være i live hehe. Takket alle rundt meg og var helt apekatt

Poenget mitt er at hvis det skulle vise seg og være rester, og du må til utskrapning -så kommer det til å gå så bra! Legene gjør denne prosedyren mange ganger daglig, og de vet virkelig hva de driver med

- Etter utskrapningen ble jeg værende der en natt, rett og slett siden det hadde vært så mye tull etter jeg mistet at jeg hadde behov for trygget og støtte den første natta, siden jeg ikke hadde følt meg "trygg" på så lenge og var helt utmattet.

Som regel kan man reise hjem så tidlig som noen timer etter man har våknet. Noen opplever en blødning lik en vanlig-> svak mens etter utskrapningen, mens andre igjen ikke blør en dråpe. Jeg kjente meg litt øm i livmorområdet noen dager etterpå, men så var jeg fin igjen

Alt i alt så var utskrapningen som "en fantastisk flott drøm" ift den medisinske aborten og alt som fulgte. Hvis jeg er så uheldig å miste igjen (bank i bordet!) så er jeg ikke et sekund i tvil om hva jeg velger, da bærer det rett til utskrapning. (enda jeg som sagt er pinglete, redd for sprøyter,og alt som har med sykehus å gjøre.

Hvis det er noen trøst for deg så er det mange som er gjennom det samme daglig, og alt går kjempebra!

Det kan også hende du slipper utskrapning og gyn finner ut at den vedvarende blødningen skyldes hormonforstyrrelser,også.

Veldig godt å ha noen i samme situasjon å snakke med, det hjelper virkelig for min del...å vite at man ikke er alene, og å kunne utveksle erfaringer,tips og råd.

Håper det ordner seg for deg raskt,og at du blir fort gravid igjen når tiden er inne for å prøve på nytt Ønsker deg virkelig alt godt! Lykke til i morgen, dette går så bra

[AnonymBruker]

Tenker på deg i dag, håper alt går bra

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med deg i dag,TS? Du har vært i tankene mine...Hååer du fant ut av det og at alt er bra med deg

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med deg i dag,TS? Du har vært i tankene mine...Hååer du fant ut av det og at alt er bra med deg

Hei :D Selvfølgelig funket ikke nettet i går når jeg skulle inn å oppdatere deg!

Men det gikk veldig bra faktisk. Så glad jeg fikk undersøkt. Gynekologen leste ordentlig på journalen min og så at veien fram til i dag har vært vanskelig.

Fikk en UL og der så han en tom og fin livmor. Han sjekket eggstokkene mine og der var det noen tre smp follikler i hver eggstokk. Så den beste nyhetene var at jeg kunne begynne med hormoner igjen. Siden alt av rester var ute og at det var egg på gang. Siden jeg ikke har hatt eggløsning av meg uten hormoner så mente han at jeg sannsynligvis ikke ville fått mensen i det hele tatt.

Han sa det var bra jeg kom for ellers ville jeg ventet i evigheten på noe som sannsynligvis ikke ville dukket opp.

Problemet mitt er har vært at alt med eggløsningsprosessen har vært helt normal, men kroppen har ikke villet sluppet egg. Tatt maaaaaaaaange bldoprøver over lang tid for å bekrefte dette. Men har hatt el-smerter og positive eggløsningstester, så har blitt lurt av min egen kropp. Fikk da en spontan blødning 5-6 dager etter antatt eggløsning. Denne spontane blødning har ikke vært tilfelle etter MA pga kroppen har skjønt at det ikke har vært noe el (endelig).

Så begynte med hormontbl i går kveld, gleder meg til å kjenne litt jobbing fra fabrikken igjen. For her har det vært streik altfor lenge

Selvom vi ikke skulle få klaff denne gangen så vil jeg evt få en menstruasjon pga eggløsning. Så da har jeg hvertfall en syklus å forholde meg til. Da blir det venting en måned før ny runde med hormoner igjen.

Når tenker dere å begynne prøvingen igjen? Brukte dere lang tid?

Stor klem til deg

[AnonymBruker]

Hei :D Selvfølgelig funket ikke nettet i går når jeg skulle inn å oppdatere deg!

Men det gikk veldig bra faktisk. Så glad jeg fikk undersøkt. Gynekologen leste ordentlig på journalen min og så at veien fram til i dag har vært vanskelig.

Fikk en UL og der så han en tom og fin livmor. Han sjekket eggstokkene mine og der var det noen tre smp follikler i hver eggstokk. Så den beste nyhetene var at jeg kunne begynne med hormoner igjen. Siden alt av rester var ute og at det var egg på gang. Siden jeg ikke har hatt eggløsning av meg uten hormoner så mente han at jeg sannsynligvis ikke ville fått mensen i det hele tatt.

Han sa det var bra jeg kom for ellers ville jeg ventet i evigheten på noe som sannsynligvis ikke ville dukket opp.

Problemet mitt er har vært at alt med eggløsningsprosessen har vært helt normal, men kroppen har ikke villet sluppet egg. Tatt maaaaaaaaange bldoprøver over lang tid for å bekrefte dette. Men har hatt el-smerter og positive eggløsningstester, så har blitt lurt av min egen kropp. Fikk da en spontan blødning 5-6 dager etter antatt eggløsning. Denne spontane blødning har ikke vært tilfelle etter MA pga kroppen har skjønt at det ikke har vært noe el (endelig).

Så begynte med hormontbl i går kveld, gleder meg til å kjenne litt jobbing fra fabrikken igjen. For her har det vært streik altfor lenge

Selvom vi ikke skulle få klaff denne gangen så vil jeg evt få en menstruasjon pga eggløsning. Så da har jeg hvertfall en syklus å forholde meg til. Da blir det venting en måned før ny runde med hormoner igjen.

Når tenker dere å begynne prøvingen igjen? Brukte dere lang tid?

Stor klem til deg

Åh så flott å lese at livmoren din var tom og fin! Hurra!

Tenkte mye på deg i går, og fryktet du måtte ha utskrapning siden jeg ikke hadde hørt noe...hehe, så nå ble jeg kjempeletta over å lese at alt gikk så bra

Deilig å få fart på ting, slik at dere får begynt å prøve igjen...Håper inderlig det klaffer raskt for dere.

Jeg føler jeg står midt i mellom det å ville prøve igjen så fort som mulig, og det å være veldig redd Synes dette er vanskelig... Ble så skremt av alle komplikasjonene jeg opplevde i etterkant av MA en,og føler nå at jeg er kjempenervøs og redd for "alt".

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom 9 mndr med en konstant frykt for at noe kan gå galt.....Skulle ønske jeg kunne få ligge på sykhus i 9 mndr og bli sett til og tatt vare på, men slik vet jeg jo at det ikke er

Ønsker deg masse lykke til videre med prøvingen og en frisk og fin spire etter 9 mndr Jeg heier på deg!

Stor klem

[AnonymBruker]

Åh så flott å lese at livmoren din var tom og fin! Hurra!

Tenkte mye på deg i går, og fryktet du måtte ha utskrapning siden jeg ikke hadde hørt noe...hehe, så nå ble jeg kjempeletta over å lese at alt gikk så bra

Deilig å få fart på ting, slik at dere får begynt å prøve igjen...Håper inderlig det klaffer raskt for dere.

Jeg føler jeg står midt i mellom det å ville prøve igjen så fort som mulig, og det å være veldig redd Synes dette er vanskelig... Ble så skremt av alle komplikasjonene jeg opplevde i etterkant av MA en,og føler nå at jeg er kjempenervøs og redd for "alt".

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom 9 mndr med en konstant frykt for at noe kan gå galt.....Skulle ønske jeg kunne få ligge på sykhus i 9 mndr og bli sett til og tatt vare på, men slik vet jeg jo at det ikke er

Ønsker deg masse lykke til videre med prøvingen og en frisk og fin spire etter 9 mndr Jeg heier på deg!

Stor klem

Tusen takk for det Vet ikke helt hva jeg begir meg ut på, psykisk sett. Må bare kjøre på og håpe på det beste. Man får jo ikke gjort noe med resultatet fra eller til. Så må bare ta hver dag som det kommer. Men er i samme tankegang som deg. Det jeg lever for er jo raskere jeg prøver og fortere er muligheten for en sprell levende baby

Håper virkelig du overfinner frykten og satser igjen. Baby blir det uansett med tiden

Masse lykke til videre til deg også

Stor klem

[AnonymBruker]

Det høres veldig bra ut,kjære deg! Skulle virkelig ønske at jeg også var tøff nok til å bare kjøre på! Vet mange blir raskt gravide igjen, og for de fleste er det den beste medisinen å kunne pøve på nytt raskt. Hadde det ikke blitt så mye kluss for meg, så hadde jeg vel allerede vært noen mndr på vei.... Prøver å forbrede meg ved å spise folat,da,hehe. "Folat-messig" så er jeg klar for prøving fra 1 juni...

Er du på barnimagen.no forumet forresten?

Lykke til,og riktig god helg!

[AnonymBruker]

Det høres veldig bra ut,kjære deg! Skulle virkelig ønske at jeg også var tøff nok til å bare kjøre på! Vet mange blir raskt gravide igjen, og for de fleste er det den beste medisinen å kunne pøve på nytt raskt. Hadde det ikke blitt så mye kluss for meg, så hadde jeg vel allerede vært noen mndr på vei.... Prøver å forbrede meg ved å spise folat,da,hehe. "Folat-messig" så er jeg klar for prøving fra 1 juni...

Er du på barnimagen.no forumet forresten?

Lykke til,og riktig god helg!

Ja, du må kjenne etter selv når kroppen er klar!! Er jo en virkelig utfordring for både kropp og psyke og være gravid! Husker ikke om det var barnimagen forumet eller babyverden jeg var med i når jeg var gravid. Etter jeg mistet så har ikke vært der. Er du med der?

Hadde vært moro å følge hverandre Evt har du dagbok her?

[AnonymBruker]

Det har du helt rett i

Jeg er på barnimagen.no....har ikke dagbok =/ Hadde du dagbok da du var gravid? Du får si ifra hvis du tar opp igjen aktiviteten der inne,så kan vi finne hverandre:)

Igjen,lykke til videre!