Hjemlengsel...

[Gjest Ethereal]

Jeg befinner meg akkurat nå i utlandet i forbindelse meg studier/jobb. Planen er at jeg skal tilbringe de neste seks månedene her, men jeg vet ikke om jeg klarer :oops:

Mange vil si at jeg skal gi det litt tid; at jeg nok vil bli kjent med folk, jeg har tross alt bare vært borte i én uke. Men jeg har allerede så sterk hjemlengsel at jeg ikke vet om jeg holder det ut. Nattesøvnen er så godt som borte, og jeg har vondt for å tenke konstruktivt. Matlysten er også så som så...

Hjemme har jeg en fantastisk kjæreste, vi har akkurat kjøpt leilighet sammen, og har bodd der i knappe 5-6 uker før jeg måtte dra

Jeg stolter maks på ham, og motsatt, så akkurat det er ikke noe problem. Hadde jeg bare ikke vært så deprimert! Jeg er en relativt innadvendt og forsiktig person, så å fly rundt på utesteder for å bli kjent med folk kommer ikke på tale.

Sukk, hvordan skal jeg holde ut??? Jeg skal hjem en tur om ca seks uker, men det føles som en evighet til...

Måtte bare få det ut...

[Gjest Poirot]

Den eneste løsningen jeg kan tipse om er faktisk å holde ut...

Hadde i min sene ungdom et opphold i et eksotisk land med skolen. Alt jeg tenkte på var kjæresten min, og jeg brukte mye tid på å sitte inne og skrive brev.

Tvilsomt at jeg kommer tilbake til dette landet, og jeg angrer VELDIG på at jeg ikke utnyttet tiden bedre når jeg var der.

[Gjest som Factor]

De første ukene er verst i et fremmed land langt vekke fra kjæreste og venner. Etterpå går det bedre.

Vær tålmodig og prøv å aktivere deg på ettermiddagene/ kveldene (gå en tur, meld deg inn i noe aktivitets- greier, trene osv). Etterhvert vil du bli vant til den nye hverdagen din og forhåpentligvis trives med den.

[Loolaa]

Stakars! Det er ikke noe gøy med hjemlengsel. Er det ingenting du kan gjøre der som du pleide å gjøre hjemme da? Feks noe trening

Og husk: det er værst med en gang. Det blir bedre!

[Gjest K@N]

Uff da :trøste:

Jeg har ingen trøstende ord - men vil råde deg til å forsøke holde ut de første seks ukene i allefall - av erfaring vet jeg at det er de første to som er verst.. Deretter roer det seg litt i to uker og så bruker du de siste to på å glede deg vanvittig til å komme hjem.. Dersom det blir en reel syklus har du vel fire slike foran deg og så er det gått seks månder....

Og det positive er jo at de turene hjem blir så uendelig gode - og at når du har gjort det vet du at du klarer det liksom....

Men skulle du bli virkelig ulykkelig og alt blir veldig tungt kan du jo sjekke mulighetene for å reise hjem igjen... (men ikke uten at du har gitt det en sjanse syns jeg..)

Lykke til - og så har jo telenor alltid tjent grovt på avstandsforhold da :-)

[Arkana]

Folk reagerer forskjellig på det å være borte fra alt det kjente og kjære. Jeg og venninne dro sammen for å studere tre år i utlandet. Etter bare en uke hadde hun så sterk hjemlengsel at hun dro hjem, og har aldri angret. Jeg ble og fullførte studiene (hadde kjæreste hjemme i Norge hele de siste året, og det var tungt!) og angrer heller ikke. Jeg vil råde deg til å vente litt til først, dette er en kjempemulighet for deg og ikke gi den fra deg før du er sikker på at det er riktig. Hjemlengselen er alltid verst i begynnelsen. 6 mnd er faktisk ikke spesielt lang tid i den hele og store sammenheng. Du har årevis til å være sammen med kjæresten din, men bare 6 mnd her og du vil få noe fantastisk igjen for denne tiden. Snakk gjerne med en rådgiver på skolen din, de er vant til at studenter kommer til dem og har hjemlengsel.

[floyel]

Hei!

Jeg har også vært borte fra kjæresten min - det var når forholdet var veldig ferskt - og studiet mitt varte et helt år.

Noen tips:

- Bli med folk ut på cafe, hjem til dem og spise middag, tving deg selv til å gå ut. Nederlendere er veldig imøtekommende folk - og min erfaring er at det er lett å komme i kontakt. Det kan ikke bli like bra som å gjøre det med kjæresten, men det tar tankene vekk fra ham en stund. (Og du får sjansen til å finne ut hvem du liker og ikke liker, og kan få nye venner).

- Finn ut hva du skal gjøre med kjæresten din når han kommer og besøker deg (for det gjør han vel)? Finn yndlingscafeer, spisesteder, utflukter, museer, spaserturer og butikker. Tenk på hva han vil like, og hva som vil være hyggelig for dere å gjøre sammen. (Tenk på hvilket personlig nederlag det ville ha vært å _bare_ ha sittet inne og grått i månedene før han kommer på besøk.

- Jeg hadde ofte chattemiddager med min kjære. Meg, god mat, en flaske vin og kjæresten min på MSN på laptopen på bordet. Ikke helt som the real thing, men det hjalp..

- Skriv ned hva du savner hos kjæresten din, og send det som små søte kjærlighetsbrev.

- Når du blir lei av at det er folk overalt og intet pusterom, dra ut til havet. (Spesielt på blåsete og regnfulle søndager). Havet er nederlendernes natur. Kan du bli kjent med noen som har seilbåt og få dem til å ta det med på tur? Spør!

Håper det går bedre med deg etterhvert! For meg er det en god følelse å vite at jeg kan leve med kjæresten min på avstand for en periode. Spesielt nå som vi bor sammen og livene våre ofte er veldig infiltrert i hverandre.

mvh

Fløyel

[Sofia]

Huff da Etheral.

Hjelper det visst jeg skriver at i hjembyen er det pyton for tiden. Vanvittg kaldt, med en isende "Balsfjord-vind" som sniker seg inn på kroppen uansett antall plagg. Det er såvidt sne i lufta, alle gatene har så dype spor at det nesten er umulig å kjøre, det er så sinnsykt glatt overalt at jeg er vettskremt bare jeg skal ut med søpla.

Ikke noe å savne....hører du hva jeg sier...IKKE NOE Å SAVNE....

Sånn!!!

[Tusenfryd]

Huff da Etheral.

Hjelper det visst jeg skriver at i hjembyen er det pyton for tiden. Vanvittg kaldt, med en isende "Balsfjord-vind" som sniker seg inn på kroppen uansett antall plagg. Det er såvidt sne i lufta, alle gatene har så dype spor at det nesten er umulig å kjøre, det er så sinnsykt glatt overalt at jeg er vettskremt bare jeg skal ut med søpla.

Ikke noe å savne....hører du hva jeg sier...IKKE NOE Å SAVNE....

Sånn!!!

Akkurat sånne jævli perverse ting man savner mest da...

Jeg har også bodd langt vekk - lenge - og ja, det med hjemlengsel er individuelt. Jeg trivdes, selv om jeg nektet å ringe hjem på julaften fx.

Da hadde vi ikke nettet og var avhengig av teleks-nyheter hjemmefra også...

Kan ikke annet enn å si som de andre, det blir bedre etterhvert. Gi det i hvert fall en måned. Så får du ta det opp til vurdering. I det store og det hele - som livet ditt, samlivet deres - så er seks måneder ganske kort tid.

Lykke til - håper du klarer å bli borte, så er det desto deiligere å komme hjem.

[Gjest Ethereal]

Dere er så søte....

Jeg savner EGENTLIG ikke Tromsø *løgn*, bortsett fra filmfestivalen,da... Og vennene mine, sitte på kafé mellom filmene, trening (vanskelig her å få avtale til OK pris uten å binde seg for et helt år), familie, venner....

Men mest av alt savner jeg kjæresten. I tiden før jeg dro, brukte vi all tilgjengelig tid sammen, så kanskje derfor er savnet enda større??? Men det er fint å vite at man har noen der, som man stoler 100% på; en deilig følelse. Dessuten KANSKJE han fikser ferdig de siste tingene som må gjøres i leiligheten Sette opp den hylla, montere de siste flisene osv.

Vi støtter Telenor trofast med lange samtaler hver kveld, og det hjelper på det verste. Jeg har til og med skrevet godt gammeldags brev, og det er lenge siden sist gang jeg gjorde. Jeg får få meg en kalender og telle dager til jeg skal på hjemvisitt. Fram til da får jeg ta meg selv i nakken og faktisk bli med på ting jeg blir invitert på, i stedet for å ligge inne på rommet. Og når jeg kommer tilbake hit igjen, er det sannsynligvis ikke mer enn litt over en måned til påske, og da kommer kjæresten på besøk.

Neste uke skal jeg på kurs i Amsterdam, med favorittemaet mitt, så det blir sikkert også bra. Da får jeg to kolleger/venner hjemmefra ned hit, og forhåpentligvis kan vi gå ut og spise sammen osv.

[Gjest Ethereal]

Vel, nok to uker er gått, og jeg har funnet meg litt mer til rette, men fortsatt er hjemlengselen sterk. Da jeg var på kurs i forrige uke, ble jeg litt mer kjent med noen hyggelige jenter her, men to av tre får besøk av kjæreste/ektemann denne helga, så jeg gruer litt, ja...

Jeg vil egentlig jobbe så mye som mulig, men det er begrenset hvor mye kunnskap hodet kan ta imot, og fritid er som kjent også viktig. Jeg har meldt meg inn på et treningsstudio, og skal forsøke å gå dit 4-5g/uke, som jeg gjorde hjemme, men i begynnelsen kommer jeg nok til å skippe aerobic osv, mest fordi jeg er litt redd språkbarrieren. I kveld skal jeg ta en tur ditt rett etter jobb, og når jeg kommer hjem, har jeg roman, musikk og en god flaske chianti på programmet. Heldigvis er vin billig...

Instituttet er stengt i helgene, dessverre, så jeg får ikke brukt kontoret/internett. Men på en måte er det bare sunt å finne seg noe annet å drive med.

Om 20 dager (nedtelling!) reiser jeg hjem på besøk, og det gleder jeg meg stort til. Selv om jeg snakker med min kjære hver dag, i tillegg til mail, sms og brev, er det ikke nok. Jeg savner de daglige små tingene, og helgene er verst...

Men litt bedre er det allerede, så det går seg nok til. Hvis været blir litt bedre, kan jeg jo drive litt sightseeing, men hittil har det sluddet og vært surt og kaldt.