Chevys forvirrende liv..

[Gjest Chevy]

Jeg ville bare starte denne dagboken for og skape en forpliktelse ovenfor meg selv. At jeg er nødt til og sette ord på mine følelser. Ikke stenge inne alt, det er ikke sunt! Jeg veier også en del, og er nødt til og ta tak nå.. Jeg er nødt!

Forventer ikke at noen følger meg, jeg kommer til og skrive for og lette noe av trykket inne i hodet mitt!

Fortsettelse følger..

[Elibo]

[Gjest Silvermist]

Gratulerer med nyåpnet dagbok! Har lagt merke til deg på forumet og kommer til å følge litt med her hvis det er greit. Tankekaos er ikke moro, håper du kan bruke boken din til å få ventilert litt. Og så vil jeg ønske deg lykke til på veien mot en lettere kropp!

[Gjest Chevy]

Ville bare si tusen takk for at dere er så snille og skriver til meg:) forventet virkelig ikke at noen skulle bry seg:) skal sette meg ned en dag jeg ikke holder på og falle i søvn og skrive et skikkelig innlegg:)

Tusen takk dere:)

[kopperlis123]

Gratulerer med nyåpnet dagbok! Har lagt merke til deg på forumet og kommer til å følge litt med her hvis det er greit.

[Gjest Chevy]

Idag er jeg frustrert, lei meg og bare.. Lei. Jeg trodde det var slik at når man strekker ut en hånd og faktisk omtrent ber om hjelp, at man da var sikret og ihvertfall få littegrann støtte. Jeg- er helt alene. Fortalt de fleste at jeg sliter litt psykisk nå og derfor ikke er så flink til og følge med på andre ting enn meg selv. Følelsene mine spiller meg et puss og prøver og forvirre meg. Jeg vet heldigvis hvem jeg er og krangler med meg selv, røver og få hodet mitt til og forstå at ingenting av dette henger på greip. Jeg er i psykisk ubalanse. Selvfølgelig , vil jeg nesten si. Jeg har aldri likt og være i selskap kun med meg selv, dvs jeg koser meg i mitt eget selskp, men jeg blir raskt fanget av mitt eget tankekjør.

Nå har jeg bodd på en annen kant av landet sammen med min kjære i over 2 år, har en deltidsstilling men har enda ikke noe sosialt nettverk.. Jeg har altså vært alene i mitt eget selskap i over 2 år, når ikke min kjære er hjemme. Han er en fantastisk støtte, vil meg bare godt..samtidig vil jeg tro at det er vanskelig for ham og vite hva han skal gjøre, han kan o ikke trylle frem et sosialt nettverk til meg stakkar. Jeg trenger det så inderlig, venner man kan være sammen med i elgene, ha noe eget sammen med. Jeg er avhengig av han for og gjøre ting, selvfølgelig kan jeg gjøre alt mulig alene, men det er jo ikke like gøy.

Har blitt kjent med ei på jobben, håper det kan bli et vennskap utav det. Jeg har ihvertfall vært med henne 2 ganger p,å fritiden. Er takknemmlig, men det er noe med det og kunne ringe noen eller bare svippe innom noen man kjenner godt. Likevel, man må el slle bgynne et sted. Er veldig glad i jobben min da, den er veldig sosial - heldigvis.

Jeg må komme igang med vektnedgsngen,men det er vanskelig samtidig som man er en smule deperimert. Idag har jeg fri, orket ikke stå opp før 3. Ingen vits i da min kjære ikke kom hjem før 4.

Samtidig har jeg oppdaget at 2 av mine næreste veninner fra hjembyen har fått god kontakt og er mer og mer sammen samtidig om de prøver og skjule det for meg.. Utrolig trist og føle seg så utenfor. Begge vet hvor lei av meg selv jeg er for tiden.

Hvorfor skal noen mennesker føle seg så alene samtidig som andre har stoooore nettverk, jeg er så misunnelig..

[Gjest Chevy]

Idag føler jeg meg enda verre.. Ensom og alene.. Feit og ekkel