Skal jeg la ungen bestemme hvor vi skal bo?

[Gjest Gjest]

Jeg er alenemor og har lyst til å flytte. Mitt barn på 12 år vil ikke det, men det har ingen venner her og sitter bare og spiller dataspill og ser på youtube dagen lang. Jeg kan ikke se at det skulle spille noen rolle hvor vi da bor. Jeg har som sagt lyst til å flytte inn til sentrum, men får litt dårlig samvittighet. Jeg eier boligen her vi nå bor så synes det er litt vanskelig også; skal jeg leie og selge/leie ut egen bolig, skal jeg selge her først og så kjøpe/leie? Kunne tenkt med å leie da jeg tror det blir lettest i begynnelsen. Liker veldig godt leiligheten min, men liker ikke uteområdet og at det er så mange muslimer og utlendinger her.

[AnonymBruker]

Bare flytt. Anntar "sentrum" ikke er så fryktelig langt unna uansett.

[AnonymBruker]

Jeg ville heller ha jobbet med holdningene mine fremfor å flytte.

[Gjest Annaires]

Jeg ville heller ha jobbet med holdningene mine fremfor å flytte.

Og ikke minst barnet. Ingen har godt av å sitte forran en data hele døgnet. Uansett alder.

[Gjest Gjest]

Jeg savner det å ha "alt" i nærheten også da. Har aldri bodd i sentrum og det hadde vært herlig å ha alt av butikker og kafeer o.l. i nærheten og ikke minst kunne gå ut på byen og ta taxi(eller gå hjem) hjem uten å betale flere hundre kroner.

Har vært og sett på steder i sentrum og det finnes da også skikkelige flotte grønne oaser og småhus i gammel stil midt i sentrum.

[Binta Ba]

Vel, høres mer ut i hovedinnlegget som om du legger vekt på uteområdet/muslimer.

Om det kun er uteområder, kan man finne leiligheter og hus Oslo rundt som har flotte hage, eller områder i maks 10min gange fra huset. Det behøver ikke være sentrumsnært.

Og sentrumsnært er også subjektivt..

[Gjest Gjest]

Og ikke minst barnet. Ingen har godt av å sitte forran en data hele døgnet. Uansett alder.

Her er da ingen ting å ta seg til for barn! Han vil ikke være med på aktiviteter som han tidligere har vært med på. Det er da like mye spennende for barn i sentrum som det er utenfor da. Han elsker museer og tekniske ting. Og personlig tror jeg også han vil få flere venner der det er flere norske. Nå bor vi et stykke unna skolen så det er ikke bare å be venner på beøsk heller.

Jeg har overhodet ikke noe ønske om at mitt barn skal brukes som alibi for at utenlandkse barn og muslimer er integrert altså! Spesielt ikke når han ikke har venner blandt de og de driter i han.

[AnonymBruker]

Vel, høres mer ut i hovedinnlegget som om du legger vekt på uteområdet/muslimer.

Om det kun er uteområder, kan man finne leiligheter og hus Oslo rundt som har flotte hage, eller områder i maks 10min gange fra huset. Det behøver ikke være sentrumsnært.

Og sentrumsnært er også subjektivt..

[Skylight]

Hva med å snakke litt nærmere med barnet ditt og finne ut hvorfor det ikke vil flytte? Barn liker ikke alltid forandringer, noen mindre enn andre. Noen barn har uansett vanskelig for å skaffe seg venner og at tanken på et nytt miljø virker utrolig skremmende. Kanskje barnet ditt liker uteområdene der dere bor nå? Hvis det bare er deg og barnet som skal flytte ville jeg nok ha lagt stor vekt på hva barnet også mente i en alder av 12.

[AnonymBruker]

Det kommer jo litt an på hvor du bor også da. Er det snakk om Oslo sentrum så hadde det vært uaktuelt for meg å flytte dit med barn, men er det snakk om en mindre by så er jo sentrum ofte mindre og det er lett å finne fine hus i nærheten. Jeg kommer fra en by med ca 13.000 innbyggere og vi bor i sentrum der. Men likevel i et stort hus med stor hage i et villastrøk.

[AnonymBruker]

Jeg ville heller ha jobbet med holdningene mine fremfor å flytte.

Ta deg sammen. Å bli frosset ut fordi man er "hviting" og spiser svin er ikke morsomt, det er fint lite TS kan gjøre med det annet enn å flytte.

[AnonymBruker]

om barna mine ikke hadde villet flytte ville jeg tatt en prat med dem..men til syvende og sist er det foreldre som tar slike avgjørelser.

[O'hara]

Det å la et barn få bestemme hvor man skal bo, vel, det synes jeg er for mye ansvar å legge på et barns skuldre. Det er faktisk foreldrene som må være voksne og ta det ansvaret. Et barn har få forutsetninger for å kunne se helheten i situasjonen.

Men ja, man kan enten ta de med på råd på hvor man skal bo, når og om den beslutningen er tatt.

Samtidig, synes du kanskje ikke er helt klar på dette selv?

Flytte bare for å flytte? Min erfaring er at livet ikke nødvendigvis blir bedre om man flytter på seg, "nissen" blir gjerne med på lasset...

Anbefaler deg å sette opp en for- og imot-liste, og vurdere de tingene opp mot hverandre, dvs større/mindre bolig, uteområde, muligheter, kostnader og slikt.

Ellers så synes jeg at i utganspunktet så virker dine holdninger mot folk fra andre land forkastelig...

[AnonymBruker]

Ellers så synes jeg at i utganspunktet så virker dine holdninger mot folk fra andre land forkastelig...

Ikke vær naiv. Hørt om denne saken?

http://www.nrk.no/nyheter/1.6296199

Moren hadde "sunne" holdninger, og man så hvordan det gikk.

[O'hara]

Ikke vær naiv. Hørt om denne saken?

http://www.nrk.no/nyheter/1.6296199

Moren hadde "sunne" holdninger, og man så hvordan det gikk.

Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet...

Les innlegget mitt en gang til... I utgangspunktet.....

Det betyr ikke at jeg ikke ser at det til tider kan være fornuftig å flytte. Men, jeg vet også at enkelte mener det er for mye når det bor to muslimske familier i nærheten...

Ts sier ingenting, etter hva jeg kan se, at hun bor i et område hvor det er muslimer/utlendinger i hvert et hus...

[AnonymBruker]

Ikke i hvert et hus, men i mange nok til at det blir vanskelig for sønnen å skaffe seg venner.

Og personlig tror jeg også han vil få flere venner der det er flere norske.

Jeg har overhodet ikke noe ønske om at mitt barn skal brukes som alibi for at utenlandkse barn og muslimer er integrert altså!

Spesielt ikke når han ikke har venner blandt de og de driter i han.

Det høres ikke ut som det er snakk om kun to muslimske familier som bor i nærheten her.

Jeg kan overhodet ikke si at jeg synes TS later til å ha en forkastelig holdning. Hun vil det beste for sønnen sin, og jeg ville antageligvis ha gjort det samme om jeg var henne.

[O'hara]

Vel, jeg kjenner til de som sier det florerer av "svartinger" om det bor 10-20 stykker i nærheten, og de som sier det "ikke finnes noen" når det er snakk om samme antall.

Så, jeg holder på mitt, at i utgangspunktet synes jeg at holdningene er forkastelige. Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at enkelte velger å flytte om ungene blir frosset ut i et miljø hvor det ikke passer inn. Men, det har vel mer med hvilke unger man holder sammen med enn hudfarge??

Jeg kjenner til de som blir frosset ut i et miljø hvor det bare er nordmenn, hva da?

Det å bruke hudfarge som kriterie synes jeg blir for enkelt.

Jeg vet ikke hvilket utgangspunkt ts har, vet du?

Edit: Jeg vil legge til at holdningene våre til nye nordmenn har mye å si. Om man flytter til et annet land, og man der blir uglesett av alt og alle, hva gjør det med en? Jeg vil tro at de aller fleste av oss ville til slutt gi f om alle rundt en gikk og trodde det verste om en. Det er ikke lett å integreres i et nytt miljø med ny kultur og skikker. Så, jeg holder på det at man heller burde vise nysgjerrighet, åpenhet og godvilje til mennesker fra andre kulturer. Hvem vet, kanskje det er du som er nødt til å flytte fra landet ditt en gang, fra alt som er nært og kjært, språket du behersker, kulturen du kjenner..?

Toleranse er en fin ting...

Endret 19. mars 2012 av O'hara

[AnonymBruker]

Det å bruke hudfarge som kriterie synes jeg blir for enkelt.

etter hva jeg kan se så har ikke TS brukt hudfarge som kriterie heller. Hun omtalte dem som utlendinger/muslimer.

Det innebærer en forskjell i kultur, ikke hudfarge. Det er en forskjell der.

[Wonders]

aldri verden. Slike tungtveiende bestemmelser kommer fra de voksne.

[O'hara]

Dette blir for utenfor det som ts spør om, så vi får heller bare være enige om at vi leser ulike ting, er uenige og lar det være med det