Å ikke ha noe å snakke om med kjæresten

[Nessy]

Har desverre lite erfaring når det kommer til forhold så er derfor jeg spør her for å se om dette er normalt eller om dette bare er spesielle tilfeller.

Saken er den at i de to forholdene jeg har hatt så har det endt opp med at enten etter noen uker eller et par måneder så har vi ikke noe å snakke om lenger. Klarte ikke engang å holde praten gående når vi var ute på tur og slikt nærme slutten.

I ettertid tenker jeg at kanskje jeg gikk inn i disse forholdene for fort og at vi ikke egentlig passet sammen og det var derfor det endte opp slik men er litt usikker på hva som er grunnen.

Ble liksom bare sånn klein "Ja... så hva har du gjort på i det siste da?" nesten mot slutten.

Skal innrømme at jeg ikke har fryktelig spennende hobbyer å legge ut om og ikke finner på så mye sprell men det burde da gå an og klare å holde en samtale gående med en person du er glad i.

Ble litt uryddig dette men: hva snakker/gjør du med kjæresten i det daglige? Hvordan holder dere forholdet ved like og ikke blir "lei" av hverandre?

[Gjest Sobril]

Noen har man bare mer å snakke om enn andre. Kjæresten min og jeg har ikke akkurat spennende hobbyer, men vi har "en greie" som gjør at alt flyter naturlig og vi har alltid noe å snakke om, selv om det ikke dreier seg om å løse verdensproblemer til enhver tid.

[Havbris]

Jeg tror det er viktig å sanke opplevelser sammen - det gir mye å snakke om, mye å dele, mye å diskutere. Del bøker, musikk o.a. Og om man er genuint interessert i den andre, så dukker det alltids opp noe å snakke om. Og da oppleves heller ikke stillhet som annet enn godt innimellom.Og så er det nok viktig å gjøre ting på egenhånd, oppleve noe sammen med andre mennesker - få mat til hjernen i andre omgivelser.

[Gjest Purple Haze]

Vi snakker om alt mellom himmel og jord. En skal slett ikke undervurdere small talk i et forhold. Tror det er viktig å kunne snakke sammen om smått og stort og dele hva man har gjort og opplevd i løpet av dagen. Vi snakker om alt fra jobb til barn, hva vi har gjort om dagen, kan diskutere aktuelle saker fra nyhetene, prate om forholdet, legge planer for hva vi skal gjøre framover, hobbyer osv.

[Binta Ba]

Noen har man bare mer å snakke om enn andre. Kjæresten min og jeg har ikke akkurat spennende hobbyer, men vi har "en greie" som gjør at alt flyter naturlig og vi har alltid noe å snakke om, selv om det ikke dreier seg om å løse verdensproblemer til enhver tid.

Litt samme greia her. Gubben er utrolig glad i fotball og all slags nyhetskanaler, så han vil alltid diskutere sånt, mens jeg..tjah, holder meg for ørene og synger?

Vi snakker om løst og fast, ikke akkurat spennende temaer. Slår til med en ordentlig diskusjon en gang iblant som gjerne fører til at en av oss blir forbanna, fordi vi begge er så bastante;)

[Gjest videmo]

Om en etter to måneder ikek har noe å snakek om og ingen vedvarende kjemi, da var det nok ikke med denne personen en skulle dele livet sitt med. Det beste er å ikke gi opp

[MissStiles]

Vi er begge glad i film & musikk. Mens han er veldig god i fotball. Vi kan egentlig snakke om det meste. Både stort og smått. Av og til har vi ikke så mye å snakke om. Sånn er det bare. Praten går som regel av seg selv.

[Gjest Maria_Marihøne]

Vi snakker om alt mulig. Hvordan dagen på jobb har vært, om noe vi har lest eller sett på TV, helt dagligdagse tin, som hva vi skal ha til middag og ting vi trenger på butikken. Andre ganger kan vi snakke om litt dypere ting. Og noen dager prater vi nesten ikke sammen i det hele tatt. Pinlige stillheter har vi aldri.

Men tror også det er viktig å oppleve ting sammen. Da får man naturlige samtaleemner.

[AnonymBruker]

Hadde det samme med ene eksen min, vi hadde ingenting og snakke om, selvom jeg prøvde å dra igang en samtale så gikk det ikke, vi var veldig ulike.. Eneste stedet vi matchet var vel i senga

[aliata]

Jeg var i et forhold hvor jeg hadde samme følelse. Han var ikke pratsom. Han brukte 20 sekunder før han i det hele tatt svarte. Det var helt forferdelig. Og det ble forholdet etterhvert også.

Dere har bare ikke riktig kjemi! Kommunikasjon er en EKSTREMT viktig del av et forhold - og har dere kommunikasjonsvansker på grunnleggende nivå vil jeg tro dere ikke vil klare dere. Det kan ikke være KJÆRLIGHET, når dere ikke har noe å prate om engang.

Jeg og mannen min har alltid noe å prate om, diskutere, dele. Vi har ingen hobbyer, og jobben hans er jeg virkelig ikke interessert i å høre om, fordi der skjer det sjeldent noe spennende. (lytter når han føler for å dele, dog)

Skravla går alltid, og det er det at vi kan prate om alt og ingenting som virkelig knytter oss sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid vært av den stille typen, aldri vært interessert i small talk bare for å snakke. Jeg har ikke noe problem med å kommunisere om det er noe som er verd å kommunisere om, men å snakke om det fine været vi ikke har i dag heller er bare ikke noe for meg.

Kan bli en del stillhet, men jeg liker det slik. Må bare finne noen som mener det samme.

[aliata]

Vi kan og være stille i perioder. Være sammen i fred og ro.

Men vi går aldri "tom" for ting å prate om.

[Nessy]

Så siden vi gikk tom for ting å snakke om så hadde vi trolig ikke kjemi? Det gikk veldig bra i starten da men kanskje det ikke betyr at en har vedvarende kjemi. Og som en anonym bruker over meg sa så hadde vi veldig bra kjemi i senga da, passet 110% sammen der. Mulig det var derfor det ikke endte tidligere.

En annen ting er at vi var i et avstandsforhold (i forholdet som varte lengst) og vi gjorde egentlig ikke så mye når jeg kom på besøk, kan det kanskje være noe av grunnen? Endte som regel opp med at vi tok helga inne på sofaen å koste og så på tv/film for det meste egentlig.

[Gjest Gjest]

Vær forsiktig med å høre på de som konkluderer med at kjemien ikke er der bare på grunn av at praten ikke går så lett lenger. Det er ikke alle som er så pratsomme at de må snakke i vei hele tida.

[AnonymBruker]

Jeg er en sjeldent lite pratsom person, men kjæresten min er den ene personen jeg kan snakke om alt med. Jeg er oppriktig interessert i alt han gjør og hele historien hans, så jeg spør om alt mulig. Og han får meg interessert i å fortelle om hverdagen min. Ellers prater vi om alt det fine vi opplever sammen. Jeg kunne ærlig talt aldri vært i et forhold hvor vi ikke har noe å prate om, selv om jeg vanligvis ikke kan fordra small talk.

[Gjest Tirkes]

Kanskje jeg kan trøste deg litt?

Har tre mer eller mindre seriøse forhold på CV'en. Det tredje forholdet er jeg fortsatt i. Alle tre forhold har hatt en sånn liten periode når det har vært ferskt.

Det er gjerne sånn når man blir sammen at det går mye i flørt, seksuelle undertoner, bli-kjent-i-store-trekk (aka, hva musikk liker du), samt småhistorier fra større events i fortiden (konserter man var på, morsomme ting som skjedde under russefeiringen etc).

Alle mine tre forhold hadde denne lille dødtiden, det var ikke noe stort problem, men jeg følte det litt kleint. For hvordan går man fra halvflørtete prat og hint om hva slags undertøy man IKKE har på seg på jobb, til prat om hvor herlig det var å stå opp til skinnende sol og hvor deilig det er å ikke ha noen planer til lørdagen? Det er en overgang som ikke har fallt helt naturlig for meg.

Men den kom, overgangen altså. Helt av seg selv. Herr Tirkes er nå bestevenninne, bestekompis, monsterjeger på natta når jeg er mørkeredd, førsteelsker, flørteobjekt, spillekompis, kinokompis, kritiker av mine antrekk og politisk motdebattant. Jeg erter han for småting, jeg ler av idiotiske ting, jeg deler historier og irritasjoner fra jobb... Og det faller naturlig og kommer like lett tilbake fra ham.

Jeg tror mye av greia med at det IKKE var så naturlig til stede var at jeg er en virvelvind som har gått raskt inn i forholdene mine. "All or nothing" er vel mitt motto der, så noen stabil og fin "bli kjent"-kurve har jeg aldri hatt.

Løsningen husker jeg ikke nå. Jeg har vært sammen med nåværende i ett tiår, men husker de småkleine periodene godt. Men jeg tror at løsningen er å være seg selv. Du trenger ikke snakke til ham som om han er Førsteelskeren hele tiden, du kan snakke med ham som om han er Bestevennen. Bli kjent med hvem han var, hvem han er, hva han drømmer om. Planlegg ting sammen, feks en ferietur, snakk om ferieturen, kanskje hvilke andre reisemål dere ønsker å dra til. Ikke vær redd for det praktiske, det er kanskje ikke sexy å prate om hvilket digitalkamera som er best, men det er hyggelig å kunne snakke om alt.

Lykke til med småkleinheten.

[Gjest Tirkes]

Unnskyld, ser jeg skrev "ham" om partneren din, og antok at TS var kvinne. Med svaret mitt er like riktig uansett.

[Nessy]

Takker alle for svar

Og det var litt trøst faktisk Tirkes, får bare stå på neste forhold om det blir en slik klein periode da ser det ut som. Godt å høre du fant noen du også

[AnonymBruker]

hode mitt er fullt av unyttige fakta....så jeg har alltid noe å snakke om med hvem som helst;P men de fleste synes det bare er morsomt å da blir det mye latter;p