vil prøve å bli gravid fra høsten

[AnonymBruker]

Jeg er snart ferdig med utdannelsen min og har ordnet meg fast jobb. De har ikke spurt meg på interjuet ang. mine planer for fremtiden. Men jeg og samboren min har bestemt oss for å bli prøvere fra sommeren/høsten når jeg begynner å jobbe.

Jeg er veldig redd for at arbeidsgiveren min blir sint og skal bare tape på meg. Lære meg opp i 9 måneder og tape pengene etterpå.

Hva synes dere? Bør vi vente eller er det greit å "sette igang"?

[AnonymBruker]

Selv om arbeidsgiveren ikke har lov til å spørre deg om graviditet, ville jeg vegret meg litt for å snylte på andre. Det er ikke bra for selvfølelsen.

[Gjest Gjest]

Hva arbeidsgiver måtte mene hadde jeg ikke brydd meg om. Du kommer jo tilbake, og ett år går fort! Du kan også utføre arbeid selv om du er gravid, og det er da slettes ikke sikkert du bir gravid på første forsøk. Man lever bare en gang og arbeidsgivere er virkelig ikke de man bør innrette livet sitt etter. Du har ingenting garanti for at de støtter deg i en vanskelig sak heller, de er og blir din arbeidsgiver, ikke din livs venn

Jeg hadde aldri fått dårlig samvittighet overfor en arbeidsgiver, så lenge jeg ikke gjorde noe straffbart.

[Gjest Gjest]

Det er da heller ikke å snylte å ha fødselspermisjon, det betaler staten!

[AnonymBruker]

Hva arbeidsgiver måtte mene hadde jeg ikke brydd meg om. Du kommer jo tilbake, og ett år går fort! Du kan også utføre arbeid selv om du er gravid, og det er da slettes ikke sikkert du bir gravid på første forsøk. Man lever bare en gang og arbeidsgivere er virkelig ikke de man bør innrette livet sitt etter. Du har ingenting garanti for at de støtter deg i en vanskelig sak heller, de er og blir din arbeidsgiver, ikke din livs venn

Jeg hadde aldri fått dårlig samvittighet overfor en arbeidsgiver, så lenge jeg ikke gjorde noe straffbart.

Det er greit at du ikke vil "innrette livet ditt etter arbeidsgiveren", men da bør du heller ikke forvente at arbeidsgiveren innretter livet sitt etter deg. For eksempel ved å forvente at han betaler for oppdragelsen av ungene dine.

[AnonymBruker]

Det er greit at du ikke vil "innrette livet ditt etter arbeidsgiveren", men da bør du heller ikke forvente at arbeidsgiveren innretter livet sitt etter deg. For eksempel ved å forvente at han betaler for oppdragelsen av ungene dine.

Hun har da vel heller ikke tenkt å gå hjem til arbeidsgiver og ta permisjonspengene fra glasskrukka på kjøkkenbenken hans? Slike ting er regulert og betalt på andre måter, slik at det ikke blir arbeidsgivers personlige problem at ansatte får barn. Da skal det heller ikke være arbeidstakers personlige ansvar å føde når det passer arbeidsgiver.

[AnonymBruker]

Det er greit at du ikke vil "innrette livet ditt etter arbeidsgiveren", men da bør du heller ikke forvente at arbeidsgiveren innretter livet sitt etter deg. For eksempel ved å forvente at han betaler for oppdragelsen av ungene dine.

Dummeste jeg har hørt, er da ikke arbeidsgiver som betaler!

[juliane]

Man må da klare å vente noen ekstra måneder med å starte prøvingen, så lenge man ikke er i slutten av tredveårene og det begynner å haste biologisk. Det tar seg utrolig dårlig ut at man forteller om graviditet tre måneder etter at man har begynt i ny jobb. Hvis man klarer å vente et ynkelig halvår ekstra viser man mye større respekt for den nye arbeidsgiveren - og man blir sannsynligvis også møtt med mer respekt og forståelse.

[AnonymBruker]

Det tar seg utrolig dårlig ut at man forteller om graviditet tre måneder etter at man har begynt i ny jobb.

Jeg er enig. Jeg synes det er ganske respektløst, og ville følt meg litt dum om jeg skulle fortalt sjefen dette så kort tid etter nyansettelsen. Vent nå et år i det minste.

[AnonymBruker]

Man trenger vel ikke utbasunere at man virkelig har prøvd å bli gravid akkurat da? Noen ganger "blir man bare gravid", og arbeidsgiver trenger ikke vite om det var uhell eller planlagt. Du har vel uansett tenkt å komme tilbake etter permisjon?

[Gjest "gjest"]

Vel, arbeidsgiver har naturligvis ingenting vedkommende skulle ha sagt, men det er slike som deg som gjør til at folk vegrer seg for å hyre kvinner som kommer rett fra skolebenken. Fordi de kan ikke stole på dem, rett og slett.

[CoffeeCup]

Jeg ville ventet til jeg hadde vært i jobben hvertfall et halvt år, slik at du kan jobben godt før du går ut i permisjon. På den måten slipper de å lære deg opp på nytt igjen etter permisjonen. Det er jo heller ingen som vet hvordan graviditeten din blir. Kanskje du må sykemeldes etter 3-4 mnd, eller kanskje du kan jobbe helt til ungen plopper ut. Jeg ville som sagt uansett ventet til juletider eller lenger med å bli prøver. Ikke bare for arbeidsgiver sin skyld, men mye også for din egen skyld, slik at det blir enklere å komme tilbake i jobb.

[Sunchild]

Jeg ville også ventet et halvt år ekstra, dersom det er en jobb du ønsker å holde på i mange år fremover.

Dersom du uansett bare hadde tenkt til å bruke jobben som et steg på karriærestigen - eller kun for å få svangersskapspermisjon - så skjønner jeg forsåvidt tankegangen din.

[Gjest "gjest"]

Jeg ville også ventet et halvt år ekstra, dersom det er en jobb du ønsker å holde på i mange år fremover.

Dersom du uansett bare hadde tenkt til å bruke jobben som et steg på karriærestigen - eller kun for å få svangersskapspermisjon - så skjønner jeg forsåvidt tankegangen din.

Men denslags bruker å få folk svartelistet relativt hurtig.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme posisjon som deg, men vi skal pga dette vente. Jeg vil vise dem at jeg faktisk var interessert nok i stillingen til å ikke fortelle 5 mnd senere at jeg er gravid. Jeg er også veldig interessert i å først gjøre en god jobb, slik at de gjerne vil ha meg, for så og etter 1 år pluss prøve å bli gravid.

Jeg vet at mange sier "drit i det", men nei, jeg klarer ikke det. Jeg vil også vise at jeg tok jobben fordi det var min prioritet først og fremst, og da setter jeg det andre på vent til dette med jobb er stabilt og jeg har vist at jeg er interessert i å gjøre en innsats.

[AnonymBruker]

Må du ikke ha jobbet et halvår for å ha rett på fødselspenger?

[CoffeeCup]

Må du ikke ha jobbet et halvår for å ha rett på fødselspenger?

Jo, men et halvt år før fødsel, ikke et halvt år før unnfangelse

[I Grosny]

Jeg er snart ferdig med utdannelsen min og har ordnet meg fast jobb. De har ikke spurt meg på interjuet ang. mine planer for fremtiden. Men jeg og samboren min har bestemt oss for å bli prøvere fra sommeren/høsten når jeg begynner å jobbe.

Jeg er veldig redd for at arbeidsgiveren min blir sint og skal bare tape på meg. Lære meg opp i 9 måneder og tape pengene etterpå.

Hva synes dere? Bør vi vente eller er det greit å "sette igang"?

Du kan jo sikre deg. Gjøre alt du kan for å etablere deg som nyttig medarbeider, og meld deg inn i fagforening når du er ferdig med prøvetiden. Damer får barn. Sånt skjer. Og så kommer de tibake igjen.

[Ariele]

Det er vel ikke lov å spørre om man har planer om graviditet i et intervju.

Kvinner får barn, men jeg ville vegret meg fra å bli gravid helt i starten. Etabler deg godt på arbeidsplassen, så kan du vel starte prøvingen etter et halv år eller noe slikt. Det gir et litt bedre inntrykk.

[Gjest gjest]

bli gravid om du vil! ingen som kan hindre deg