Når man har mistet gnisten

[AnonymBruker]

Jeg er nå halvveis i studiet - drømmestudiet, men jeg "gidder ikke" mer. Det er ikke det fagelige jeg er lei av, men alt rundt.

Historien: Studiet er helt nytt (på dette universitetet) og det er overhodet ikke "styr på tingene". Det er prøving og feiling, en læreplan i konstant forandring, nye fag som underviserene ikke har undervist i før.. Etc.. Man skal virkelig være overbærende og henge med i svingene.

Dette har gjort at over 80% (!) av studiet har sluttet. Gadd ikke mer.

Alt dette rotet, uroen rundt fag og organisering og ikke minst å ha "mistet" så mange studiekammerater, har virkelig tatt gnisten fra meg. Jeg skal kjempe for å sette meg på bussen og dra ut til universitetet. Ofte møter jeg ikke, leser ikke selvom det bare er kort til til eksamen, engasjerer meg ikke særlig lengre.

Hvordan i all verden skal jeg finne lysten tilbake? Å skifte universitet er uaktuelt. Jeg er blitt for gammel til å ta et friår (det er på tide å bli ferdig med utdannelsen nå). Instituttet klarer heller ikke å fikse tingene; de har jo aldri prøvd dette før.

Aaarh, vil bare finne lysten igjen!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ikke aktuelt å skifte universitet?

Skjønner godt frustrasjonen din. Hva får du igjen for utdanningen når du er ferdig, er det gode jobbmuligheter selv om selve studiet er rotete? Isåfall ville jeg bare holdt ut, tror jeg. Ellers ville jeg vurdert å bytte til en bedre utdanning hvor jeg fikk godskrevet så mye som mulig av fagene hittil...

Jeg synes det hjelper å engasjere seg litt på instituttnivå, snakke med administrasjon, være med å påvirke. Altså, det hjelper ikke nødvendigvis på det faglige, men på at en får ut frustrasjonene på en konstruktiv måte. Men det forutsetter vel at det er god kommunikasjon på det aktuelle instituttet...

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ikke aktuelt å skifte universitet?

Skjønner godt frustrasjonen din. Hva får du igjen for utdanningen når du er ferdig, er det gode jobbmuligheter selv om selve studiet er rotete? Isåfall ville jeg bare holdt ut, tror jeg. Ellers ville jeg vurdert å bytte til en bedre utdanning hvor jeg fikk godskrevet så mye som mulig av fagene hittil...

Jeg synes det hjelper å engasjere seg litt på instituttnivå, snakke med administrasjon, være med å påvirke. Altså, det hjelper ikke nødvendigvis på det faglige, men på at en får ut frustrasjonene på en konstruktiv måte. Men det forutsetter vel at det er god kommunikasjon på det aktuelle instituttet...

Hovedgrunnene til at jeg ikke kan flytte, er at jeg eiger en leilighet her jeg bor og vil mest sannsynlig tape på å selge den nå (vil egentlig ikke selge og flytte heller). På tross av det, sjekket jeg mulighetene for å flytte. Oppbygningen av studiet er veldig forskjellig fra de andre universitetene, så jeg ville bli satt tilbake 2-4 semester. Det er for mye, synes jeg.

Jeg tror ikke (hååper ikke) rotet vil på virke fremtidig jobb. Tittelen får jeg jo uansett når jeg er ferdig.

Det der du nevner med å prøve å påvirke er et godt råd. Men det er "desverre" allerede prøvd. Mange ganger også. Hver eneste gang sier ledelsen at "jo, jo, vi kan godt se at mange ting er helt galt og at det heile ikke riktig henger sammen, og vi skal gjøre noe med det".. Hver gang viser det seg å være tomme ord. Det blir "for vanskelig å fikse". Jeg blir bare matt av det hele.

Takk for rådene!