Han sier han ikker har råd til mat

[Tropic]

Dere date'er og han klager til deg over økonomien? Sjarmerende.. Hvor lenge har dere holdt på? Du kan jo f.eks invitere han hjem til deg på middag?

[AnonymBruker]

First price nudler er billigere enn makaroni.

[AnonymBruker]

Har han i det hele tatt bedt deg om å betale noe? Jeg går med på at det virker som han klager, men jeg går ikke med på at det automatisk er et hint. Synes det er en del forhastede konklusjoner i denne tråden.

[AnonymBruker]

Jeg har hjulpet personer i nød, i særs var det en alkoholiker som var nabo av meg som klagde innimellom (2-3 ganger i måneden) på at hun ikke hadde mat. Jeg ga henne -mat- som jeg hadde liggende i fryseren. Og noen andre varer en gang i blant. Men aldri penger. Ikke en gang til røyk.

To grunner til det, den ene er at da lærer manipulerende mennesker seg bare at man kan lure til seg penger fra en. Den andre er at ikke-manipulerende mennesker slipper å stå i gjeld eller føle skam for å ha fått penger når nøden har lidt på.

Penger har alt for mange ganger ødelagt vennskap for min del. Derfor foretrekker jeg å holde de utenfor vennskap.

[Gjest Sanne__]

Ikke gi han noe som helst. Direkte frekk strategi overfor en date synes jeg da.

[antibac]

Så usjarmerende :gjeiper: Altså, jeg sier ikke at menn må ha penger for å være sjarmerende, men å liksom gi deg dårlig samvittighet på den måten når dere bare dater, kan ikke kalles direkte tiltrekkende. Enig med de andre, spander en bærepose med mat eller noe, men dropp å gi ham penger.

Endret 16. mars 2012 av antibac

[AnonymBruker]

Dere date'er og han klager til deg over økonomien? Sjarmerende.. Hvor lenge har dere holdt på? Du kan jo f.eks invitere han hjem til deg på middag?

4-5 måneder. Og jeg har betalt alt av felles måltider bensin og handlet mat,laget middag hjemme hos han. Kvier meg for å be ham hjem , jeg har jo barn som enda ikke er involvert og føler meg usikker på hans økonomiske situasjon,spesielt det at han klager ofte.Tenk om han skulle gjort det foran mine venner og familie liksom. Føler det blir vanskelig overfor barna. I det hele tatt kjenner jeg på en diger usikkerhet. Han har heller ikke noe særlig til utdannelse og tenker heller ikke å få seg det. Men han er snill og grei ellers. Synd på ham.

[antibac]

4-5 måneder. Og jeg har betalt alt av felles måltider bensin og handlet mat,laget middag hjemme hos han. Kvier meg for å be ham hjem , jeg har jo barn som enda ikke er involvert og føler meg usikker på hans økonomiske situasjon,spesielt det at han klager ofte.Tenk om han skulle gjort det foran mine venner og familie liksom. Føler det blir vanskelig overfor barna. I det hele tatt kjenner jeg på en diger usikkerhet. Han har heller ikke noe særlig til utdannelse og tenker heller ikke å få seg det. Men han er snill og grei ellers. Synd på ham.

Hvorfor er det synd på ham? Han virker litt tiltaksløs. Hvorfor planlegger han ikke videre utdannelse? Har han mulighet til dette for å kunne ta bedre vare på seg selv og være mer uavhengig, burde han absolutt ta tak i det!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det synd på ham? Han virker litt tiltaksløs. Hvorfor planlegger han ikke videre utdannelse? Har han mulighet til dette for å kunne ta bedre vare på seg selv og være mer uavhengig, burde han absolutt ta tak i det!

Han er epileptiker og skylder på at han ble feilmedisinert i mange år, at livet hans da gikk i stå. Jeg har tilbudt meg å hjelpe ham få litt innsikt i den saken men det var han ikke interresert i for han er for stolt til å ville snakke med de legene igjen. Ganske håpløst. Jeg kvier meg så når så mye i hans liv er på det uvisse for å ta ham inn i huset mitt, men vil jo ikke være slem heller da. Venner har advart meg at jeg kan havne i vanskeligheter selv

[Gjest Gjest]

Sett opp et "overlevelsesbudsjett" med han.

Havregryn, olje, og vitaminpiller er det mulig å overleve på ganske lenge, og spe på med dumpsterdiving (om det er mulig i hans område) og det går i en periode.

[antibac]

Han er epileptiker og skylder på at han ble feilmedisinert i mange år, at livet hans da gikk i stå. Jeg har tilbudt meg å hjelpe ham få litt innsikt i den saken men det var han ikke interresert i for han er for stolt til å ville snakke med de legene igjen. Ganske håpløst. Jeg kvier meg så når så mye i hans liv er på det uvisse for å ta ham inn i huset mitt, men vil jo ikke være slem heller da. Venner har advart meg at jeg kan havne i vanskeligheter selv

Jeg tror jeg hadde kommet meg unna fortere enn svint, spesielt med barn i bildet. Jeg er redd han kommer til å utnytte deg, og han høres også ut som en person som drar enormt med energi fra andre. Når du kvier deg så utrolig mye, så er det vel et tegn på at det ikke kommer til å funke. Dater du han fordi du liker ham eller fordi du har dårlig samvittighet? Er det sistnevnte, så vil jeg bare si at du bør komme deg unna. Du har ingenting å ha dårlig samvittighet for. At han ikke klarer å svelge stoltheten sin, og eventuelt skaffe seg noe hjelp slik at han får arbeid, er ikke ditt problem.

Hvis du liker ham; hvilke sider ved ham er bra? Kan de veie opp for den klagete, "jeg trenger penger"-siden hans?

[Ryvre]

Jeg har slitt mye med økonomien, men det ville aldri falt meg inn å klage min nød til noen! Ikke engang mannen min når vi først ble kjent...faktisk så klagde jeg ikke før han fikk skikkelig innsyn i min økonomi, da braste "muren" liksom.

Dersom han allerede nå klager på den måten du beskriver, så ville jeg vært svært skeptisk.

Hvorfor har han ikke jobb? Er han syk? Dårlig arbeidsmarked i deres by? Er han villig til å endre på sin egen situasjon?

Joda, han virker kanskje snill og grei...men det betyr ikke at han ikke er ute etter dine penger.

Mulig han ser etter en enkel løsning som å flytte inn til deg og la seg bli forsørget.

[Tropic]

4-5 måneder. Og jeg har betalt alt av felles måltider bensin og handlet mat,laget middag hjemme hos han. Kvier meg for å be ham hjem , jeg har jo barn som enda ikke er involvert og føler meg usikker på hans økonomiske situasjon,spesielt det at han klager ofte.Tenk om han skulle gjort det foran mine venner og familie liksom. Føler det blir vanskelig overfor barna. I det hele tatt kjenner jeg på en diger usikkerhet. Han har heller ikke noe særlig til utdannelse og tenker heller ikke å få seg det. Men han er snill og grei ellers. Synd på ham.

Okey, fikk ikke med meg du hadde barn, da synes jeg jo ikke du skal blande inn de når du er så usikker. Synes heller ikke du trenger å betale mer for han etter det du skrev nå, du har jo betalt ALT mens dere har holdt på, så du har gjort ditt. Er han helt blakk har han jo sosialen.

[Bjørn82]

Dater en fyr som dessverre har gått arbeidsledig en stund. Problemet er at i det siste har han kommentert oftere og oftere hvor dårlig stelt det ståååår til med økonomien. At "nå må han vel ut å slikke asfalten snart om han ikke får penger Nav den og den dagen osv. Jeg er betenkt. Bør jeg hjelpe han? Selv har jeg jobb hus bil sikker inntekt, mens denne fyren eier ingenting. Han er jo snill og grei ellers ..

Det at han har gått arbeidsledig lenge får meg til å tvile med en gang.. Men det kan jo være forskjellige årsaker. Men arbeid er det i vertfall nok av for dem som virkelig vil jobbe og er friske.

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen med en fattig uføretrygdet mann som alltid spurte om jeg hadde mat og drikke før han kom til meg. Det endte faktisk med at jeg spanderte på han ute på byen også, og det endte med at han stakk med ei anna dame rett foran mine øyne og benektet at vi var kjærester til dama som kastet seg rundt halsen hans. Dagen etterpå ringte han og fortalte alt om henne og at hun faktisk hadde kjæreste. Og senere fortalt han også om at han hadde damer flere ganger i uka. Han brukte også mye penger på spill. Jeg spanderer aldri mere på en mann!

[Gjest Nuppdupp]

Han er epileptiker og skylder på at han ble feilmedisinert i mange år, at livet hans da gikk i stå. Jeg har tilbudt meg å hjelpe ham få litt innsikt i den saken men det var han ikke interresert i for han er for stolt til å ville snakke med de legene igjen. Ganske håpløst. Jeg kvier meg så når så mye i hans liv er på det uvisse for å ta ham inn i huset mitt, men vil jo ikke være slem heller da. Venner har advart meg at jeg kan havne i vanskeligheter selv

noe skurrer der

[Gjest Nuppdupp]

nei, om du har betalt mat så mange måneder så synes jeg det er nok. han kan vel umulig gå uten penger så lenge. da jeg leste hovedinlegget, trodde jeg det var snakk om max 1 måned. hadde tenkt til å foreslå at du kjøpte en bærepose med mat til han, men nå har han klaget i over 4 måneder? da synes jeg du burde droppe han. med mindre du vil jobbe for dere begge.

et normalt menneske ville skammet seg over å ha dårlig råd. og aldri klaget til den man dater.

Endret 16. mars 2012 av Nuppdupp

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært sammen med en fyr som alltid hintet om (og noen ganger spurte direkte etter) penger fra meg. Han jobbet, mens jeg gikk på folkehøgskole og så vidt hadde råd til mat på slutten av måneden. Jeg betalte alkohol ved festlige anledninger, mat, bussbillett, flybillett etc for ham. Når vi spiste ute, måtte jeg betale. Til nød kunne han betale for seg selv. Når han var hos meg, spiste han opp det meste jeg hadde. Når jeg var hos ham, ba han meg om å kjøpe eget brød, egen Grandiosa og egen melk. Blant annet. Ikke tok han seg råd til å kjøpe dopapir når jeg var på helgebesøk, så jeg måtte faktisk tørke meg med et håndkle jeg selv hadde tatt med. Eeeh, ja, jeg lurer fremdeles på hvorfor vi i det hele tatt var sammen...

Uansett: Ikke la deg lure! Det er mange som bare tar og tar, og aldri gir noe tilbake.

[Gjest Eurodice]

Dette kommer du til å angre på hvis du fortsetter å spandere på denne mannen. Det er en fin egenskap å være snill og hjelpsom, men her er det klart som dagen at du blir utnyttet. Du har absolutt ingen forpliktelser overfor ham, du forstår vel det?

Du skriver ingenting om hvor du bor, men jeg vil tro det er flere hjelpeorganisasjoner i nærheten, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon o.l., hvor han kan få mat gratis.

Gjør kort prosess, gå fra ham!

Endret 17. mars 2012 av Arabella

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at det er vanlig at dere blir godt kjent først, slik at dere vet om dere har et forhold sammen. At følelsene er der og at kjemien stemmer. Så vil det være naturlig å la han hilse på barna, og ta det gradvis derifra.

Om barna liker han, vil det gå den veien at dere blir samboere, at han flytter inn.

Det at du er usikker allerede nå får meg til å tenke på at du egentlig ikke er interessert, men bare syns synd på han og vil hjelpe han. Det at han forteller om situasjonen sin og prøver å snylte på deg liker jeg heller ikke. Det er ikke det første man kaster ut.

Det var en mann som han som snyltet på moren min, og pga han mistet moren min 2 millioner og mistet huset sitt!!!