Han synes det er for tidlig.

[Gjest Gjest for nå]

Vært sammen med kjæresten i over et år (14 månederfor å være nøyaktig) og er veldig klar for å gå litt videre. Dvs flytte sammen. I tillegg til at jeg føler det som det naturlige neste skritt (vi er sammen, vi er glade i hverandre, trives sammen osv osv) er det også mest praktisk. Vi bor i hver vår by, jeg pendler nesten hver helg (2-3 helger i mnd) - dvs 'kommer på besøk' fra fredag ettermiddag til mandag morgen. I tillegg vil vi begge tjene økonomisk på å flytte sammen, noe som kommer godt med for oss begge.

'Problemet' er...han har blitt brent tidligere. Vært i to samboerskap som endte på en vanskelig måte begge gangene. Han sier "Se hvordan det endte sist?" og mener jeg går litt for fort fram for han. Hører med til historien at ved tidligere forhold/samboerskap har han (etter min mening) vært veldig rask ute - 4-6 uker etter de ble sammen :o . Han har også noen vonde opplevelser i forhold til familie fra før, han har nok opplevd til tider at alle han blir glad i sårer ham på en eller måte.

Jeg prøver så godt jeg kan å forstå og vil selvfølgelig respektere følelsene hans. Samtidig synes jeg dette er fryktelig vanskelig. Jeg har også mine vonde opplevelser fra før - jeg har tidligere ventet på han jeg trodde var min store kjærlighet i over to før jeg innså at det aldri kom til å skje noe mer. Den situasjonen var veldig annerledes enn den jeg er i nå, men følelsen sitter i enda og gjør meg selvfølgelig usikker på om jeg handler rett denne gangen.

Jeg lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre? Hvor mye skal jeg kreve av ham, hvor mye har jeg lov å kreve? Prøver å prate med han om det, få han til å åpne seg litt mer mht hva jeg kan gjøre for å øke tilliten hans til meg. Føler på en måte at jeg på en måte blir stillt til ansvar for alt vondt andre damer har gjort før meg!

Alle innspill mottas med takk!

(Hører med til historien at vi ikke er helt purunge og uerfarne - det hadde på en måte rettferdiggjort situasjonen litt. Jeg er 28 og han 35. Bare oss to, ingen barn fra tidligere forhold med i bildet.)

[Gjest Anonymous]

Gi han den tiden han trenger. Da mener jeg ikke flere år. Men litt tid. Slik at han kan venne seg til tanken og bli klar for det.

Ingen vist å haste om dere elsker hverandre og vet at det blir dere to?! eller??

[Gjest Anonymous]

Han burde vel fått mer enn nok tid nå på å bestemme seg for å flytte sammen. Siden han var så raskt ute med de forrige, burde han jo funnet ut til nå med deg om han vil satse på deg eller ikke.

Var det han som brøt ut av de forrige forholdene?

Jeg tror rett og slett ikke han vil dele resten av livet med deg, uansett virker det som han har det bra sånn han har det nå, "slippe" å ha noen innpå seg hele tiden.

[Gjest Gjest for nå]

Første gang var hun utro, andre gang var det psykisk ustabilhet med i bildet - hun bedrev en smule 'stalking light' etter bruddet som endte i en anmeldelse for trakassering. Jeg skjønner jo at hun nok er den store årsaken her men....håper jo at han greier å skille meg og min oppførsel fra henne???

Men ja, det var han som brøt ut av begge tidligere samboerskap.

[Gjest gjest1]

Kanskje han trenger litt mer tid. Snakk om å flytte sammen, stikk avgårde på ferie en uke sammen (vær bare dere). Kanskje han trenger å "venne" seg til tanken, å få tenke litt og fundere på det selv. Du har kanskje allerede tenkt på dette en stund, og er "klar" både psykisk og "fysisk". Han trenger nok denne samme prosessen, og nå som du har gjort ham oppmerksom på hva du vil, skal du nok se til at han mykner opp til tanken etterhvert.

Ønsker deg all lykke til!

[Gjest Anonymous]

Hvorfor har du det så travelt?

Og jeg tror vel neppe at du er i en posisjon hvor du kan kreve noe av han................Dette må komme naturlig for han også.

Selv hadde jeg hatt mine tvil om hva han egentlig ville........... :-?

Men det er nå heldigvis ikke mitt problem.

Ikke ha sånt hastverk, blir mitt råd her og nå!

[Mandy]

Jeg ville gitt han et halvt år til å forberede seg på.

Det kan føles veldig lenge, når du er klar for å flytte sammen NÅ, men når man har blitt veldig brent av tidligere erfaringer er det ikke bare å dytte dem unna.

Snakk med han, hør hva han tenker, når han selv mener tiden er inne, også kan du jo høre om han trives best med situasjonen dere er i nå.

Gjør han det, så sier det jo en god del..

[Gjest Tex]

Jeg skjønner at du kanskje har det litt travelt, kan være greit å bo sammen en stund før man får barn, og siden du ikke akkurat er så purung som du sier har man faktisk ikke ubergrenset tid lenger....

Sett deg ned og snakk med han, hvis han ikke har lyst etter 14 mnd kan det være greit å finne ut om han kanskje har lyst "snart" eller om han bare surrer...... Og om han bare surrer kan det være greit å finne det ut nå slik at du eventuellt har mulighet til å finne deg en annen partner som ønsker seg de sammen tingene i livet som du.

Lykke til :blunke:

[Gjest Gjest for nå]

Jeg tenker jo litt på det som du sier Tex... På et eller annet tidspunkt ønsker jeg meg barn, og jeg er av den oppfatning av at man bør ha vært sammen og bodd sammen en god stund før man setter barn til verden. Dersom jeg gir han tid for så å stå der om noen år, for så å smått om senn møte ny partner og ta hele greia om igjen....så er toget kjørt?!?!

Ja, jeg tenker på den biten også - men det er IKKE derfor jeg har 'dårlig tid' altså! Bare et av mange momenter liksom....

[Myrtle]

Du kan ikke "kreve" noe som helst av ham.

Dersom det er slik at dere ikke er enige i hvordan dere vil leve livet sammen, så er det kanskje ikke liv laga likevel?

Om det derimot faktisk er slik at han bare ikke ønsker å gå for fort frem igjen, så ville jeg respektert ønsket hans.

Hvis det ikke er noe du kan leve med - så er jo det en beslutning du må ta også.