Å flytta tilbake på bygda som singel 26-åring

[AnonymBruker]

Etter å ha studert seks år i forskjellige byer i Norge og i utlandet har jeg nå flyttet hjem til hjembygda for å jobbe. Selv om jeg i starten syntes det var deilig å komme hjem og følte at det var det rette å gjøre, merker jeg nå at jeg begynner å bli litt rastløs (og det til og med før jeg har begynt i den nye jobben). De aller fleste jeg kjenner her har både type/dame, hus, bil og noen også barn, og jeg begynner å føle meg litt ensom og utenfor, og merker at overgangen fra mitt gamle liv som student på farten er ganske stor. Selv om jeg bor rett utenfor en middels stor by og med kort avstand til flere store tettsteder føler jeg at sannsynligheten for å finne noen (både likesinnede, single venninner og en mann) er mye mindre her inn i feks. Oslo, siden de fleste på min alder allerede er i langvarige forhold. Jeg har ikke planer om å bli boende her resten av livet, og ser mest for meg at jeg kommer til å flytte igjen om 1-2 år, men hvordan skal jeg gjøre det beste ut av dette året? Er det noen som er eller har vært i samme situasjon? Og hva gjør/gjorde du i så fall for å trives?

[Meridian]

Jeg bor i Oslo, og syns det er bra å leve her om man er singel. Her er det like naturlig å være singel som å leve i forhold.

På bygdene og småstedene er det større sannsynlighet for at man allerede i 20-årene blir tidlig ferdig med utdannelse/kommer fort ut i jobb og sitter med partner, hus, barn, bil og alt det der.

Som singel ville jeg nok trivdes best i en større by, men for å få jobberfaring ville jeg holdt ut i 2-3 år på et mindre sted.

Jeg har noen venninner som bodde/bor på mindre steder for å få jobberfaring etter endt utdannelse. Noen syns det var fælt, mens andre bodde på et sted hvor det var mye å finne på som singel.

De av vennene mine som trivdes(fordi de visste at de bare skulle være der 1-2 år)trivdes kun fordi de hadde et bra fritidstilbud der du kunne gjør ting som engasjerte de eller de interesserte seg for.

[lagatita]

Jeg var i lik situasjon i fjor. Etter mange år i større byer i Norge og utlandet måtte jeg flytte hjem. Det var en veldig stor nedtur. De fleste vennene mine på hjemstedet er godt etablerte, det er også få folk som jeg ser på som spennende, og veldig få single menn. Jeg fant egentlig ikke min plass i hjembyen, og reiste hver helg til Oslo (2 timer med tog). Nå bor jeg i Oslo igjen, og er veldig glad for at jeg flyttet hit.

[@Maja]

Kjenner meg litt igjen i situasjonen din. Har prøvd å bu på eit par mindre stadar som singel i siste halvdel av tjueåra. Eg har i tillegg hatt den ekstra utfordringen at dette har vore nye plassar for meg, der eg måtte finne nye folk å bli kjent med.

Det er ingen tvil om at fleire på bygdene etablerer seg i tidlig alder. Du må nok venne deg til å vere sammen med etablerte og småbarnsforeldre like godt først som sist. Men det trenger ikkje vere verdens undergang dersom dåke klarer å samles om felles interesser. Og har du interesser som fjellturer og friluftsliv så ligger det jo vanligvis godt tilrette for å pleie disse i bygdenorge.

Vil også anbefale å ikkje vere meir enn nødvendig kresen på kva arrangement du er med på eller organisasjoner du blir med i. Kan vere ein grei måte å treffe spennende folk, og er uansett hyggeli å delta. Og så er det greit å leite litt blandt venners venner for å finne single venner. Ver gjerne ærlig med dine etablerte venninner om dette, kanskje dei kan tipse om kvar du kan treffe folk.