Besøkshjem =)

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har fått forespørsel om å bli besøkshjem for en 2åring, verdens søteste og herligste barn. Jeg har en god del kontakt med dette barnet gjennom deltidsjobben jeg har, og vi har en veldig god relasjon oss i mellom.

Det er snakk om en alenemor helt uten sosialt nettverk som trenger avlastning en helg i mnd.

Jeg kjenner på meg selv at dette er noe jeg virkelig kunne tenkt meg, samtidig som jeg er litt bekymret for hva eventuelt mor vil syns om meg, som singel student, på 22, med romvenninne og som bor like uten for sentrum av en stor by (mor og barn bor 30-40 min unna med bil). Jeg har en grei leilighet, stort soverom med plass til en reiseseng. Og masse aktiviteter jeg kan ta barnet med på i området. Jeg har foreldre som bor kort tid unna, som ofte passer tantebarn og barnebarn. Planen er at jeg kan sosialisere litt gjennom dem når barnet er skikkelig trygg på meg utenom situasjonen som han vanligvis er vant å se meg i.

Jeg VET jeg har kapasitet, og jeg bryr meg om barnet. Jeg har masse omsorg å gi men dette med livssituasjonen min gjør at jeg er usikker på å ta steget for å melde meg. Jeg er rett og slett bekymret over hva moren vil syns om meg som omsorgsgiver av barnet i livssituasjonen min. En barnefamile med kone og mann, ettersom han ikke har noe farsfigur ville vel vært ideelt.

Ikke noen direkte spørsmål her nei, bare lufting av tanker. Er det noe mer jeg burde tenke gjennom? Setter pris på alle tanker dere har rundt emnet! Spørsmålet kom ganske ut av det blå, og det haster litt å gi tilbakemelding. Å faktisk ta steget å bli besøkshjem for dette barnet er jo ganske stort, og ikke noe jeg tar lett på. Skal jeg si ja, må det jo være en langtidsforpliktelse.

[AnonymBruker]

Hør med moren, kanskje?

Flott at du engasjerer deg

[AnonymBruker]

Hva ville du tenkt som mor i en vanskelig situasjon om en jente på 22 som sier seg villig til å ha barnet ditt en helg i mnd?

Jeg er jo ute etter litt tips i hva mer jeg bør tenke gjennom, det er tross alt ganske nytt dette her gjerne høre om andres erfaringer.

[AnonymBruker]

Om det er barnevernet som har spurt deg tror jeg du skal være helt trygg på at du er egnet fra deres ståsted.

Du er nok forespurt fordi noen har sett at du har veldig god kontakt med barnet, og at dere er en god match.

Det at du ikke er voksen og etablert kan like gjerne være positivt, du skal jo ikke være fosterfamilie eller "reservefamilie" - men et pusterom for både barn og mor.

Men er romvenninnen din innstilt på dette? Hun blir jo på mange måter involvert og berørt - og det betyr nødvendigvis at hun ikke kan ha særlig besøk de helgene.

Det samme gjelder jo for deg - det vil bli til at du den helgen i måneden sosialiserer med din familie, ikke med venner(noe jeg jo skjønner du er veldig innstilt på allerede).

Er forøvrig familien din innstilt på besøk av dette barnet?

Tror det kan være en fin løsning jeg, dersom alle parter stiller seg positive.

[AnonymBruker]

Her er det flere ting som må tas med i betraktningen.

- Venninnen din. Hun må jo også være "med" på dette siden dere tross alt bor sammen. Selv om hun ikke har noe direkte ansvar for barnet så vil hun være en del av livet til barnet de helgene barnet er hos deg. Vil det fungere bra? Vil det være greit for henne at det er uaktuelt med fest osv de helgene?

- Trygghet. Husk at barnet er svært lite og trenger masse trygghet og ro også når h*n er hos deg. Særlig den første tida kan det være at barnet vil føle seg utrygg på den nye situasjonen. Selv om barnet trenger sosialisering og aktiviteter så må man også passe seg for å pøse på med for mange nye inntrykk. Barn trenger stimulans, men de kan også overstimuleres.

- Stabilitet. Hvordan ser livet ditt ut det nærmeste året eller to? Hvis du først skal bli besøkshjem så er det en fordel at det er en langsiktig ordning, at ikke barnet blir vant til deg og så skal du plutselig flytte eller gjøre noe helt annet om noen få måneder.

Har du blitt forespurt om å være besøkshjem? Eller er dette noe du tenker helt for deg selv?

Jeg ville som mor vært svært skeptisk og følt at det var en altfor ustabil situasjon med bokollektiv og det hele. Jeg ville følt litt på at det kanskje var litt "leke mor og barn"-motivasjon bak det (jeg sier ikke at du er sånn, men jeg ville tenkt at det var en mulighet) og ville helt klart foretrukket et mer voksent par.

Men hva moren i ditt tilfelle vil tenke vet jo ikke jeg. Eneste måten å finne ut av det på er vel å spørre? Men først av alt bør du kanskje snakke med barnevernet og få godkjenning som besøkshjem, om du ikke har det allerede. Jeg har for øvrig aldri hørt om noen i din situasjon som har vært besøkshjem og synes det høres litt rart ut, for å være helt ærlig.

[Gjest gjest]

Hvem er det du har blitt forespurt av? Siden du er redd hva moren vil tenke kan det jo ikke være henne?

Jeg syns det er rart at du blir forespurt med tanke på bosituasjonen din.

At du ikke har noen mann i huset trenger ikke være negativt. Jeg er selv besøkshjem for et barn på 4 år og jeg har et barn som er et par år eldre. Moren til gutten er alenemor 100%, samme er jeg;)

Du må godkjennes av barnevernet. Jeg som mor hadde ikke godkjent deg. Jeg har bodd i kollektiv selv under studietiden;)

[kissi]

Nå er det faktisk en forskjell på å bo i kollektiv og å dele leilighet med én til. Og jeg forsto det som at det var bosituasjonen din?

Jeg lurer også på hva romvenninnen din sier til dette. Om hun er forberedt på det er det ok.

Jeg var selv besøkshjem for et barn da jeg bodde som deg; i leilighet sammen med venninne. Venninna mi syntes dette var helt greit, og barnet hadde det kjempefint de helgene vi var sammen. Man kan være en minst like god omsorgsiver i din situasjon!

Men ja, hvem er det som har spurt deg om dette? Går det gjennom barnevernet?

[AnonymBruker]

Skal prøve å svare på alt her, uten å utlevere noen. Foretrekker å være så anonym som mulig

-Moren har spurt en jeg jobber med om hun hadde noen forslag til noen som kunne være godt egnet. Jeg ble spurt av denne damen. Hun ville gjerne anbefale meg til mor.

-Venninnen min: jeg har allerede snakket med henne om det er noe hun kunne tenke seg. Det er tross alt ikke barebare å ha en 2åring i hus. Det vet jeg meget godt Hun er altså positivt instilt. Dette er en veldig god venninne, og besøk har vi begge lite av. Det vil ikke være noe problem å begrense besøk i leiligheten her en gang i mnd.

-Jeg deler en 3roms leilighet med en venninne. Vi bor i et boligområde, ikke snakk om noe ustabilt studentkollektiv altså. Bare to gode venninner som deler leilighet.

-Trygghet: jeg er absolutt klar over at barnet trenger ro og tid til å bli trygg og vant med meg som omsorgsperson. Dette med overstimulans skal jeg absolutt tenke på. Om dette blir aktuelt, kan jeg tenke meg at det blir en del besøk før det er snakk om overnatting. Og når vi kommer så langt, så blir det rolige helger i begynnelsen.

-Familie: familien min er klar over situasjonen, og stiller gjerne opp. En i familien min ble opprinnelig spurt, men syns det var for mye å ta på seg med små barn i hus. H*n vil gjerne være en resurs for meg (snakk om leketid med barna deres ol) hvis jeg skulle ta på meg ansvaret.

-Stabilitet: Jeg kommer til å bli værende i byen, med samme studiene og bosted i minst 2 år til. Ingenting kommer til å endres før jeg kommer meg ut i skikkelig jobb etter fullført utdanning. Har også da planer om å bli værende i byen. Jeg ville ikke sagt ja til noe sånt som dette om jeg bare hadde planlagt å ta det på meg noen mnd.

Kissi: Kjekt å høre! Hvordan gikk det til at du endte opp som et besøkshjem?

[Mamma1]

Jeg hadde besøkshjem til datteren min, da hun var to. Jeg ville aldri valgt en singel jente. Ikke fordi du ikke er bra nok, men rett og slett fordi barn av alenemødre ofte har veldig liten kontakt med menn, jeg ville ha henne i en vanlig familie.

[kissi]

Ble spurt av familien til dette barnet, og godkjent av barnevernet.

Det høres jo ut som du har gode muligheter til å ta på deg dette, synes jeg

[Meg88]

Ut i fra hva du skriver og hvordan du formulerer deg, synes jeg du fremstår som en jordnær of flott jente. Det virker som du har tenkt nøye over dette, og jeg tror du vil utføre jobben glimrende. Dette med at du er singel får være opp til mor å bestemme.